Han var drømmemannen. Da vi fikk barn, forandret han seg totalt

23 år var jeg da jeg møtte Tor. Han var ti år eldre og fremsto som en verdensvant mann.

Jeg lot meg sjarmere allerede den første kvelden på byen, ikke minst gjorde det inntrykk at han kjøpte champagne for å feire at han hadde truffet akkurat meg. Han var morsom og livlig, og jeg lo veldig mye.

Tor er høy, mørk og kjekk. Han har glimt i øyet når det er noe han vil oppnå, slik som den kvelden han hadde bestemt seg for at det var meg han ville ha.

Jeg følte meg beæret. Alle komplimentene var som søt musikk i ørene mine, og jeg var overlykkelig da han ville treffe meg igjen.

I begynn­elsen lengtet jeg etter ham bare han var borte fra meg i en time. Jeg var fullstendig betatt og overbevist om at dette var mannen i mitt liv.

Og ikke minst var jeg overbevist om at jeg var kvinnen i hans liv. Det viste han jo tydelig.

Jeg flyttet inn hos Tor etter bare et par måneder. Han hadde et flott hus, og jeg syntes det var stort å bo sammen med ham der.

Tor drev et lite eiendomsfirma og solgte biler på si. Han tjente godt og likte å vise meg det. Derfor spanderte han mye i begynnelsen, men aldri uten å fortelle hvor mye det kostet.

– Jeg nevner prisen, for jeg vil du skal vite hvor mye du er verd for meg, pleide han å si.

At han hadde to samboerskap bak seg og et barn med hver av kvinnene, brydde jeg meg ikke om. Jeg trodde på alt han sa, og svelget glatt at de to kvinnene hadde vært gale og hysteriske.

– Jeg valgte feil begge gangene. De utga seg for å være noe annet enn det som var deres egentlige og lite sympatiske jeg, sa han om mødrene til barna sine.

Jeg burde vel blitt skeptisk alle­rede da, men jeg var blind av forelskelse.

Les også (+): Naboen sa at mannen min hadde damebesøk. En dag lot jeg som om jeg skulle på jobb da jeg hadde fri

Redsel

Sønnene sine hadde han regelmessig hos seg. To kjekke gutter på seks og ni år. Tor var en streng far, samtidig som han var raus med det materielle.

Guttene manglet ingenting. I dag ser jeg at det jeg den gang tolket som respekt og god kontakt, heller var redsel fra guttenes side.

Jeg ble gravid etter kort tid. Tor ønsket seg et barn til. Med akkurat meg.

– Hvorfor vente? Vi er jo som skapt for hver­andre, sa han gang på gang.

Jeg var helt enig. Jeg hadde jo funnet drømmemannen. Familien min var like over­bevist, de likte Tor, og han sjarmerte dem i senk.

Tor dullet med meg gjennom hele svangerskapet. Jeg hadde liten kontakt med familie og venner i den tiden, Tor sørget for at vi to hadde et aktivt og behagelig liv.

Vi var ofte ute og spiste. Jeg ble også med ham for å selge biler om kveldene. Jeg var smigret over at han så gjerne ville ha meg med på sine aktiviteter.

Ellers var vi hjemme og koste oss. Leide en god film og slappet av, bare vi to …

Venner og familie reagerte på dette, for vanligvis er jeg sosial.

– Vi har det ganske hektisk, Tor liker å ha meg med på ting som har å gjøre med jobben hans, forklarte jeg litt stolt til mor.

Jeg husker at mor så litt såret ut.

– Du trenger vel også å være sammen med mennesker du er glad i. For du er vel glad i flere enn Tor? spurte mor.

Jeg ble litt skamfull og forvirret. Jeg tror mor den gang forsiktig forsøkte å advare meg, men fremdeles var jeg blind av forelskelse.

Jeg så aldri signalene mens jeg var gravid. Jeg var forelsket i en mann som jeg følte begjærte meg og elsket meg høyere enn jeg noen gang hadde opplevd.

Det var etter at Erika ble født at ting endret seg. Tor viste liten interesse for babyen. Dette forvirret og forskrekket meg. Det var jo han som så veldig gjerne ville ha barn så snart.

Han viste avsky når jeg ammet, og demonstrerte ved å flytte ut av soverommet. Han hadde heller ikke tålmodighet til å leke eller kose med den lille jenta vår, slik jeg forestilte meg at alle foreldre automatisk gjør.

Jeg skjønte etter hvert at han rett og slett var sjalu på sin egen datter fordi hun tok for mye av min oppmerksomhet.

Mer sjalu ble han da jeg gjorde avtaler med venner og familie. Nå kom Tors sanne ansikt frem. Han likte ikke at jeg hadde kontakt med dem, og han begynte å nekte meg å møte vennene mine.

Jeg fikk høre hvor dumme de var, at de ikke var mennesker han ønsket skulle være i livet vårt og dermed få innflytelse over datteren vår.

Jeg trosset ham, og dermed kom kontrollbehovet hans enda sterkere frem. Tor forlangte å få vite alt jeg hadde gjort og skulle gjøre, slik fikk han kontroll over hverdagen min.

Jeg torde ikke annet enn å avgi full rapport over dagene mine, selv om jeg av og til løy for å dekke over at jeg hadde møtt vennene mine.

Jeg ble utrygg og gikk i stadig frykt for å fremkalle sinnet hans. Han tråkket på meg, kalte meg løgner og sa gang på gang at jeg ikke var til å stole på.

Mens han var på jobb, ringte han meg hele tiden. Han sjekket speedometeret på bilen min for å se om jeg snakket sant om hvor jeg hadde kjørt.

Han kontrollerte avstandene hvis han var i tvil om noe. Og skulle jeg kjøre til en annen by eller gjøre ærender som lå utenfor sentrum, var han på tråden. Han snakket med meg på telefonen hele veien for å ha den hele og fulle kontrollen.

Jeg fortalte alt

Jeg prøvde å skjule hvordan jeg hadde det, men kiloene raste av, og foreldrene mine reagerte. Jeg ville ikke innrømme at jeg mistrivdes, kunne ikke fortelle hvordan Tor behandlet meg.

Det var for flaut. Vennene mine trakk seg unna. De hadde fått telefoner fra Tor om å holde seg borte og at de ikke var velkomne hjemme hos oss. Men ingen fortalte dette til meg.

Det var mamma som til slutt grep fatt i situasjonen. Jeg satt og gråt med rødsprengte øyne da hun kom på besøk en formiddag. Kvelden før hadde Tor vært rasende. Beskyldningene hadde haglet.

Han påsto at jeg hadde en elsker, han kjeftet for at jeg ikke vasket bedre, var sint fordi jeg ikke hadde klippet plenen, jeg som gikk hjemme hele dagen.

– Du bruker tiden til helt andre ting enn til familiens beste. Jeg forstår at det er en annen mann inne i bildet, skrek han.

Dette skulle han finne ut av, og jeg hadde bare å holde meg hjemme. Og før mamma kom, hadde han ringt et dusin ganger for å sjekke hva jeg drev med og at jeg virkelig holdt meg hjemme som han hadde befalt meg.

Jeg fortalte alt til mamma.

– Dere tror meg vel ikke, for utad er han jo så grei og sjarmerende, gråt jeg. Men mamma trodde meg. Alle rundt meg var bekymret, fikk jeg vite.

Foreldrene mine visste om en leilighet et par hus fra dem, den kunne vi få leie. Vi ble enige om at jeg skulle komme hjem til dem så lenge, bare ta med det aller nødvendigste.

Jeg var livredd for hvordan Tor ville reagere, samtidig følte jeg meg trygg på at nettverket mitt kom til å stille opp for meg fremover.

Jeg la igjen en lapp på kjøkkenbordet til Tor, hvor jeg skrev at jeg hadde tatt med Erika og flyttet hjem til foreldrene mine.

Tor fant fort ut at jeg flyttet i egen leilighet, og han var slu nok til å legge om taktikken helt. Det kom blomster på døren, han tryglet og ba meg om å komme tilbake og unnskyldte seg med at det hadde vært så mye stress på jobben.

Han var egentlig en snill fyr som elsket meg over alt på jord. Jeg avviste ham gang på gang.

Snillheten varte til han skjønte at jeg ikke lot meg overtale. Da kom de mørke sidene hans frem igjen, og han sa han skulle lage et helvete for meg resten av livet.

Les også (+): Pappa gjorde min bror omtrent arveløs. Det var min 24 år gamle datter som sa sannheten

Utrygghet

Tor er ikke lenger fysisk til stede i livet mitt, men han er det mentalt. Han kjører forbi vinduene mine med ulike biler. Han spionerer på meg og spør ut folk jeg kjenner. Da opptrer han med kløkt og sjarm for å få dem til å snakke.

Jeg tør ikke engang ha vinduet på gløtt om natten. Jeg er redd, for jeg vet ikke hvor langt han er i stand til å gå. Gjennom Erika kontrol­lerer han meg fortsatt, fordi han krever full rapport morgen og kveld om hvordan datteren hans har det.

Innerst inne tror jeg vel ikke han bryr seg stort om henne, hun er bare et middel han bruker for å kontrollere meg. Men jeg tør ikke annet enn å fortelle det han vil høre, er fremdeles redd for å påkalle hans irritasjon og vrede.

For tenk om han planlegger å ta fra meg om­sorgen? Jeg er sikker på at han kan snakke en hel rettssal trill rundt.

Jeg har så mange tanker, så mange ting jeg er redd for. Mye tid går til å tenke ut måter jeg skal takle Tor på fremover og samtidig trygge datteren vår. All denne angsten, utryggheten og bekymringen tar på og gjør meg veldig sliten.

Overskuddet og ståpåviljen som jeg var kjent for, er borte. Tor har stjålet integriteten og livsgleden min. Alt er usikkert når det gjelder fremtiden, men én ting står helt klart for meg:

Jeg skal sørge for at han aldri skal få ødelegge Erikas barndom, han skal aldri få behandle ungen min på samme måte som han har behandlet meg!

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Kjæresten min flyttet inn. Han viste seg å være en helt annen enn jeg trodde

Pappa flyttet fra mamma og fikk ny samboer og flere barn. Til slutt måtte jeg ta et valg