leserne forteller
Min stedatter ødela forholdet vårt. Så skjedde det utrolige og totalt overraskende
Min stedatter Nora var sykelig sjalu, men mannen min gjorde ingenting for å stoppe henne. Etter at jeg hadde flyttet ut, fikk jeg et overraskende brev i posten.
To sjeler med broket livserfaring, masse bagasje og hver sine barn ble forent da Tomas og jeg møttes for mange år siden.
Mens mine to barn var blitt voksne og hadde flyttet hjemmefra, hadde han en liten datter som fremdeles bodde hjemme. Siden jeg er glad i barn og pleier å få et godt forhold til dem, så jeg ikke på dette som et problem.
Egentlig har jeg for lengst lagt bak meg det som skjedde den gangen, men da min ene datter kom gråtkvalt og fortalte om sin stesønn, kom alt opp igjen. «Han jobber mot meg i ett og alt», sa hun. Jeg forsto så inderlig godt hva hun snakket om.
Mitt liv snudde da jeg ble kjæresten til Tomas, bare to uker etter at jeg feiret min 40-årsdag. Jeg, som hadde fått barn tidlig, hadde gjort meg ferdig med omsorgsoppgavene, mens han, som hadde begynt sent, var midt oppi sine.
Han hadde delt daglig omsorg for Nora, som var hans eneste og høyst etterlengtede barn, skapt gjennom prøverørsbehandling.
Når jeg tenker tilbake, står det helt klart for meg hva jeg falt for ved ham. I mange år hadde jeg vært gift med en mann som ikke tok nevneverdig del i familielivet. Min nye kjæreste var helt motsatt: Han var interessert i sine nærmeste og fremsto som varm, tilstedeværende og interessert i de nære ting.
Han var pålitelig, utstrålte trygghet og rørte meg gjennom sine nydelige beskrivelser av datteren. «Tenk å ha en slik pappa», tenkte jeg, og følte meg varm om hjertet.
Vi brukte god tid på å bli kjent, og etter et halvt år, var vi enige om at dagen var kommet: Jeg skulle møte Nora. Jeg visste at hun var kvikk, morsom og utadvendt, en ordentlig spilloppjente, og det slo meg ikke engang at det kunne gå galt. Jeg var jo kjent for å være flink med barn. Alle slags barn!
I begynnelsen var hun nysgjerrig på meg, og hun snakket til meg på en hyggelig måte.
Jeg overlot initiativet til kontakt til henne, for ikke å trenge meg på. Tidlig merket jeg at hun hadde en svært tett kontakt med pappaen. Hun var tolv år, men ville fremdeles sitte på fanget, hvilket han lot henne gjøre.
Hun tok ham i hånden når vi gikk på tur og brøt inn i våre samtaler hvis vi satt og snakket sammen som voksne. «Hei du, nå snakket vi», sa han, men lot henne likevel fremføre sine budskap og beslaglegge hans tid. Jeg satt stille og ventet.
De ukene da Tomas og jeg var alene sammen, var magiske. Da var det oss to, og jeg merket at det betydde like mye for ham som for meg. «Vil du flytte sammen med meg?», spurte han en dag.
Vi hadde vært kjærester i ett år og det føltes naturlig å gå ett steg videre. Sammen fant vi ut hvor mye bedre økonomi vi kom til å få om vi slo oss sammen.
«Vi er jo sammen uansett», sa han.
Mine barn syntes det var en strålende idé og bifalt avgjørelsen. Selv om jeg hadde sett ting som fikk varselklokkene til å ringe når jeg tenkte på datteren hans, bekymret jeg meg ikke. Jeg hadde tro på at ting ville gå seg til.
Les også (+) – Vi kjøpte hytte sammen. Det ble mine og dine barn: Et mareritt!
Datteren hans nektet å akseptere meg..
I dag ser jeg at jeg var totalt uforberedt på hva som kan bo i en tenåringsjente. Nora så på meg som en inntrenger og konkurrent, og dette kom til uttrykk så snart jeg hadde flyttet inn.
Jeg bestemte meg for å se gjennom fingrene med hennes nedlatende og dårlige holdning til meg og møtte henne med et smil, nærmest hele tiden.
Jeg lot som om alt gikk bra og tenkte at hun ikke skulle vinne over meg, men hun viste seg å være utholdende. Bonusdatteren min innyndet seg hos pappaen og stengte meg ute. Når jeg snakket med ham om hennes sjalusi, sa han at han skulle snakke med henne, men om han gjorde det, så hjalp det ikke.
«Du bestemmer ikke over meg», sa hun, hvis jeg ba henne om å rydde opp klærne hun hadde slengt rundt i stuen. Eller hun sa: «Dette er pappas og mitt hjem, ikke bry deg!»
Jeg hadde ikke kjøpt meg inn i huset og følte at jeg ikke kunne motargumentere. Jeg bare sa: «Men jeg bor også her og er voksen. Ergo må jeg få bestemme litt, jeg også!»
Igjen: De ukene da vi var alene, hadde Tomas og jeg det så fint som det er mulig å ha det. Vi var som forelskede tenåringer og gikk hånd i hånd overalt. Han lagde gode middager til meg, tappet i badevann til jeg kom hjem fra joggetur og masserte meg på ryggen før vi la oss.
Når han ikke var far, nøt jeg å leve.
I samme øyeblikk som Nora kom inn, endret alt seg. Da var hans blikk vendt mot henne. Det var viktig for ham at hun ble den viktigste i den tilmålte tiden han hadde som far, og det forsto jeg.
Det var mine skjulte stunder med henne, som ble det største problemet. Hun var utspekulert og ondskapsfull.
«Mamma er ikke så grå i håret som deg». «Når mamma og pappa var gift, pleide pappa å komme med blomster». «Pappa var så lei seg at han gråt da han og mamma ble skilt».
Slike ting fikk jeg høre av den unge og meget infame jenta i huset. Hun kritiserte måten jeg kledde meg på og sådde tvil om sin fars kjærlighet til meg.
I dag vet jeg at hun var grenseløst sjalu. Jeg ble en trussel i relasjonen hun hadde til pappaen. Hun ønsket meg bort for å ha ham for seg selv.
Les også: (+) Pappa inviterte meg i bryllupet sitt. Jeg fikk sjokk da jeg så bruden
Unnskyldning fra uventet hold
Til slutt ble det for mye for meg. Tomas var på et jobbmøte en kveld og den femtenårige bonusdatteren min sa at hun ønsket meg dit pepperen grodde. Jeg, som hadde bakt en kake til hennes venninnelag, følte meg så tråkket på at jeg begynte å gråte. «Bare gråt, du er så patetisk», sa hun og trampet ut.
Uken etter avsluttet jeg forholdet til en mann jeg forgudet og elsket. Han falt helt sammen, men det hjalp ikke. «Du kunne ha satt henne på plass i større grad. Du har latt henne tråkke på meg i to år og nå orker jeg ikke mer», gjorde jeg klart.
Det var med sorg at jeg pakket tingene mine og flyttet midlertidig inn hos søsteren min og hennes mann. Samtidig følte jeg en slags lettelse. Å bli sjikanert og føle seg uvelkommen annenhver uke i to år, hadde tatt mer på enn jeg hadde klart å innrømme overfor meg selv.
Jeg trodde at det var over for alltid. Jeg var sikker på at ingen ting i verden ville kunne føre Tomas og meg sammen igjen. Bare tanken på å tilbringe tid med datteren hans, gjorde meg opprørt og kvalm.
I stille stunder tok jeg meg i å tenke at alt hadde vært lettere og bedre om hun ikke hadde fantes.
Så skjedde det utrolige og totalt overraskende. Et håndskrevet brev ramlet ned i postkassen min seks måneder etter at jeg flyttet. Det var fra Nora, og det var en helt annen tone i det hun skrev enn hvordan jeg husket henne.
«Kjære Guro, jeg er så lei meg, og pappa er enda mer lei seg. Jeg angrer på at jeg var så frekk mot deg. Egentlig liker jeg deg godt. Pappa har vært trist siden du dro. Tror du at du kan komme hjem igjen? Jeg lover å oppføre meg. Klem fra N.».
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, så det ble en miks. Da jeg viste brevet til søsteren min, reagerte hun på samme måte. «Jøss, det må jeg si, kanskje har hun endelig blitt voksen», sa hun.
Jeg tok en samtale med Tomas og vi holdt rundt hverandre. Det føltes like riktig som da vi var sammen. Og så ble vi et par igjen.
Etter det, har Nora og jeg vært venner. Hun er blitt voksen og sier at hun ennå føler seg skamfull når hun tenker på hvordan hun oppførte seg.
Nå har min ene datter en stesønn som utfordrer henne. Jeg har i grunnen ikke så mange gode råd å gi, annet enn å få faren med på sette grenser. Barna skal ikke få bestemme kjærlighetslivet til sine foreldre. Og det er til og med min bonusdatter enig i.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
