Datteren min kuttet kontakten med meg, selv om alt var pappaens skyld

«Er det fremdeles tabu å fortelle at du ikke har kontakt med barnet ditt?», skrev Tove til Norsk Ukeblad.

Hun synes altfor få snakker om nettopp det og ønsker derfor å dele sin historie.

– Jeg har to døtre. Line, min eldste, er født i første ekteskap. Da hun var tre år, ble jeg skilt fra faren hennes. Han bodde på en annen kant av landet, men hun var hos ham i ferier. Jeg trodde hun likte seg sørpå. Sannheten skulle vise seg å være mer komplisert.

Den andre datteren min, Jeanette, er fire år yngre og mer utadvendt. Faren hennes døde da hun var liten. Senere giftet jeg meg på nytt. Tor ble en god stefar for jentene.

Tove trodde de tross alt hadde fått en trivelig oppvekst.

– Først mange år senere avslørte Line at mange av hennes barndomsminner var svært traumatiske.

Uventet bombe

Line var 28 år da hun slapp en høyst uventet bombe.

– På en ellers helt vanlig dag fortalte hun meg plutselig at faren hadde forgrepet seg på henne. Når det startet eller sluttet ville hun ikke si.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg ble fullstendig satt ut! Men i stedet for å legge armene rundt henne, for jeg forsto at hun snakket sant, kjente jeg en overraskende avsky, betror Tove og begynner å gråte.

– Stakkars, Line, hun var jo et offer. Kanskje skyldtes min merkelige måte å reagere på at han var min første kjærlighet? Der og da ble alle gode minner om ham til aske.

– Merket hun din aversjon?

– Nei! Jeg tror det viktigste for henne akkurat da var å bli trodd.

Bitterheten

Etterpå fikk mor og datter hjelp av psykolog.

– Jeg trodde vi kom oss videre, men året etter begynte hun å anklage meg, både for det som hadde skjedd med ham og alt mulig annet.

«Du har aldri vært en kjærlig mor», kunne Line si. Søsteren mente bestemt det motsatte.

«Du burde ha forstått hva som foregikk», var en setning eldstedatteren stadig gjentok.

– Det er ingen tvil om at jeg også anklager meg selv, men jeg hadde ingen anelse! Hun har derimot all grunn til å være sint – på faren.

– Hva skjedde med ham?

– Da hun åpnet seg, levde han ikke lenger, forteller Tove.

– Derfor ble anklagene rettet mot meg. At hun fremdeles er bitter, er for meg ufattelig. Det er vondt for både henne og resten av familien.

Les også (+) – Mamma og pappa favoriserte alltid min søster. Så skjedde det igjen – mot mine barn

Ba om unnskyldning

Tove sier det virket som Line gledet seg til å besøke faren.

– Hun nektet heller aldri. I ettertid har jeg lest at barn kan knytte svært forvirrende bånd til sin overgriper. Det må være forklaringen ...

Tove ba likevel om unnskyldning.

– Jeg har sagt hvor inderlig lei meg jeg er, forteller hun.

Hun oppfordret også datteren til å oppsøke mer profesjonell hjelp.

– Line skrek tilbake: «Det er du som trenger hjelp, din psykopat!»

Den aller første avskyen Tove selv følte, har hun for lengst bearbeidet.

– Jeg ble raskt rede til å hjelpe henne, men hun ville aldri ha min hjelp, sier hun trist.

Betent konflikt

Nå er det mange år siden eldstedatteren brøt all kontakt med moren.

Da hun forteller det, klarer ikke Tove å holde tårene tilbake.

– Hun sa klart ifra at hun ikke ville ha mer med meg å gjøre og flyttet sørpå med sønnen. Han er stor nå, men farget av moren og vil heller ikke ha kontakt.

Den betente situasjonen preger flere i familien.

– Søsteren hennes forstår ikke Lines sinne overfor meg, men forsøker å unngå konflikten mellom oss. Jeg er glad for at jentene fremdeles har kontakt. Også barna deres ses. Det er bare stefaren og meg hun ikke vil vite av.

– Hadde Jeanette mistanke om overgrepene?

– Nei. Det er ikke naturlig for henne å betro seg, men hun ble svært utagerende som tenåring og har hatt mange kjærester. Nå har hun vært godt gift i mange år.

– Hva har Jeanette og hennes barn sagt om konflikten?

– De tre sønnene hennes har alltid undret seg over at jeg ikke kjenner det eldste barnebarnet mitt, Erik. De spør: «Bestemor, hvorfor har du ikke kontakt med søskenbarnet vårt?»

Det spørsmålet stiller jeg også meg selv – ofte.

Ønsker dem alt godt

Foruten Jeanette har også Toves yngre søster kontakt med Line og familien hennes.

– Jeg prøver ikke å spørre dem ut etter treffene, men vil jo gjerne høre hver minste detalj! Det virker som Line klarer seg bra sørpå, at hun har det godt med ektemann nummer to, og sønnen har det fint.

Stemmen er lettere når hun forteller dette.

– Av hele mitt hjerte ønsker jeg dem alt godt, understreker hun.

– Det er bare umulig for meg å forstå hvorfor hun kuttet all kontakt! Hver eneste dag spør jeg meg selv:

«Hva har jeg gjort galt?»

Hun gjentar at det eneste datteren kan anklage henne for, er at hun ikke skjønte hva som skjedde hos faren.

– Kanskje hadde hun vært mer mottagelig for hjelp om hun hadde betrodd seg tidligere? spør hun seg.

Les også (+) Jeg var 40 og nyskilt. Så sa mamma noe som endret alt

En stor sorg

Tove skammer seg.

– Jeg opplever at det er tabu å fortelle at barnet ditt ikke vil ha kontakt med deg, at det er skamfullt.

«Det må jo være noe du har gjort galt?» ser folk ut til å tenke.

Hun har troen på større åpenhet.

– Kanskje kan det gi en bedre forståelse både utad og innad i konflikten? sier hun.

Tove beklager at hennes historie ikke har en lykkelig slutt – ennå.

– Men, sier hun snufsende, – jeg har ikke gitt opp håpet om å bli forent. Av respekt for Line må det bli opp til dem å ta kontakt. Jeg har sagt klart fra at jeg er her for dem.

Å miste Line er en stor sorg. Jeg skulle så gjerne ha fått holdt rundt jenta mi igjen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller