DE BLÅ SIDENE
På skolen var jeg den stille jenta som aldri ytret et ord – sommerferien endret alt
Jeg grudde meg til å tilbringe flere uker hos en tante og onkel som jeg knapt kjente. Men så skjedde det noe.
I forrige uke gikk min kjære tante Marit bort, tre år etter onkel Bjarne. Ved å skrive denne historien om mine fantastiske sommerferier på Sørlandet, ønsker jeg å hedre disse omsorgsfulle slektningene mine.
Jeg var en spedbygd og litt forsagt jente som vokste opp i en by på Vestlandet. Mor og far var fast bestemt på at jeg ikke skulle skille meg ut fra de andre barna i nabolaget når det kom til klær, leketøy og andre materielle ting.
Det de glemte, var nok å hjelpe til med å få meg i aktivitet.
Jeg ble sikkert oppfordret til å gå ut og leke med de andre barna i nabolaget, men når jeg heller ville sitte alene på rommet og lese bøker, var dette helt greit for dem.
Jeg leste stabel på stabel med bøker og levde meg inn i bøkenes fantasiverden. I møte med nye mennesker ble jeg forknytt og gjemte meg helst bak foreldrene mine.
På skolen ble jeg den stille jenta som aldri ytret et ord i timene og som helst holdt seg for seg selv i friminuttene. Jeg ønsket ikke å være med på leken, enten det var snakk om fotball eller å hoppe tau.
Jeg hadde liten eller ingen erfaring med den slags aktiviteter hjemmefra, så jeg var redd for ikke å mestre det. Jeg var i det hele tatt ikke komfortabel med å omgås jevnaldrende barn.
Etter å ha kommet meg gjennom første skoleår, sto sommerferien for tur. Dette året hadde mor avtalt at jeg skulle tilbringe noen ferieuker hos tante Marit på Sørlandet.
Jeg gruet meg til å være flere uker sammen med slektninger jeg tidligere kun hadde møtt sporadisk i familieselskaper. Jeg husker at bussturen til den lille bygda virket uendelig lang og at nervøsiteten nesten tok overhånd.
Mismotet ble imidlertid raskt erstattet av glede. Min jevngamle kusine Siri og jeg fant hverandre med en gang, og vi tilbrakte lange dager ute i naturen. Både tante Marit og onkel Bjarne var aktivt med i leken når det var naturlig. De lærte meg å klatre i trær, hoppe tau og kaste ball.
Sammen gikk vi lange turer i skog og mark. Noen fisketurer ble det også tid til, da med onkel Bjarne ved roret. Men da onkel ville lære meg å sløye fisk, ble det litt for voldsomt for meg. I stedet lærte han meg mye annet i løpet av disse sommerukene, blant annet navn på ulike markblomster, trær og fugler.
Også tante bidro med sin kunnskap og tålmodighet. Hun lot oss barna ta del i matlagingen, noe jeg ikke var vant til hjemmefra. Vi barna fikk ta del i tilberedning av middagen – som for øvrig ofte besto av fisk som onkel hadde fisket selv – så vel som baking av gjærbakst.
Lukten av hjemmebakte kanelboller er noe som selv i dag fører tankene mine tilbake til bekymringsfrie sommeruker på Sørlandet. Det er deilige minner.
De lune sommerkveldene ble brukt til å diskutere dagens hendelser over tantes fantastiske, hjemmelagede mat. Ikke minst husker jeg pannekakene med blåbærsyltetøy. Blåbærene hadde vi barna selvsagt blitt sendt ut for å plukke. Det var en sommer uten regn, slik jeg husket det!
Les også (+) Han var drømmemannen og jeg sendte ham mer og mer penger. Det burde jeg aldri ha gjort
Så meg som jeg var
Da ferien tok slutt, var jeg blitt tryggere på meg selv.
Opplevelsene ute i naturen sammen med personer som virkelig hadde omsorg for meg og så meg som den usikre jenta jeg var, utgjorde en stor forskjell for meg.
I løpet av ferieukene hadde jeg forstått at det fantes en plass til meg i den virkelige verden, ikke bare i bøkenes fantasiverden. Tilbake på skolebenken klarte jeg å ta med meg mine nye erfaringer.
De to hadde sett meg og snakket med meg, og borte var den voldsomme sjenansen og usikkerheten.
Jeg ble mye modigere den sommeren.
Gradvis begynte jeg å ta litt initiativ overfor de andre barna, og jeg turte å være med på leken i friminuttene. Tante og onkel hadde gitt meg mestringsfølelse gjennom sin tilstedeværelse og oppmuntring.
Sommerferie på Sørlandet ble etter dette fast tradisjon og et høydepunkt jeg så frem til hele året. Og hvert år kom jeg tilbake til hjembyen med økt selvtillit og trygghet. Tante og onkel ga meg lærdom for livet!
Som tenåring mistet jeg litt av den nære kontakten med tante og onkel, det var så mye annet som var viktigere enn å reise for å besøke dem. Skole, venner og ulike fritidsaktiviteter opptok det meste av tiden.
Da ungdomstiden var over, kjente jeg imidlertid på savnet, og tok igjen hyppige turer for å besøke dem.
Etter hvert som de ble eldre, var det min tur til å hjelpe til med det jeg kunne bidra med for å gjøre deres hverdag litt enklere, som storhandel og hagestell. Igjen hadde vi lange og gode samtaler om livet.
Tenk så mye voksne kan bety i et barns liv!
Takk, kjære tante og onkel for at dere så meg som den jeg var, og ga meg trygghet og tro på meg selv. Jeg kommer aldri til å glemme dere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
