– Samboeren min har problemer med at jeg har tre barn fra før

Mor til tre

Min samboer har problemer med at jeg har tre barn fra før. Jeg mistet mannen min for fem år siden, og for to år siden flyttet jeg sammen med Bjørn.

Han har også vært gift, men har ingen barn. Vi er begge i begynnelsen av førtiårene, og jeg vil ikke ha flere barn. Dette synes Bjørn er vanskelig. Jeg forstår at han gjerne vil være far, og at han ikke har slike følelser for mine barn. Han synes de tar for stor plass, og har problemer med at han ikke kommer først i livet mitt.

Jeg prøver å inkludere ham så mye som mulig, men for ham er det ikke nok. Han sier rett ut at han trolig ikke klarer dette.

Jeg har snakket med en terapeut som hjalp meg veldig da jeg ble enke. Jeg har fått gode råd, men i magen min er det noe som sier: Dette går ikke. Den «stemmen» minner meg også om at jeg tross alt klarer meg godt alene.

Jeg er glad i min samboer, men de store, stormende følelsene har jeg ikke.

Hilsen Mutter

BJØRG SVARER: Kanskje det er dette han føler, at du ikke har de store, stormende følelsene for ham. De følelsene han gjerne skulle møtt hos deg. Og som han kanskje har for deg.

Det er aldri enkelt å flytte sammen, barn eller ikke. Han har ikke vært igjennom det du har vært. Dere har helt ulik bagasje og fortid. Han forstår også at det du og din mann opplevde, med tre felles barn og livet med dem, er spesielt. Det er følelser han ikke har kjent på, og som han ikke helt forstår storheten i. Men som han likevel gjerne skulle opplevd. Gjennom å få egne barn.

Hva om dere sammen søker hjelp? Eller klarer dere å snakke godt sammen? Her er det viktig å være ærlig. Du må akseptere det han føler, slik han må akseptere det du føler. Man kan ikke alltid stole på magefølelsen, den kan noen ganger lede oss galt av sted. Men man skal ikke ignorere den heller.

Jeg forstår at dette sliter på deg, og du skriver jo at han sliter også.

Når han sier rett ut at dette trolig ikke går, ville jeg tatt det på alvor. Det er vel ikke slikt man bare slenger ut av seg, men må være noe han virkelig føler. Kanskje tenker han vel så mye som deg på et brudd? Og kanskje er et brudd også det beste, siden dere har så ulikt utgangspunkt?

Les også (+) –Jeg ble syk av jobben og sjefen. Nå var det nok

Vrien, ny kjæreste

En kar i vennekretsen har fått seg ny kjæreste. Han virker veldig betatt og snakker ofte om hvor mye han beundrer henne. Problemet er at vi andre ikke er like begeistret. Overfor oss viser hun seg som selvopptatt, arrogant, kjølig og avvisende.

Hun har selv sagt at hun er lite interessert i andre mennesker, og gjør ingenting for at vi skal like henne.

Et vennepar som hadde med de to på ferie, fikk nesten ferien ødelagt av den dårlige stemningen hun skapte. Vi synes at kameraten vår ikke er helt seg selv sammen med henne. Han blir stille og lar henne dominere.

På den ene siden ønsker vi at han skal være lykkelig, men vi tror ikke at hun er bra for ham i det lange løp. Ingen av oss orker å omgås henne, i hvert fall ikke i helger og ferier. Men han forventer å bli invitert med sitt nye følge til alt som skjer i gjengen.

Det hører med til historien at han ikke inviterer til noe som helst, så vi kan ikke forvente at han selv skal legge til rette for at vi skal bli bedre kjent med henne eller begynne å se henne slik han gjør. Råd?

Hilsen frustrerte venner

BJØRG SVARER: Dette er en vrien situasjon med mange sider. Så her må jeg spørre og gjette. Du skriver at han selv aldri inviterer til noe som helst, og at han sammen med henne ikke er seg selv. Og at han blir stille og lar henne dominere. Jeg føler at dette henger sammen.

Kanskje det er slik han egentlig er, uten at dette har vært et synlig trekk ved ham? Er han litt tiltaksløs og fantasiløs når det gjelder egen innsats for dere andre og gjengfellesskapet? En som gjerne blir med og forventer å bli invitert, men som selv ikke tar initiativ? Da har han kanskje funnet en kvinne som passer ham helt utmerket? En som sier høyt at hun egentlig ikke er interessert i andre mennesker, men tydeligvis i ham?

Det smigrer ham sikkert umåtelig, og gleder ham også. Ved hennes side kan han jo fortsette å være en slags «free rider». Hun kommer kanskje heller ikke til å ta initiativ til å samle dere, hun er kanskje ikke typen til det. Men henger seg bare på om det skjer noe. Skulle de få færre invitasjoner, og ikke bli inkludert som før, har de jo noen å skylde på – nemlig alle dere!

Det er ikke å forvente at alle i en gruppe skal være like, og gruppen som helhet aksepterer sikkert det. Ellers hadde han ikke vært del av den. Ja, ingen av dere, faktisk, for ingen av oss er jo prikk like, hverken inni eller utenpå. Men at noe halter, viser seg spesielt når det kommer nye inn. Som nye partnere eller også når noen blir borte fra fellesskapet. Da må liksom alt omorganiseres og settes sammen på nytt.

Jeg skjønner godt at dere gjerne vil ha tilbake den han var før denne partneren kom inn. Dere er bekymret for ham og lurer på om dette vil vare. Men saken er jo at hun er der. Og der vil hun forbli så lenge han er begeistret for henne. Hun kan bli et evigvarende innslag i gjengen.

Vil dere ha ham med, må dere nok ta med henne også. Det kan hende at dere aldri ser henne slik han gjør, uansett hvor mye dere strever. Hun kan jo også trekke ham vekk fra dere hvis hun merker uvilje hos dere.

Det er ikke lett å komme inn i en etablert gjeng av venner som har delt mye over lang tid. Det er vanskelig å «knekke koden». Da er det lett å ta frem sin dominerende side og si at man ikke er så interessert i andre. Det kan være noe hun sier for å beskytte seg selv – eller noe hun mener.

Så alt i alt synes jeg ikke at dere skal mase mer med det, men la tiden avgjøre. Det er vondt når gjenger må omorganiseres og «forstyrres» av nye medlemmer, men trøsten er at dette vil løse seg etter hvert. Vær den flotte gjengen dere er, gjør som dere pleier.

Hun er inne i varmen i egenskap av hans partner. Da får hun selv finne sin rolle og sin tilhørighet – eller trekke seg vekk. Det har skjedd før. Så kan dere like godt unngå å ha henne for tett innpå. Spør ham eller henne om det. Det er fint å være ærlig og si at dere gjerne vil bli kjent, men at det tar tid, og at begge parter må gjøre en innsats. Dermed får de også en ball i fanget som de er nødt til å tenke over. Samværet er ikke bare opp til dere, men til de to også.

Les også (+) Min sønns nye kjæreste var hans 12 år eldre lærer fra videregående

Lese slik dritt

Jeg har en samboer som er svært bevandret innen litteraturen, og det er veldig hyggelig. Vi leser mye begge to, både det som kalles «høyverdig litteratur» – et begrep han bruker ofte, men ikke jeg – og litt lettere bøker.

Jeg koser meg med ukeblader, serielitteratur og det han kaller «dritt», altså bøker skrevet for kvinner. Han er spesielt opptatt av det. Han skjønner ikke at jeg gidder lese noe slikt. Selv må han ha med seg tegneseriene i avisene hver dag og kan lese gamle Tarzan-bøker.

Jeg kaller ikke det «dritt», men høyverdig er det jo ikke. Jeg blir såret av dette. Hvorfor kan jeg ikke få lese det jeg vil lese, i fred for ham? Jeg plager jo ikke ham.

Men han må liksom hakke på det jeg liker. Det gjelder faktisk på de fleste områder, du kjenner kanskje typen? Han skal alltid ha rett, og det han mener, skal gjelde for meg også!

Hilsen Elisa

BJØRG SVARER: Slik skal det da ikke være, men jeg tror at dere må bli enige om å være uenige. Det som er flott for én, kan være kjedelig for en annen, eller ikke til å forstå. Det gjelder det meste i livet. Bare tenk hvilke diskusjoner som foregår over favorittlag på fotballbanen eller bilmerker.

Jeg kjenner en familie som stadig krangler om poteter. Majoriteten vil ha pasta i en eller annen form, men så er det én som sverger til poteter. Hver dag, til omtrent alt mulig. Og hvorfor ikke?

Vi må jo få lov å ha ulike preferanser, like det vi liker. Du trenger ikke lese hverken tegneserier eller Tarzan-bøker, han trenger ikke å lese ukeblader eller serie-litteratur. Han trenger ikke like det heller, eller forstå hvorfor du er så glad i det. Det du liker er med på å gjøre deg til den du er. Det samme gjelder for ham. Ta en prat med ham, og be ham akseptere det du leser. Fortell ham at det sårer deg når han kommer med nedsettende kommentarer.

Siden dette ikke bare gjelder bøker, får du konfrontere ham med det du føler at han presser deg til, nemlig å skulle mene og like det samme som han gjør.

Det fantastiske er jo at det utgis bøker for alle. Det samme gjelder for alt mulig annet også. Han vet hva han liker, du vet hva du liker, og leseglede skal verdsettes, uansett hva vi leser! Du kan lese på papir, på brett eller høre på øret. Man trenger ikke lese hverandres bøker. Man kan simpelthen nyte sin egen leseopplevelse i fred og ro. Det synes jeg faktisk er en rettighet!

Bjørg Larsen Rygh er journalist og forfatter. Gjennom flere tiår har hun svart leserne i Norsk Ukeblad og gitt velmenende råd og hjelp rundt lives mange store og små spørsmål.

Les flere saker: Lesernes historier | Erotiske Noveller