DE BLÅ SIDENE
Jeg skulle møte min datters svigerfar. Det ble noe helt annet enn jeg hadde trodd
Jeg var glad da datteren min og samboeren flyttet til hjembyen min. Snart skulle jeg også møte samboerens far.
Da datteren min Ellen møtte sin store kjærlighet Torkel for fire år siden, bodde de i nabobyen. De traff hverandre gjennom jobben, og jeg ble veldig begeistret for ham da jeg møtte ham første gang. Han var en sjarmerende ung mann som det var lett å prate med.
Jeg ble veldig glad da de valgte å flytte hit til byen min da Ellen ble gravid. Ellen ønsket å bo i nærheten av meg, og for Torkel var det greit.
På den tiden visste jeg ikke så mye om Torkel, men jeg visste at moren hans var død og at han hadde mye kontakt med faren og søsteren sin.
De kom flyttende, og jeg gledet meg til å bli mormor. Men først skulle de pusse opp, og det var da Ellen spurte meg om det var greit om Knut, Torkels far, kunne sove over hos meg.
Han skulle hjelpe til med oppussingen i helgene, og jeg hadde et lite gjesterom til rådighet. Ellen og Torkel skulle bo hos en venninne mens de holdt på.
Jeg hadde ikke møtt Knut tidligere, så jeg var spent på hvordan han var. På en måte føltes det litt ubehagelig å ha en fremmed mann på overnatting, men på den annen side skulle vi bli besteforeldre til det samme barnet, og han var min datters svigerfar.
Jeg så umiddelbart hvem Torkel lignet på da Knut sto utenfor døren min. Han hadde det samme smilet, og han ga meg et hardt håndtrykk da han presenterte seg. Jeg viste ham gjesterommet, og han skiftet og dro igjen. Han skulle hjelpe Torkel med å rive en vegg.
Senere i oppussingen skulle også Ellen og jeg bidra, men først skulle den tyngste jobben gjøres, og da var det gutta som måtte trå til. Men vi avtalte når han skulle være tilbake, slik at jeg ikke måtte bli sittende oppe og vente på ham.
Knut kom i 23-tiden som avtalt, og jeg serverte ham noen brødskiver, som han takket for flere ganger. Vi småpratet om oppussingsprosjektet før vi gikk og la oss.
Etter skilsmissen for mange år tilbake var det lenge siden en mann hadde overnattet, og jeg følte det var uvant og rart at en fremmed mann lå i rommet ved siden av.
Les også (+) Jeg dømte ham på grunn av utseendet. Det skulle jeg aldri ha gjort
En åpenhjertig mann
Det viste seg at Knut var en like sympatisk mann som Torkel. De samarbeidet godt, og jeg oppdaget at de hadde en lun og fin tone seg imellom.
Knut sto virkelig på og jobbet intenst i leiligheten over flere helger, og jeg ble bedre og bedre kjent med ham. Jeg inviterte alle på middag under arbeidsprosessen og merket at jeg følte meg tiltrukket av Knut på mange plan.
Han var en mann som hadde barna sine i fokus. Han fortalte at han hadde hjulpet datteren sin med oppussingen også, og at det til tider kunne være litt slitsomt å være alene om alt. Det var Knut som fortalte meg at hans kone hadde vært syk i veldig mange år før hun døde. Hun hadde blant annet slitt med hjerteproblemer og sovnet til slutt stille inn som følge av en del tilleggssykdommer.
Etter at leiligheten ble ferdig og Ellen og Torkel hadde flyttet inn, kom Knut stadig på besøk til dem. Jeg var også mye der, og vi spiste flere middager sammen. Knut fortalte at han ønsket å bo nærmere barnebarnet sitt når det kom, og snakket derfor om å flytte hit til byen vår.
Ellen foreslo at jeg kunne kjøre Knut rundt og vise ham de ulike områdene, slik at han kunne bli litt kjent her før han bestemte seg.
Det falt seg naturlig for meg å invitere Knut hjem til meg en helg for å vise ham byen. Det ble den hyggeligste helgen jeg hadde hatt på lenge. Vi spiste middag ute på restaurant.
Vi kjørte rundt overalt og gikk turer gjennom bydel etter bydel. Vi pratet om alt og ingenting. Det var så hyggelig, og jeg kjente at jeg følte meg vel sammen med ham.
Da han dro, takket han for min gjestfrihet, og dagen etter hang det en stor bukett blomster på døren.
Les også (+) Kåre var sykelig sjalu og nektet meg å ha et sosialt liv. Trosset jeg ham, ble straffen nådeløs
Forholdet utviklet seg
Det gikk lang tid før det skjedde noe mellom Knut og meg, men vi holdt stadig kontakten. Da Ellen og Torkel fikk Ask, dro vi sammen til barselavdelingen. Og da Knut hadde funnet leiligheten han ønsket å kjøpe og la inn bud på den, ringte han meg for å holde meg oppdatert.
Sakte, men sikkert ble hverdagene våre filtret inn i hverandre, og etter at han flyttet inn i sin nye leilighet, ble det naturlig at vi møttes innimellom for å ta en kaffe, gå en tur eller dra innom for å hilse på Ask. Av og til gikk vi på kino, eller vi passet Ask i noen timer sammen.
Men det var først etter et år, da Knut spurte om jeg hadde lyst til å dra til Syden sammen med ham, at noe skjedde mellom oss. Jeg takket ja og var allerede veldig betatt, ja nesten forelsket.
Jeg tenkte at det var upassende å innlede et forhold til min datters svigerfar, men da det viste seg at Knut var like interessert i meg, var det gjort.
I over et halvt år holdt vi forholdet skjult for omverdenen. Vi var mye sammen uansett, og det visste både Ellen og Torkel. Men at vi hadde innledet et forhold, det visste ingen. Jeg gruet meg til å fortelle det til Ellen.
Jeg var så redd for at hun og Torkel skulle reagere negativt. Men da jeg omsider fikk mannet meg opp til å si det, lo hun og sa at det var nettopp det hun og Torkel hadde håpet på.
Knut og jeg har utviklet et godt og stabilt forhold. Vi bor fortsatt hver for oss og synes det fungerer bra inntil videre. Ellen er gravid igjen, og vi passer ofte Ask, både sammen og hver for oss.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne kjærligheten på nytt, og det var totalt uventet at det skulle bli min datters svigerfar. Men slik er altså livet. Det er når man minst forventer det, at det kan skje.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
