De blå sidene
Jeg vet at han aldri har sluttet å elske henne
I mange år har jeg følt at mannen min og eksen har noe spesielt sammen. Innerst inne vet jeg at han aldri har sluttet å elske henne.
Elsker han meg, eller er det henne han drømmer om å leve med?
Bare de som har levd i en slik situasjon vet hvordan det føles å ha disse spørsmålene hengende over seg. Den evige usikkerheten. Smerten over å være inderlig glad i noen, uten at følelsene blir 100 prosent gjengjeldt.
Ble sjalu
Jeg møtte Jens da vi begge var i slutten av 20-årene. Jeg hadde bodd alene i fire år etter et samlivsbrudd, mens han akkurat var blitt forlatt av sin kjæreste gjennom flere år. Hun reiste til utlandet for å jobbe og gjorde det slutt.
Han innrømmet sin sorg overfor meg. Jeg forsto at han var bitter. Men vi ble et par og fikk det fint, og han sa at han var glad i meg.
Vi var i en alder da man stifter familie, og jeg ble gravid. Sommeren etter at vi fikk en sønn, giftet vi oss. Jeg var lykkelig. Jens var mannen jeg hadde ventet på. Ikke bare var han atletisk og kjekk, men han var reflektert og smart, også.
På et tidspunkt fikk jeg se bilder av eksen hans. Julie var lys og fager. Hun var høy og veldig slank. Jeg ble sjalu på henne fra første sekund.
Tenkte han på henne? Gjennom søsteren hans fikk jeg vite at han bare hadde hatt øyne for henne siden de gikk på videregående. Hun viste meg bilder av de to sammen. Han var full av beundring og stolthet.
Det lyste av ham. Hadde han noen gang sett slik ut ved siden av meg?
Besatt av tanken på henne
Jeg begynte med jevne mellomrom å spørre ham om han elsket meg. Det var som om tanken på Julie ikke slapp taket i meg. Jeg måtte få bekreftelser. Selv om hun bodde i USA og var på den andre siden av kloden, langt utenfor rekkevidde, plaget det meg.
Fordi jeg måtte vite, og på et vis var besatt av tanken på min manns ekskjæreste, spurte jeg svigerinnen min om hun visste hvordan det gikk med Julie.
Jeg lot som om jeg helt tilfeldig kom til å tenke på henne. Da fikk jeg vite at hun hadde truffet en amerikaner og giftet seg der borte.
Sommeren da Jens og jeg hadde vært gift i tre år, nevnte han i forbifarten at han hadde møtt Julie på gaten. Hun var hjemme for å feire foreldrenes gullbryllup.
Jeg gransket ham mens han fortalte. Han slukte ordene og snakket mye raskere enn vanlig. Det var sårende, for jeg forsto at han var opprømt etter møtet. Jeg spurte om det var hyggelig å se henne igjen. Han mumlet et svar jeg ikke klarte å tyde.
Flyttet tilbake
Jeg fikk med meg at prinsesse Diana beskrev ekteskapet sitt som et trekantforhold. Prins Charles sluttet aldri å ha kontakt med sin ungdomskjæreste, Camilla Parker Bowles. Da jeg ble gift selv, opplevde jeg akkurat det samme. Jeg vet hvordan hun må ha hatt det, og jeg føler sympati. Hun og jeg har mye til felles.
Jeg fikk panikk da jeg fikk vite at Julie og hennes familie skulle flytte til Norge. Bare tanken på å ha henne i nærheten, gjorde meg livredd. Jeg skjønte at hun fortsatt hadde kontakt med mannen min. Han sa de bare var venner. Han hadde sagt ja til å hjelpe henne med å se etter en passende bolig.
De flyttet til samme by som vi bor i. Det er en stor by, så jeg behøvde ikke å treffe henne. Men nysgjerrigheten min gjorde at jeg så etter henne. Jeg måtte se med egne øyne om hun var en trussel. Da jeg så henne første gang, fikk jeg bare lyst til å gråte. For hun var svært vakker. Langbent, slank og pen kom hun smilende nedover gågaten med mobiltelefonen ved øret.
Jeg forsto med en gang at Jens måtte lengte etter henne. Sammenlignet med henne var jeg en grå mus. Selv om jeg regnes som en «pen» dame, ble jeg grå i hennes nærvær, rett og slett fordi hun er oppsiktsvekkende flott å se på.
Jeg ble sjalu. Så sjalu at jeg følte meg kvalm. Jeg fortalte Jens at jeg hadde sett Julie i byen. Han virket nervøs og spurte om jeg hadde snakket med henne. Selvfølgelig hadde jeg ikke det, hun visste ikke hvem jeg var.
Les også (+) Mannen foreslo å fjerne én ting fra stua. Forandringen var helt utrolig
Jeg vet at han fortsatt elsker henne
En kveld da jeg og svigerinnen min satt og snakket, kom vi inn på Julie og Jens igjen. Hun fortalte at Julie fortsatt brukte et smykke Jens ga henne i 20-årsgave. Hun hadde sett det da hun møtte Julie i butikken. Julie hadde spurt masse etter Jens og meg.
Igjen følte jeg meg kvalm. Den kosekvelden vi skulle ha, ble ikke koselig. Jeg tenkte bare på at Julie var ute etter mannen min.
Siden da har jeg levd i vissheten om at jeg kommer til å bli skilt hvis Julie går fra sin egen mann og gir et vink til mannen min.
Innerst inne vet jeg at han aldri har sluttet å elske henne.
Han er sammen med meg fordi han er en ordentlig fyr, som følger opp sine forpliktelser.
Klamrer meg fast
Jeg tenker på prinsesse Diana. Hun forlot mannen sin fordi hun ikke orket mer. Hva skjedde? Han ble kjæreste med Camilla igjen, kvinnen han aldri hadde klart å glemme.
Noen ganger har jeg tenkt at jeg må slippe Jens fri. Men jeg orker ikke, for jeg elsker ham. Min største frykt er å miste ham til henne.
Jens og Julie snakker sammen. Han sier at de er mer som bror og søster.
Jeg har foreslått at vi kan invitere henne og mannen hjem til oss. Men det vil han ikke. Årsaken er innlysende: Han vil ikke at jeg skal bli kjent med henne, og han selv ønsker ikke å møte mannen hennes.
Jeg fortsetter å leve i et ekteskap der det er en kvinne til, et usikkerhetsmoment som gjør meg trist og ensom.
Jeg aner ikke om Julie føler noe for mannen min. Jeg vet ikke om de begge går og lengter. Fantasien min løper løpsk. Jeg har mareritt om at de har inngått en pakt om å holde ut i sine respektive ekteskap til barna blir så store at de flytter ut.
Jeg ser ikke bort fra at det kan være noe i denne fæle drømmen. I mellomtiden klamrer jeg meg fast i hver dag jeg får med mannen jeg elsker.
Jeg kan leve med at han drømmer om en annen, men ikke med at han reiser fra meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.