Samtale i natten

Jeg visste at arveoppgjøret ville bli brutalt. Det ble mye verre

Maren hadde gruet seg til at arven etter foreldrene skulle deles. Hun forutså at det ville bli bråk.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Først publisert Sist oppdatert

– Pappa var den siste av våre foreldre som døde, sier Maren (51).

– Rett etter gikk min storesøster Mina ut med de styggeste anklager. Hun var i en posisjon hvor media gjerne skrev om henne, og hun delte en fryktelig historie. Jeg har aldri tvilt på at det hun påsto, er jug. Det jeg spør meg er – hvorfor kom hun ikke direkte til meg i stedet for å prate om det til pressen? Riktignok holdt hun seg innenfor rammen av SIN historie. Det ble ikke sagt at det handlet om far, men det var åpenbart at den «nylig avdøde» hun viste til, var ham!

En dyp rynke mellom de velpleide brynene blir synlig i ansiktet.

Maren er attpåklatten i den nokså kjente familien. Hun har bare godord å si om faren.

– Mamma døde brått da jeg var ung. Pappa knakk sammen. På den tiden bodde jeg fremdeles hjemme og tok ansvaret å få ham tilbake på føttene. Den ellers spreke faren vår måtte lokkes ut av sengen og med på spaserturer, og nærmest bli matet. Først ett år senere var han tilbake som leder i det store firmaet som var hans.

Mer enn noen gang knyttet de to sterke bånd.

– Hvor var søsteren din i den perioden?

– Vi bodde i samme by, men så henne knapt. Jeg liker ikke å sette merkelapper på folk, selv om ett ord kunne ha beskrevet henne, la meg heller si at hun er mest opptatt av seg og sitt.

Ifølge Maren godtok faren døtrene som de var.

– Han lot oss være som vi var – uten å klage. Tvert imot hørte jeg ham bare rose oss begge.

Maren blir stille, hun tenker seg om.

– Jeg har alltid unnskyldt den kjølige avstanden mellom oss søstre med aldersforskjellen på ti år. Det er neppe sannheten. Helt siden barndommen har jeg kjent på et ubehag nær Mina, sier hun.

– Mamma aborterte to ganger før de gikk meg. Selvsagt følte de på både en lettelse og glede over endelig å få barn nummer to. Som tenåring røpet Mina at hun opplevd den begeistringen hos dem som «kvalm». Jeg husker det så godt – hun kom full hjem fra en russefest, braste inn på rommet mitt og sa: «Vet du at jeg hater deg? Jeg ville ikke ha søsken!»

– Hvordan reagerte du?

– Jeg var bare ni år og ble fryktelig skremt.

Maren kan huske at hun bet seg i leppen, til den begynte å blø.

– Da hun gikk ut av rommet, gråt jeg gjennom hele natten, men nevnte det aldri for mamma og pappa.

– Hvorfor?

– På en måte var det for stygt til å bli gjenfortalt. Jeg ville ikke at de skulle bli lei seg. Dessuten opplevde jeg Mina som farlig og var redd for å gjøre henne sint. Da jeg ble eldre, fikk jeg flere verktøy å tolke henne med. Hun var sykelig sjalu!

Men det skulle fortsette.

– At hun mange år senere skulle henge ut pappa, kom likevel som et brutalt sjokk – midt i arveoppgjøret!

Les også (+): Hvis jeg får en kjæreste, så må han klare seg uten seksuell nærhet

Overgriper

Maren understreker at hun ikke ønsker å hevne seg på storesøsteren.

Derfor er hun opptatt at denne historien endres nok til at ingen vil kjenne dem igjen. Hovedtrekkene er sanne.

– Søsteren min elsker oppmerksomhet og har alltid oppsøkt å være i rampelyset. Som voksen peilet hun seg trolig bevisst inn på en posisjon som ville gi henne en slik oppmerksomhet. For å være rettferdig; hun er over gjennomsnittet smart og svært dyktig – til det meste.

Hun ser heller ingenting galt ved å elske oppmerksomhet.

– Faren oppstår først når du er i ubalanse og drar andre ufrivillig inn i bildet. I dette tilfellet meg, på grunn av hennes beskyldninger mot pappa, som ikke var i live til å forsvare seg!

Det skjedde for en del år tilbake.

– Selv til Mina å være var det et voldsomt slag langt under beltestedet!

– Hva påsto hun?

– At vår gode, snille pappa hadde vært en overgriper, og at offeret hans var henne.

Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Ville ha mer penger

Maren fikk vite om påstanden via media.

– Det var absurd, sykt. En uvirkelig følelse. Jeg ble sittende som lammet.

– Du nevnte tidligere at hun ikke rett ut sa at det var han, faren deres?

– Jo, det stemmer, men det var lett å forstå for de som kjente oss.

– Hvorfor gikk hun ut med dette etter at han var død?

– Spør du meg... fordi det ikke er sant! Han kunne jo ikke forsvare seg. Under rettsoppgjøret fikk vi hennes forklaring. Den var som følger: Først under begravelsen hadde de fortrengte minnene om overgrepene dukket opp. Hun varslet sin advokat, og sammen slapp de noe av historien til pressen – like før arven skulle deles, og den var stor, bare ikke stor nok, for Mina.

Maren understreker at hun aldri tvilte på farens uskyld.

– Søsteren min opplevde mye sympati. Det satte henne i et mildere lys enn i før dette skjedde. Hun ble ofte hengt ut for å være nokså kald og beregnende. Spør du meg, med rette.

Derfor var heldigvis også mange skeptiske til hva hun fortalte.

– Og hvordan gikk arveoppgjøret?

– Det kom ikke som en overraskelse at hun ville ha mer enn meg. Med påstanden om overgrep som en brannfakkel, ba hun om en solid kompensasjon for «tort og svie».

Hun nådde ikke frem. Det fantes ingen bevis for det hun påsto.

– Hvordan reagerte hun på det?

– Hun ble rasende og truet med å avsløre en delikat familiehemmelighet, at vår bipolare mamma tok sitt eget liv. Det var derfor pappa knakk sammen, fordi han hadde dårlig samvittighet for ikke å ha klart å redde henne, forteller Maren.

– Jeg lot meg ikke true av Mina, og kan heller ikke hjelpe henne, selv om jeg anser henne for å være syk. Hun gikk altfor langt i det brutale arveoppgjøret. Jeg trenger å verne om min familie, mann og barn – og de mange gode minnene om mamma og pappa.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller