SAMTALE I NATTEN
Ekteskapet vårt er basert på en løgn
– Tåredryppende lot jeg ham få tro at jeg var gravid. Det handler ikke om samvittighet. Det viktigste er at jeg får viljen min.
– Egentlig var det slutt mellom Christian og meg. «Jeg er ikke forelsket i deg lenger», erklærte han en kveld. Jeg var nettopp blitt myndig og han ett år eldre. Christian ønsket å brette ut vingene, reise utenlands og smake på livet uten kjæreste.
Trude taklet ikke å bli avvist.
– Jeg ville ikke miste ham. Mitt mål var å bli gift og få barn.
Hun satte foten på gasspedalen.
– Vi hadde hatt mye sex og ikke alltid brukt prevensjon. Jeg visste at han aldri ville forlate meg om jeg var gravid. Christian er en bunnsolid og flott kar.
Hun ba om å få møte ham til en prat i en park.
– Tåredryppende lot jeg ham få tro at jeg var gravid.
– Hvordan reagerte han?
– Det var ikke hva han ønsket å høre, men han holdt rundt meg og sa at «Dette skal vi finne ut av». Den neste uken hørte jeg ikke fra ham og ble urolig. «Hadde han skjønt at jeg løy?» Jeg slo meg til ro med at det neppe var tilfelle.
– Hadde du for vane å lyve?
– Det var den første store løgnen. Deretter ballet det på seg.
Trøstespising
Trude måtte vente tre uker før hun hørte fra ham.
– Da kom han duknakket og sa «Det er best vi gifter oss». Han ville gjøre det rette. Senere fikk jeg vite at faren hans var blitt rasende over nyheten om at jeg var gravid. Han krevde at sønnen tok ansvar og giftet seg sporenstreks. Tross alt skjedde dette på 70-tallet.
– Kjente du ingen dårlig samvittighet?
– I så fall var den dypt begravet. Jeg ville gifte meg og få barn med ham. Planen var å bli fortest mulig gravid. Ulempen var at han ikke ville se meg før bryllupet, og det tok et par måneder før vi gikk opp kirkegangen.
«Er en liten mage synlig under brudekjolen?» spurte min kommende svigermor i kirken.
Det hun ikke visste, var at det skyldtes trøstespising. Jeg var nervøs for at brudgommen ville utebli fra avtalen. Christian kom én time for sent til kirken. Han hadde vært på utdrikningslag på fjellet med kompisene sine. Han hadde nok mest lyst til å bli værende der.
En ny løgn
De ble gift, og på bryllupsnatten ble Trude gravid.
– Snakk om å ha flaks, sier hun.
Det er ingen anger å spore i det blide ansiktet.
– Var det ingen som reagerte på at barnet ble født tre måneder for sent?
– Han ble snarere født for tidlig, opplyser hun lattermildt.
– Hva mener du?
– Jo, etter å ha vært gift noen uker fortalte jeg Christian at jeg hadde abortert. Slikt kan jo skje. Den påståtte ungen var dermed ute av bildet, sier hun smilende.
– Christian tenkte trolig at «Hadde jeg enda visst det før bryllupet», men jeg slapp ikke taket i ham. Et par uker senere fortalte jeg min mann gledestrålende at «Vi er gravide igjen!»
Åtte måneder senere fikk vi vår første av to herlige sønner.
En vane å lyve
– Hvordan ble et ekteskap basert på løgn?
– Vi kranglet mye i starten, men lærte oss å leve med hverandre. Jeg synes vi fikk det bedre for hvert år. Jeg fikk en snill og kjekk mann. I dag er sønnene våre voksne, begge er gift og har gitt oss tre skjønne barnebarn hver. Vi er en sammensveiset familie.
Trude virker lys og lett til sinns. En dame de fleste nok vil beskrive som blid og hyggelig. At hun også lyver uten kvaler – uten å bli oppdaget – er en opplysning som skremmer.
– Jeg vil tippe at du er et menneske de fleste får tillit til …
– Absolutt, avbryter hun nikkende.
– Er det forenelig med å være det du selv kaller deg, en notorisk løgner?
– Selv om det er blitt en vane å lyve, er jeg likevel et snilt og godt menneske, hevder hun.
– Hva lyver du om?
– Det kan være å finne på en unnskyldning for ikke å gå i et selskap eller at jeg forteller Christian at «I dag har jeg støvsuget og vasket hele huset» – uten å ha gjort det. Det hender nemlig at jeg betaler andre for å gjøre det. Noe han ikke vet. Jeg kan også dikte opp historier, fortelle om ting og tang jeg liksom har opplevd.
Hun nøler et øyeblikk.
– Jeg har også løyet til ham om å ha oppdaget en kul i brystet …
– Hvorfor?
– Fordi jeg trengte mer omtanke enn han ga. Løgnene brukes som regel for å oppnå noe, enten det er oppmerksomhet eller å komme seg ut av en situasjon.
– Har han aldri fattet mistanke?
– Nei, men det krever god hukommelse fra min side. Vet du hva? Jeg lyver så bra at jeg til tider tror på mine egne løgner.
Løgn er et bredt tema, hvor det er viktig å legge vekt på hensikten med å lyve. Noen lyver for å beskytte og skjerme seg selv, andre for å skåne sine medmennesker. En løgn kan også virke som sosialt lim ved at vi for eksempel forteller en syk venn at «Du ser godt ut».
Les også (+) Foreldrene mine skal ikke få lov til å ødelegge datteren vår
Et talent
– Hvordan vil du beskrive dine løgner, Trude? Som manipulasjon?
Trude smiler igjen. Det kan virke som hun ønsker å smile bort enkelte spørsmål.
– Jeg velger å se på det å lyve som et talent, et jeg med årene er blitt god på.
Det tjener ingen hensikt å spørre om hun har sosial samvittighet. Som hun selv uten blygsel har sagt, er det viktigste at hun får viljen sin.
– Ser du på det som din rett å lyve?
Akkurat da gjør Trude det som burde ha vært forventet. Hun henter frem bilnøklene, henger vesken på skulderen og sier at hun har glemt en annen avtale.
– Beklager, altså, men jeg må løpe. Skriv bare det du vil! Det er helt greit.
Praten har vært tankevekkende. Er Trude helt fri for moralske skrupler?
Løgnene handler åpenbart om mer enn å pynte på sannheten. Men det er ikke vår oppgave å stille en diagnose. Vi takker for en ærlig prat – med et tynt håp om at løgnene hennes ikke vil ramme andre hardt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
