Jeg var så forelsket. En betroelse fra hans søster endret alt

Min historie går en del år tilbake i tid. Jeg var en ung, barnløs og singel kvinne på 25 år. Gjennom en kontaktannonse kom jeg i kontakt med en mann fra en annen kant av landet. Vi begynte å skrive og ringe til hverandre.

Han virket så flott og spennende at jeg sa ja til å møte ham etter noen uker.

Terje var ungkar og en del år eldre enn meg. Han hadde et barn fra et tidligere forhold, men hadde ikke vært gift. Jeg likte at det var slik, for ingen av oss hadde med oss noen opprivende historie om en vond skilsmisse, slik mange på vår alder hadde.

Med en gang jeg møtte blikket og hadde håndhilst på ham, visste jeg at det kom til å bli noe mellom oss.

– Jeg sniker meg til en klem. Etter så mange fine samtaler føler jeg at jeg kjenner deg, sa han mildt.

Ble kjærester

Jeg husker alt som om det var i går. Vi hadde begge kjørt 15 mil og var på nøytral grunn da vi sto overfor hverandre første gang. Jeg hadde sett bilder av ham og visste at han var kjekk og velbygd. I virkeligheten var han enda flottere. For jeg oppdaget at han hadde en kledelig blanding av sjarm og forsiktighet.

Han slengte ingen arm rundt skulderen min da vi ruslet mot en kafé. Nei, i stedet snakket han om løst og fast, men han bar den lille kofferten min.

Vi hadde bestilt hvert vår rom på et hotell. Den første natten ga han meg et godnattkyss, og vi gikk hver til vårt. Jeg lå og lengtet etter ham i sengen og klarte ikke å sove den natten.

Da det banket på døren min neste morgen, sto verdens fineste mann utenfor i treningsklær. Han spurte om jeg var klar. Jeg nærmest spratt inn i joggeskoene, og vi la i vei.

Den helgen ble vi kjærester. Vi snakket om alle turene og opplevelsene vi skulle få sammen. I det fjerne så jeg evig kjærlighet. Aldri før hadde hjertet mitt banket så hardt for en mann. Jeg var inderlig forelsket.

Vennene mine og familien var glad på mine vegne. Men de var også flinke til å minne om at Terje og jeg ikke kjente hverandre veldig godt ennå.

– Det kan jo være gode grunner til at han er ungkar og ikke har vært gift, mente en venninne.

Jeg lo av det.

– Hva med meg, da? Er det noe galt med meg fordi jeg ikke tidligere har bodd sammen med en mann? sa jeg.

Hun ristet på hodet og sa at det selvfølgelig kunne være tilfeldigheter også.

Jeg fikk en kjæreste som bodde 30 mil unna meg, og det betydde at vi stort sett bare var sammen i helgene. Terje var far til en jente på 12 år, men han så henne ikke ofte.

Han sa at hun var et resultat av et flyktig forhold. Han hadde ikke vært ordentlig sammen med mammaen. Han innrømmet at da hun fikk barn, var han hverken moden nok eller glad nok i henne til å følge opp barnet.

At han hadde hatt noen kjærester, forsto jeg intuitivt. Men jeg spurte ikke om hans tidligere kjærlighetsliv. I stedet fokuserte jeg på oss.

Møtet med familien

To måneder etter at vi ble kjærester, inviterte han meg på en syv dagers fjelltur. Vi skulle vandre og ligge i telt, lage mat på bål og se på stjernehimmelen. Ingen hadde noensinne tatt meg med på noe slikt, og jeg var henrykt.

Ennå i dag tenker jeg på den ferieuken som den vakreste jeg har hatt. Terje var fantastisk. Vi fisket ørret som han stekte på bål, og han laget en gapahuk som vi sov under. Kroppen min sto i brann. Vi badet nakne i fjellvann, og han virket like euforisk som meg.

Ting begynte å bli alvorlig mellom oss, følte jeg. Men når jeg snakket om at en av oss kanskje kunne flytte til den andre, ble han litt fjern.

– Men jeg skal invitere deg på min families årlige sommerfest, sa han.

Denne invitasjonen ble for meg en bekreftelse på at han ville satse på meg.

Jeg hadde pyntet meg og var nervøs da jeg for første gang skulle møte foreldrene hans. Og søsknene, som alle var gift og hadde barn. Men jeg er en type som lett kommer i kontakt med mennesker, så jeg trodde at det kom til å gå bra.

Det ble en merkelig kveld. Alle hilste høflig på meg, men for øvrig følte jeg at de unngikk meg og helst ikke ville snakke med meg. Hvis jeg tok initiativ ved å si noe hyggelig, svarte de kort, for så å unnskylde seg med at de måtte ett eller annet.

Jeg følte veldig sterkt at noe var galt. Det var som om de hadde hørt noe om meg som gjorde dem skeptisk. Men jeg kom jo fra en annen by, og vi hadde ingen felles kjente, så det kunne ikke være det heller.

– Ikke heng deg opp i det. Det er deg og meg dette handler om, sa Terje da jeg nevnte situasjonen for ham.

Men jeg klarte ikke helt å la være å tenke på det.

Neste gang jeg møtte søsteren hans, tok jeg mot til meg. Da vi to var alene i et rom, spurte jeg:

– Hvorfor vil dere ikke bli kjent med meg?

Da kom forklaringen.

– Jeg har en bror som hvert år tar med en ny kjæreste til familieselskapet. Han er forelsket i forelskelsen og evner ikke å elske eller få noe til å vare. Vi er lei av å bli glad i damer som forsvinner ut av livet vårt etter 10 måneder, sa hun direkte.

Jeg ble paff.

– Hvert år? hørte jeg meg selv si.

– Hvert år! Om noen måneder er du ute, bekreftet hun.

Les også (+): Min søster hadde kuttet meg ut for lenge siden. Så kom arveoppgjøret

Lyttet til fornuften

Vi hadde bare holdt sammen i seks måneder da jeg fikk høre Terjes historie. Han var fremdeles betatt av meg, men jeg begynte å bli skeptisk.

Magefølelsen min sa at jeg måtte komme meg bort før jeg ble enda mer glad i ham. Jeg avsluttet forholdet og lurte i lang tid på om jeg gjorde det riktige. Følelsene mine sa én ting og fornuften noe annet.

I dag er jeg glad jeg lyttet til fornuften.

Det har seg nemlig slik at jeg møtte ham tilfeldig på gaten for noen uker siden. Han var fremdeles kjekk og hyggelig og ga meg straks en klem. Jeg spurte hvordan livet hans var.

Han sa at han akkurat hadde fått en ny kjæreste og var forelsket. Han, som nå har passert 50 år, snakket som om han var adskillig yngre. Jeg spurte om han aldri hadde giftet seg. Han sa at han aldri hadde taklet det når forelskelse går over i hverdager og «kvinnemas». Akkurat, tenkte jeg, og en lettelse bredte seg ut i kroppen min.

Jeg var så heldig å møte mannen jeg i dag er gift med, bare ett år etter at jeg avsluttet forholdet til Terje. Vi har to flotte barn sammen, og livet mitt siden har vært akkurat så trygt, godt og forutsigbart som jeg ønsker det.

Nå ser jeg på tiden med ustabile Terje som et vakkert lite eventyr med en bismak. Jeg er glad søsteren hans turte å være ærlig overfor meg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle