Leserne forteller
Til slutt var jeg desperat og gjorde noe jeg vil angre på resten av livet
Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Det er helt ubegripelig.
Jeg vokste opp i en familie med to foreldre, som la sin ære i å være ærlige og redelige mennesker. Selv om de ikke var direkte kristne, minnet de oss på de ti bud og gjentok ofte at ærlighet alltid lønner seg.
Og jeg var en helt alminnelig jente, som var snill og grei og helst ikke ville gjøre noe galt. Selv om jeg følte at mange av venninnene mine i tenårene hadde tilgang til mer penger enn meg, lot jeg meg aldri friste til å stjele fra noen.
Som ung ble jeg samboer med en mann, som jeg i ettertid vil si hadde en litt slappere moral. Hvis folk hadde mye, mente han at det ikke gjorde noe om han utnyttet dem litt, for eksempel ved å låne og glemme å betale tilbake.
Hva var det med meg, som lot ham mene dette, og som så at han misbrukte sjenerøsiteten til både foreldre, venner og arbeidsgiver?
Ennå når jeg tenker tilbake, kan jeg hente frem følelsene jeg hadde for ham, og det dyptliggende ønsket jeg hadde om å få min egen familie.
Jeg hadde savnet å ha en ordentlig kjæreste, og da jeg endelig fant ham, klamret jeg meg fast til det vi skapte sammen.
Jo, jeg så at han hadde en slapp moral, og kanskje lyste noen varsellamper i det fjerne, men jeg fortrengte det. Når han sa at jeg var den han ville leve resten av livet med og satse på, ble alt det andre bare ubetydelige bagateller.
Jeg vennet meg til hans måte å tenke på, og uten at jeg merket det, ble jeg litt som ham. Det ble greit å skylde penger og «glemme» det etterpå, og det ble helt ok å bruke kredittkort hvis man følte behov for å hygge seg litt ekstra.
Samtidig var jeg en ordentlig jente, som ville ha orden på økonomien og som fikk panikk hvis regninger ikke ble betalt, så det var som om jeg balanserte på en line.
Jeg glemmer aldri første gangen jeg fikk et inkassovarsel.
«Det er ikke inkasso ennå, slapp av. De kan sende to purringer til før namsmannen kommer», forklarte Øivind.
Jeg stolte på ham og regnet med at han visste bedre enn meg, og det skulle vise seg å stemme.
Les også (+): Etter 20 år var all fysisk nærhet borte og vi ble skilt. Så skjedde noe ingen av oss hadde tenkt på
Enkelt å bli tyv
Nå ser jeg at forelskelsen gjorde meg blind. Han var pen, kunne være morsom og hadde en livsstil som imponerte meg. Og jeg gikk en skole i hvordan du kan frigjøre deg fra moralkodeksen du lærte hjemme.
I en lang periode ble ikke regningene betalt før det kom en andre purring, og vi lå på etterskudd med alt, men vi jobbet, begge to, og egentlig hadde vi nok penger, og derfor bekymret jeg meg ikke nevneverdig.
Alt endret seg da Øivind en dag satt hjemme da jeg kom hjem fra jobb. Han hadde mistet jobben på grunn av et stort oppdrag de likevel ikke hadde fått, sa han.
«Hva gjør vi da?» sa jeg.
«Jeg må bare finne meg en ny jobb», sa han.
At det var merkelig at han plutselig mistet jobben, og uten å ha oppsigelsestid, tenkte jeg ikke engang på. Og jeg stolte på at han brukte dagene til å lete etter nytt arbeid. Selv jobbet jeg i en klesforretning, en jobb jeg trivdes godt i.
Ukene gikk, og Øivind satt fortsatt hjemme. Jeg så at regningene begynte å hope seg opp og visste ikke hva jeg skulle gjøre.
«Du kan sikkert låne penger av jobben», sa han, og forklarte at de ikke trengte å vite om det.
Han sa at jeg kunne slå inn falske returer av varer og låne summen det var snakk om.
«Er du gal? Det kan jeg ikke», utbrøt jeg.
Først forsto jeg heller ikke hva han snakket om, men så en dag, da jeg var alene på jobb, forsøkte jeg å gjøre som han sa.
En dyr kjole ble slått inn som retur, og jeg kunne ta 3400 kroner i egen lomme. Det var nok til å betale strømregningen og et par andre regninger som hadde ligget en stund.
Det var sjokkerende enkelt å bli en tyv. I begynnelsen sa jeg til meg selv at jeg skulle betale tilbake så snart feriepengene kom, men da de kom, var det så mange andre ting pengene måtte brukes til.
Samboeren min satt hjemme og spilte og levde på meg, men jeg hadde hverken klarsyn eller styrke til å gi ham et spark bak.
Å gå tilbake til denne perioden av livet mitt, gjør meg fortsatt flau og skamfull, for jeg var så naiv og dum som det er mulig å bli. Den ærlige jenta, som en gang fantes, ble borte.
Les også (+): Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva kona drev med på Tinder
Sleip mann
I mer enn ett år tok jeg penger fra butikken jeg jobbet i, uten at det ble oppdaget, og jeg ble mer og mer frimodig fordi jeg forsto at det var et «vanntett» bedrageri.
Men så våknet butikkinnehaveren fordi varetellingene ikke stemte, og det endte med at jeg ble tatt.
Da jeg ble kalt inn på kontoret hennes, visste jeg hva som ville komme, og bena mine skalv ukontrollert. Da hun spurte meg med mild stemme om jeg hadde noe å fortelle, falt jeg sammen i uhemmet gråt. Jeg var livredd for konsekvensene.
Jeg sa at samboeren min ikke hadde jobb og at regningene hopet seg opp, og jeg sa at jeg hadde tenkt å gi pengene tilbake så snart jeg fikk muligheten, og hun lyttet til meg.
«Monica, jeg ser at du har det tøft og foreslår at vi setter oss ned og ser på hvordan vi kan løse dette. Jeg er ikke ond og ønsker ikke å ødelegge livet ditt, men dette må ordnes opp i», sa hun.
Jeg ble møtt med en forståelse jeg på ingen måte fortjente. Gjennom å avtale trekk i lønn og kreve at jeg stilte på jobb i ulønnede timer hver lørdag, skulle jeg ha betalt gjelden min i løpet av ett år.
Hun anmeldte meg ikke og ga meg ikke sparken. Og hun involverte seg i meg og mitt liv på en måte en vanlig arbeidsgiver ikke pleier å gjøre.
«Du bør komme deg bort fra samboeren din hvis ikke han skjerper seg og får en jobb, for han har dårlig innflytelse på livet ditt», sa hun.
Egentlig hadde jeg visst det lenge, innerst inne, at Øivind var en sleip mann, som kunne leve på både meg og andre om han fikk lov. Jeg forsto også at han hadde mistet jobben av grunner han ikke fortalte meg.
Så jeg flyttet hjem til foreldrene mine, 27 år gammel, og bestemte meg for å få orden på livet mitt, både økonomisk og på andre måter.
Den dag i dag vet ikke mamma og pappa at jeg stjal penger, for det klarer jeg ikke å fortelle dem, men de var lettet fordi forholdet til Øivind tok slutt.
De hadde selvfølgelig sett at han var et dårlig valg og hadde vært veldig bekymret.
Jeg kommer til å angre på det jeg gjorde resten av mitt liv. Nå er jeg i 30-årene, har mann og barn og lever et ryddig og ærlig liv. Jeg deler historien min for å vise hvor lett det er å miste seg selv hvis du forelsker deg i feil person.
Ennå rykker det i meg og jeg får en klump i magen når jeg tenker på hva jeg gjorde, det er helt ubegripelig at jeg gjorde det.
Fortsatt føler jeg en grenseløs takknemlighet overfor sjefen min, som ikke anmeldte forholdet. Jeg hadde risikert fengselsstraff, faktisk.
Jeg gjorde opp for meg gjennom avtalen vi hadde, og det kjennes også godt å tenke på nå, men det er flere år siden jeg sluttet å jobbe der. Nå har jeg min egen butikk og har min ekssjef som forbilde.
Jeg skal forsøke å forstå mine ansatte og ikke dømme dem hvis de kommer i en lignende situasjon.
Jeg vet jo fra eget liv at du ikke trenger å være en dårlig person, selv om du faller for fristelsen til å stjele. Min ekssjef reddet faktisk meg da hun oppdaget hva jeg drev med og tok tak i det.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 17/07 2024.
