Jeg var ofte flau på Terjes vegne. Ekteskapet vårt ble stadig verre – og så fant jeg kvitteringene hans i bilen

Dette året har vært helt annerledes enn i fjor. I år har jeg virkelig kost meg og slappet av. I fjor var jeg i min verste livskrise og trodde aldri at hverken jeg selv eller ekteskapet mitt skulle overleve.

Jeg har vært gift med Terje i nærmere 30 år, og vi har hatt et godt ekteskap. Vi har to barn og har levd et tradisjonelt hverdagsliv med et stort nettverk av venner og familie. Vi har jobbet for alt vi har bygget opp, og vi har spart til alle ferier og ting vi har ønsket oss.

Både Terje og jeg kommer fra arbeiderklassen, og selv om vi har fått reist mye i årenes løp, har vi hatt råd til det kun fordi vi har hatt en nøktern livsstil ellers. For tre år siden ble imidlertid livet vårt snudd opp ned.

Terje og en kamerat hadde lenge syslet med noen forretningsplaner på fritiden, og selv trodde jeg det handlet mer om en spennende hobby enn noe annet. Men plutselig begynte snøballen å rulle for dem, for de fikk med seg en investor som trodde på ideene deres.

Jeg sto på sidelinjen og hadde ingen tro på at dette skulle bli så stort som det ble. Men de sto på, de opprettet et firma og gjorde tydeligvis alt riktig.

Terje var stolt og veldig entusiastisk da pengene begynte å rulle inn på kontoen vår. Og det tok ikke lang tid før de første endringene kom. Han ville ha en større og dyrere bil. Han hadde behov for å markere utad at denne suksessen ga ham ekstra midler, og han endret også klesstil.

– Jeg må være presentabel, sa han hver gang han kjøpte seg noe nytt.

Han investerte i ny, eksklusiv klokke, og skapet hans ble fylt av dyre merkeklær. Til meg ga han stadig gavekort, slik at jeg også kunne kjøpe meg dyre og flotte ting. Men etter å ha handlet noen ganger, kjentes det liksom litt meningsløst.

Jeg kunne shoppe for mange tusen kroner uten å glede meg over det jeg hadde kjøpt, og det syntes jeg var litt skremmende. Vi fikk også pusset opp hjemmet vårt, og det føltes bedre, fordi det trengtes.

Min opplevelse av både Terje og kameraten hans var at de endret personlighet som følge av sin suksess. Jeg sa det til Terje om og om igjen, at han ikke måtte miste bakkekontakten, men han blåste av mine kommentarer og sa at penger var til for å brukes og at han ønsket å leve i nuet.

Problemene kom da andre rundt oss begynte å kommentere at Terje var blitt så høy på pæra. Jeg forsto hva de mente, for det var ikke få ganger vi var i sosiale lag og Terje begynte å skryte så fort han hadde fått litt innabords.

Han skrøt av hvor mye han tjente og av alt han hadde kjøpt seg. Jeg prøvde å få ham til forstå at andre ikke hadde noen interesse av alt dette, men han sa at det handlet om janteloven, og den ga han blaffen i.

Les også (+) Plutselig ble jeg kalt inn på kontoret til sjefen. Anklagene kom som et sjokk

Handlet stort og dyrt

Jeg kjente at jeg ble flau på Terjes vegne, og det førte til at vi kranglet mye. Vi kranglet før vi gikk i selskaper, og vi kranglet før gjestene kom hjem til våre selskaper.

Slik hadde vi det aldri tidligere, da pleide vi å kose oss og lage maten sammen. Eller glede oss til gå i selskap. Nå grudde jeg meg bare til at Terje skulle begynne å skryte av seg selv, og jeg opplevde også at enkelte i vennekretsen vår trakk seg unna.

Terje solte seg i glansen av sin egen suksess, og han handlet stort og dyrt. Vi fikk den dyreste og største grillen i nabolaget, vi fikk en anleggsgartner til å endre på hagen vår og vi bygget om litt av kjelleren og laget vinkjeller.

Terje satte i gang slike prosjekter uten å spørre meg om jeg var enig. Han tok det for gitt at jeg skulle like alt han gjorde. Og for husfredens skyld valgte jeg stort sett å tie. Han ga dyre gaver til våre voksne barn, og jeg kjente at jeg ikke likte det heller. Jeg ville at de skulle lære seg å spare og ikke få alt rett opp i hendene.

Ekteskapet vårt endret seg gradvis. Jeg følte det truende at Terje var blitt så selvopptatt.

Det var som om pengene og all makten det ga ham sto mellom oss. Jeg klarte ikke å nyte alt dette på samme måte som ham, og jeg prøvde derfor hele tiden å bremse ham, noe som førte til at vi kranglet om hverandres ulike holdninger og verdisyn.

Jeg ba ham om å huske hvor han kommer fra, men han fnøs av meg og mente at jeg heller burde unne ham å leke seg litt, nå som han hadde muligheten.

I fjor fant jeg ut at han bedro meg. En haug med kvitteringer lå i bilen hans, som jeg lånte mens min egen var på verksted. Jeg var vant til at det lå masse papirer der, men av en eller annen grunn valgte jeg å kikke nærmere på disse papirene akkurat da.

Jeg fant kvitteringer fra blomsterbutikker, fra en gullsmed og fra flere hotellopphold i ulike byer i samme fylke som vi bor i, som jeg ikke hadde hørt noe om.

Jeg visste jo at Terje hadde vært utenlands på forretningsreiser, så da jeg sjekket i almanakken min, viste det seg at disse hotelloppholdene var på de samme tidspunktene hvor han angivelig skulle ha vært utenlands.

Det var da vi gikk inn i den ordentlig krisen. Jeg stilte Terje til veggs. Han prøvde å vri seg unna, han løy for meg og nektet plent for at han hadde bedratt meg, selv om jeg la kvitteringene foran ham.

Jeg kjente at jeg ikke orket mer og sa at jeg ville skilles. Det var den setningen, som jeg aldri før hadde uttalt, som fikk ham til innrømme at han hadde hatt en liten affære med en forretningsforbindelse. Jeg satte hardt mot hardt og sa at hvis han ikke endret fokus, så ville ekteskapet vårt virkelig ende med skilsmisse.

Les også: (+) Barndommen ga meg et ganske spesielt problem som voksen

Han angret

Det var en veldig tøff tid. Jeg dro alene på en to ukers ferie til en venninne, for å få tid til å sortere følelsene mine. Terje sendte meldinger og ringte meg hver dag. Han sa at han elsket meg, han angret og var så lei seg for at han hadde såret meg.

Vi endte med å gå i parterapi for å redde ekteskapet vårt. Jeg er egentlig ganske flink til å legge vanskelige ting bak meg, men dette med utroskapen måtte vi gå grundig igjennom før jeg bestemte meg for å tilgi ham.

I disse terapitimene fikk vi tatt en skikkelig opprydning i hvordan vi ønsker å leve sammen, og vi fikk snakket ut om det som hadde vært.

Terje innrømmet at han hadde handlet mye på impuls og at han ikke helt hadde visst hvordan han skulle takle å ha så mye penger.

Han sa også at han trodde folk hadde noen forventninger til hvordan han skulle se ut og oppføre seg, og at det var derfor han hadde strukket strikken altfor langt når han handlet. Utroskapen forklarte han med at han følte seg mer attraktiv etter at det ble kjent at han hadde gjort stor suksess, og at han hadde latt seg lede av smiger og komplimenter.

Det at terapeuten fikk oss til å være åpne og ærlige, gjorde mye. Men også det at Terje viste at han virkelig var glad i meg og ikke ville miste meg, var viktig.

Vi kom frem til at vi skulle fortsette ekteskapet vårt og at Terje skulle dempe seg både når det gjaldt handlingen og selvskrytet i sosiale sammenhenger.

Vi har klart oss bra etter at vi var ferdig med terapien. Terje er ikke lenger den brautende, eplekjekke mannen som strør rundt seg med penger. Han har innsett at han ikke trenger å vise alle rundt seg hva han er god for, og det har gjort at vi begge slapper mer av.

Det tror jeg de fleste vennene våre også setter pris på, for én ting er å ha god økonomi, en annen ting er å bruke den til å vifte med sin egen suksess i tide og utide.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

"Ta deg sammen!" sa pappa da jeg ble ufør. Men jeg var jo syk

Skilsmisse og sykdom holdt på å knekke meg