I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

– Om Tor ikke hadde glemt å låse inn et svært avslørende dokument, hadde jeg trolig fremdeles vandret på en rosa sky, forteller Ingvild (45) om mannen hun hadde vært lykkelig gift med i femten år.

– Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at han var i stand til å leve på en løgn, at min livspartner var tvers igjennom falsk!

Bedraget

Hun folder de slanke hendene foran seg på bordet.

– Hva sto det i dokumentet?

– Jeg pleier ikke å snoke i papirene hans, understreker hun, men en slags intuisjon styrte meg mot disse papirene. Det handlet om en pågående sak hos Nav, en krangel om størrelsen på et barnebidrag. «Hva i all verden?» Da øynene fant navnet på barnefaren, føltes det som jeg ble sparket i magen. Hans fødselsdato og personnummer sto også der. Til min Tor!

Selv om Ingvild ikke hadde mistanke om utroskap, var hun sikker på at det var sant:

– Min Tor hadde et barn utenfor ekteskap!

Hun klarte ikke å tenke lenger enn det. Bena glapp under henne.

– Barna var hos venner, og Tor på jobbreise. Jeg ble liggende på gulvet og stirre i taket. I brøkdelen av et sekund var min opplevelse av å ha et nesten rosenrødt liv totalt forandret.

Dessverre for Ingvild, skulle sannheten vise seg seg å være enda mer rystende.

Den andre damen

Den kvelden unnskyldte hun seg med hodepine overfor barna og gikk tidlig til sengs.

– Sønnen og datteren vår var allerede tenåringer og klarte seg fint selv.

– Ringte du mannen din?

En liten vridning på hodet bekrefter det motsatte.

– Hvorfor ikke?

– Juristen i meg slo inn. Jeg forsto at han ikke var til å stole på. Min plan ble å finne ut mer før han kom hjem uken etter.

Hun startet med å kontakte Nav.

– De ville ikke gi meg opplysninger om saken. I stedet ransaket jeg kontoret hans. Det viste seg at jeg hadde oversett en viktig detalj: Navnet og adressen til den andre moren var oppgitt.

Først vurderte hun å ringe henne, men valgte i stedet å dra dit hun bodde.

– Da hadde jeg allerede lest meg opp om henne på sosiale medier, forteller hun.

– Jeg var jo nysgjerrig på hvem dette mennesket var. Hva var det Tor hadde funnet attraktivt? Da jeg så bildet av henne, ble jeg overrasket. Det er selvsagt slemt, men hun så kjedelig ut. Tor er i hvert fall av utseende en over gjennomsnittet kjekk mann, opplyser hun syrlig.

Neste skritt ble å kjøre dit damen bodde.

– Jeg var besatt, innrømmer hun.

– Siden jeg driver mitt eget firma, la jeg det meste av jobbing på is og satt i bilen utenfor blokken hennes både morgen og kveld. Jeg så han også – sønnen deres. På samme alder som vår og nesten prikk lik.

Ingvild led der hun satt og «spanet», men tok først kontakt mot slutten av uken.

– Det hun fortalte meg, var et sjokk enda større enn det første!

Uventet sannhet

Ingvild gikk rett på sak overfor «den andre kvinnen».

– Jeg presenterte meg, fortalte hvem jeg var gift med og sa at jeg nettopp hadde fått bekreftet at de to hadde et barn sammen.

Den andre ble stående og måpe.

– At også hun så ut til å lide, frydet meg der og da, innrømmer Ingvild. – I mine øyne var hun dømt. Hun var den som hadde gått til sengs med en gift mann.

Nølende ble Ingvild invitert inn.

– Det var åpenbart vanskelig for henne å fortelle sannheten om hva som hadde skjedd med Tor. Men – av en helt annen grunn enn hva jeg trodde! Da hun endelig fikk stablet ordene sammen til setninger, kjente jeg hårene reise seg. «Kunne det være sant?» spurte jeg meg selv fortvilet.

Aller helst ville Ingvild løpe ut derfra. Fordi det ante henne at den andre snakket sant.

– Det var en sannhet det ikke var mulig å flykte fra, erkjenner hun.

Tankevekkende

Da ektemannen kom hjem, hadde Ingvild sørget for at barna overnattet hos venner. Ingvild hadde også pakket to kofferter klar til ham.

– Nok en gang gikk jeg rett på sak. Jeg fortalte om dokumentet og ba ham forklare. Ennå unnlot jeg å nevne møtet med den andre.

Ingvild husker at mannen sperret opp øynene, men at han raskt hentet inn kontrollen igjen.

– «Det var én natt», beklaget han og sverget på at han ellers aldri hadde vært utro. Han mente det var bedre for meg ikke å vite om det. «Tross alt har jeg aldri sett guttungen!» sa han, ifølge Ingvild.

Det siste var korrekt.

– «Hun fortalte meg at du voldtok henne», sa jeg og kastet ut den største bomben.

– «Fortalte? Hva?» skrek han mot meg. – «Tror du virkelig mer på den hora enn meg?»

Ingvild erindrer at mannen bablet rasende i vei om denne kvinnen. Kalte henne en kynisk flørt og sa hun var ute etter pengene hans.

– Jeg hadde hatt et ørlite håp om at hans forklaring ville fjerne en del av smerten. Men det ble heller vondt verre.

Ingvild svarte ham: «Ja, jeg tror henne. Datoen stemmer med hvor du var, og hun beskrev hendelsen overbevisende. Du bør være takknemlig for å slippe anmeldelse!»

Hun slang et bilde av gutten på bordet foran ham og ba ham gjøre opp for seg. Broren hennes, som hun hadde bedt om å være til stede, fulgte etterpå Tor ut til bilen med bagasjen.

– Det ble en sur skilsmisse. Barna får først vite sannheten når de er blitt myndige. Både de og jeg klarer oss bra, forsikrer hun.

– Men det er skremmende så vel som tankevekkende å lære at din aller nærmeste faktisk er falsk tvers igjennom.