DE BLÅ SIDENE
Mannen min ble forelsket i en kollega. Det som så skjedde, var ikke til å tro
Leif ble forelsket i en kollega, men bedyret at han elsket meg også.
Jeg følte ingenting annet enn lettelse da jeg møtte min eksmann Leif tidligere i dag. Vi møttes på en parkeringsplass nede i sentrum for å underskrive skilsmissepapirene. Og nå er de sendt.
Jeg gleder meg til å få dette ekteskapet ut av livet mitt en gang for alle, og jeg gleder meg enda mer til å begynne med blanke ark og se fremover.
Jeg møtte Leif for åtte år siden, og vi var begge nyskilt. Vi forelsket oss, og det tok ikke mange månedene før vi bestemte oss for å satse alt. Vi forlovet oss, kjøpte leilighet og lagde fremtidsplaner. Jeg var så lykkelig.
Etter at barna mine hadde flyttet hjemmefra, hadde jeg drømt om å møte kjærligheten igjen, men innerst inne hadde jeg nærmest gitt opp. Da jeg møtte Leif på et utested, lot jeg meg sjarmere av smilet hans og den interessen han viste meg.
Jeg trodde på kjærligheten mellom oss, det var derfor jeg ville gifte meg med ham. Vi delte interessen for hunder, og vi likte begge å ferdes i skog og mark.
Med Leif fant jeg tilbake til en indre ro, og jeg klarte å slappe helt av sammen med ham. Jeg så for meg at vi skulle være sammen for resten av livet, og han forsterket den følelsen ved stadig å fortelle meg hvor høyt han elsket meg.
Jeg knyttet meg sterkt til Leif på alle måter. Vi var sammen om det meste, og jeg ble nok egentlig ganske avhengig av ham. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe som helst uten ham, så jeg nedprioriterte venninnene mine.
Hadde jeg lyst til å se en film på kino, ble Leif med meg. Han ble også med meg hvis jeg skulle kjøpe klær eller handle til hjemmet vårt. Hans mening var viktig for meg, og jeg likte at han var fornøyd med det jeg kjøpte.
For to år siden fortalte Leif at han var forelsket i en kollega. Jeg trodde først han tøyset med meg og husker at jeg kikket på ham og spurte om han mente alvor. Han svarte ja.
Han sa også at han syntes det var så vanskelig, for han elsket meg fortsatt og ville ikke miste meg. Samtidig klarte han ikke å holde seg unna kollegaen sin, og de hadde innledet et forhold.
Jeg husker den intense desperasjonen jeg følte i de påfølgende ukene. Jeg var helt slått ut, og jeg var klar til å kjempe for ekteskapet vårt. I dag ser jeg at Leif klarte å gjøre seg til et offer i hele situasjonen.
Han gråt sammen med meg og sa at han ikke ville såre meg. Han spilte på sine egne følelser, og det endte med at det var jeg som syntes synd på ham, som levde i et så følelsesmessig kaos der han ble dratt mellom meg og den andre kvinnen.
Les også: (+) Moralen har alltid stått høyt i min familie. Men én dag fikk jeg en melding som forandret alt
Jeg ringte henne
I ettertid ser jeg at jeg burde ha gått fra ham med en gang, men det klarte jeg ikke. I stedet håpet jeg at han ville ta til fornuft og at forholdet til denne kvinnen skulle ta slutt.
Leif la ikke skjul på noe, han fortalte meg det når han skulle hjem til henne. Han overnattet hos henne og kom til meg dagen etter. Han sa at han var i tenkeboksen, og han ga meg stadig håp om at dette forholdet var useriøst og at han ville komme tilbake til meg.
Det var ingenting annet i verden jeg ønsket mer enn å få tilbake Leif fullt og helt. Derfor lot jeg ham gå ut døren og dra hjem til henne uten å protestere eller stille krav. Sjalusien rev og slet i meg, men jeg bet tennene sammen og sto i alle de vonde følelsene.
Jeg snakket ikke med noen om det som skjedde. Jeg syntes det var flaut, og jeg ville heller ikke risikere å høre andre fortelle meg at jeg burde gå, for dypt der inne visste jeg selv at jeg burde kaste ham på dør og avslutte ekteskapet vårt.
I over et år delte jeg Leif med denne kvinnen, fordi han fortsatte å skape håp i meg. Han kunne baksnakke henne i det ene øyeblikket og dra hjem til henne i det neste. Han fortalte at hun hadde en følsomhet han måtte ta hensyn til, og at det ikke var så enkelt å bryte med henne som jeg kanskje trodde.
I et svakt øyeblikk klarte jeg å få ut av ham hva hun het, selv om jeg i utgangspunktet ikke ønsket å vite noe som helst. En helg Leif var med broren sin på fjellet for å hjelpe ham med et hytteprosjekt, tok jeg meg et par glass vin og ringte henne.
Hun hørtes overrasket ut da jeg presenterte meg, og før jeg rakk å be henne om å holde seg unna Leif, sa hun at han var mannen i hennes liv og at jeg like gjerne kunne gi slipp på ham. Hun sa også at Leif hadde fortalt henne at jeg niholdt på ham og truet med å skape mange problemer for ham hvis han gikk fra meg.
– Det er jeg som vinner i denne saken, sa hun før hun la på.
Jeg hadde ikke fått sagt et eneste ord etter at jeg fortalte hvem jeg var, kun hørt henne servere løgn på løgn. Eller var det kanskje ikke løgn? Endelig begynte det å gå opp for meg at Leif spilte et spill med oss begge to og at han fikk både i pose og sekk.
Han hadde klart å overbevise meg om at det var meg han ville ha og at han jobbet for å bli kvitt henne. Til henne hadde han sagt det motsatte, at det var på grunn av meg og mine sterke reaksjoner at han ikke kunne skille seg med det første.
Denne samtalen gjorde alt så mye lettere for meg, selv om jeg også følte meg både naiv og lurt trill rundt. Istedenfor å gråte, samlet jeg meg og begynte å pakke ned Leifs ting.
Jeg brukte alt jeg fant av søppelsekker og esker på loftet, stappet ned alle tingene hans og bar dem ut i garasjen. Jeg skiftet på sengen og fjernet alle bildene av oss som sto i stuen. Sjalusien og sorgen måtte vike plass for et raseri som steg i meg, et sinne som hadde ligget og ulmet i meg i lang tid.
Les også (+) Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, og fikk sjokk da han fortalte hvem det var
Nå ser jeg fremover
Da Leif kom hjem, gikk han rett inn i offerrollen igjen og spurte hvorfor jeg hadde gjort dette mot ham. Han mente at jeg overreagerte. Han visste at jeg hadde ringt elskerinnen hans, det hadde hun fortalt ham. Men han sto fast ved at det var like før han skulle bryte kontakten med henne.
– Jeg har til og med søkt på andre jobber, sa han for å overbevise meg.
Jeg visste at han løy. Han hadde det som plommen i egget med å ha oss begge gående, men nå var det nok for min del. Jeg hadde bestemt meg.
Leif flyttet inn til henne samme kveld. Så da vi skulle dele innboet og overdra leiligheten til meg, kjente jeg ikke lenger på noen gode følelser for ham. Skuffelse og raseri gjorde at jeg bare ville bli kvitt hele mannen.
Nå er endelig separasjonsåret vårt over, og om kort tid er vi formelt skilt. Det føles godt. Leif var ikke den jeg trodde, og han såret meg dypt og inderlig underveis.
Akkurat nå føles det helt utrolig at jeg lot ham holde på som han gjorde, men jeg ser jo at det var håpet om at han skulle velge meg som drev meg. Og det tilgir jeg meg selv for.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal la ham ødelegge livet mitt videre. Så fort vi blir skilt, skal jeg selge leiligheten og flytte til en annen bydel. Jeg har meldt meg på et tegne- og malekurs og ser kun fremover.
Livet er for kort til å være bitter, og jeg tenker heller at jeg må være glad for å bli kvitt en slik mann. For han er virkelig ikke noe å samle på når alt kommer til alt, og det er den tanken som har trøstet meg og hjulpet meg til å lukke igjen døren til ekteskapet vårt for godt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
