DE BLÅ SIDENE
Svigerforeldrene mine bestemte alt, og mannen min sa ingenting
For Daniel og meg var det viktig å gi barna tydelige og trygge rammer. Dette visste mine svigerforeldrene så inderlig vel, men likevel gjorde de som de ville.
Daniels foreldre trodde at de var verdens beste foreldre, men sannheten var at de var manipulerende og slu. De styrte sønnene sine gjennom å gi dem dårlig samvittighet om de ikke gjorde som foreldrene ville. Dermed fikk de «lydige» barn som hadde vanskelig for å si sine foreldre imot – noe Daniel har problemer med den dag i dag.
«Mamma og pappa har jo bare oss», kan han finne på å si. Han påpeker at slekten deres er spredt utover, så hvis Daniel og broren hans for eksempel ikke kommer hjem til foreldrene til jul, så blir de sittende helt alene.
Jeg forsøker å si at de tross alt er voksne mennesker og må ta ansvar selv. Om de ikke vil feire alene, så kan de jo invitere venner eller naboer.
Noe slikt kunne hverken Daniel eller broren drømme om å si, så dermed er det opp gjennom årene blitt vår oppgave å arrangere store selskaper og feiringer for hele storfamilien, hver eneste jul og påske. Og på hver eneste familiesammenkomst slår det meg hvor opptatt mine svigerforeldre er av hele tiden å stå i sentrum.
La seg borti alt
Etter at vi fikk barn, ble situasjonen verre. Mine svigerforeldre la seg borti absolutt alt og visste bestandig best.
Daniel og jeg er helt samstemte i hvordan vi best skal oppdra barna, og fra første stund har vi lagt vekt på å gi dem tydelige, forutsigbare regler og trygge rammer.
Dersom de ønsket seg noe spesielt, oppfordret vi dem til å spare og til å hjelpe til med husarbeid og annet for å tjene seg opp penger. Vi ønsket å lære dem om pengers verdi og at de ikke bare kunne få alt de pekte på. Men dette var noe Daniels foreldre visste å utnytte.
De visste inderlig vel hvilke regler som gjaldt hjemme hos oss, men gjennom å bryte disse reglene, kunne de bli de «snille» besteforeldrene, mens jeg og Daniel fremsto som de «slemme» og «strenge» foreldrene.
Da sønnen vår var syv år gammel og ønsket seg en dataspillkonsoll, la vi en plan sammen med ham.
Han skulle tjene penger ved å gjøre visse oppgaver hjemme, og etter planen skulle det ta tre måneder å spare nok. Du verden, så ivrig han ble. Han gjøv løs med stor entusiasme og var kjempestolt over å se hvordan målet gradvis nærmet seg.
Så dukket brått mine svigerforeldre opp en dag. De hadde hørt at Daniel var så flink til å hjelpe til hjemme, så de ville overraske ham. De hadde kjøpt spillkonsollen til ham!
Les også (+) Mannen min bodde hos den andre kvinnen i ett år. Så gjorde hun det slutt
Blandede følelser
Selvfølgelig ble gutten glad, men jeg så at han slet med blandede følelser. Han hadde jobbet målrettet for noe, og så ble det ikke som avtalt.
Jeg ble så sint at jeg holdt på å sprekke, men bet det i meg. Men denne hendelsen fikk også Daniel til å våkne, og han var like opprørt som meg. Slik hadde de oppført seg helt siden barna ble født. De har gjort som de har lystet, uten å ta hensyn til våre regler, og de har gitt blaffen i våre innvendinger. Men nå fikk det være nok!
Vi pratet mye etter denne hendelsen, og Daniel ble mer bevisst på sitt eget forhold til foreldrene. Han forsto nå hvor styrt han og broren hadde vært.
Noen uker etter hendelsen med spillkonsollen, inviterte vi Daniels foreldre hjem til oss. Da sa vi fra til dem, sammen. Fra og med nå krevde vi at de skulle respektere våre regler i vårt hjem. For det er ikke akseptabelt at de skal underminere vår rolle som foreldre på denne måten.
De forsøkte å bagatellisere det hele, og i tiden som fulgte, forsøkte de ved et par tilfeller å overkjøre oss igjen.
Men da truet vi med å reise bort neste jul istedenfor å arrangere familiesammenkomst, om de ikke kunne respektere hvordan vi ønsket å ha det.
Visst ble de sure, og stemningen var ikke akkurat på topp mellom oss. Men vi sto på vårt, og etter hvert ble det bedre. Våre grenser ble til slutt den nye normalen, og siden har jeg fått et mye bedre forhold til mine svigerforeldre, med langt mindre irritasjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.