Jeg skulle aldri ha ventet så lenge med å fortelle ham sannheten

Kjærligheten får oss til å gjøre mye rart, og når du er ung og så forelsket at ingen ting annet i verden betyr noe, er jeg sikker på at mange har gjort de samme feilene som jeg gjorde. Problemet er at ingen snakker om det.

Det er flaut å dele hvor umoden og dum jeg var da jeg ble sammen med Petter, som jeg hadde vært betatt av siden jeg gikk på videregående skole, uten å tørre dele det med noen.

Jeg hadde ikke erfaring fra lange forhold, hadde bare så vidt hatt noen små romanser, som ikke ble til noe mer.

Helt ærlig, følte jeg at jeg ikke klarte å få dem til å se hvor mye jeg hadde å gi og by på, hvor bra jeg var. Og jeg fikk en idé om at det handlet om min manglende erfaring i det intime.

Det hadde gått flere år og jeg hadde bodd i en annen by i tre år da jeg møtte Petter igjen, og han ble plutselig interessert i meg, og da jeg merket det, var det for meg det største jeg hadde opplevd noen gang.

Han, av alle, som «alle» hadde vært forelsket i da vi gikk på videregående skole, ville ha meg. Jeg ville bare ha ham, og da vi ble et par, ble jeg den unge kvinnen som gjorde alt i sin makt for å gjøre ham glad og tilfreds.

Bare fordi jeg ville holde på ham, var jeg enig med ham i alt, og jeg løftet ham opp og digget han nærmest grenseløst.

Han må ha likt følelsen av å være perfekt, for det ble oss. Det jeg ikke så i starten, var at jeg ble fanget i mitt eget nett.

Når vi hadde sex, lot jeg som om jeg ble tilfredsstilt hver gang. Sannheten er at han gjorde lite for at jeg skulle ha det bra, det var ikke noe forspill eller fokus på meg som kvinne.

Ofte etter at vi hadde hatt sex, lå jeg våken etter at han hadde sovnet, og da følte jeg meg litt trist. Jeg innså at jeg ikke kunne skylde på ham, for han trodde virkelig på at jeg også opplevde stor nytelse.

Jeg så på ham og kjente at jeg virkelig elsket ham, så jeg måtte bare fortsette å la ham tro at han var en perfekt elsker.

Å leve med å forestille meg, var ikke så vanskelig de ti første årene. Det hjalp at han fridde til meg, og det hjalp at vi ble enige om å få barn sammen.

I disse årene fikk sex en annen mening. I årene da barna var små, syntes jeg det var greit at nærheten skjedde «kort og greit».

Jeg husker at jeg ga ham det han ville ha, for å være sikker på at han ikke hentet det andre steder, gjennom utroskap. Og jeg fortsatte å late som om jeg nøt alt sammen i store drag.

Les også (+): Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld

Fanget av løgnene

I Petters øyne hadde vi det flott sammen. Han hadde ingen grunn til å tro noe annet, og det var ikke hans skyld at han ikke klarte å forstå, det har jeg sett i ettertid.

Men jeg ble fanget av løgnene mine, og da jeg ble voksen nok til å se hva jeg hadde gjort, ble det umulig å ta tak i.

Etter ti års skuespill i sengen kan du ikke fortelle en mann hva han må gjøre for å tilfredsstille deg seksuelt. Da ville du jo bli avslørt.

Men det vokste frem et sterkt behov om å få utbytte av sex og ikke bare ligge der som en dukke i sengen mens han fikk sitt, og etter å ha vært gift i 20 år skrantet ekteskapet.

Jeg begynte å trekke meg unna når han ville være nær, og han forsto ingen ting.

Petter fant en annen, og kort fortalt ble vi skilt, men det skjedde uten stor dramatikk. Noen måneder senere ble jeg introdusert av venner for en hyggelig mann, som var fraskilt, og jeg ble sammen med ham.

Som en voksen og reflektert kvinne gjorde jeg ikke den samme feilen som da jeg var ung. Med Odd var jeg ærlig. Jeg sa at jeg aldri hadde fått orgasme, og vi snakket om hvordan vi ønsket å ha det. Det føltes fantastisk.

Jeg fikk en ny vår i livet, og kom ikke å si at det ikke betyr noe å bli tilfredsstilt seksuelt, for det gjør det.

Det føltes som om jeg ble både gladere, friere og sterkere. Endelig torde jeg å være den jeg er og være ærlig og ekte.

Petter rotet også med en gammel venninne av meg, og han fant ikke helt ut av ting, og jeg forsto hvorfor.

Voksne damer orker ikke å være sammen med en mann som bare tenker på seg selv og «turer» frem uten tanke på kvinnens lyst og tilfredsstillelse.

Stakkars Petter. Jeg innså at jeg hadde skyld i det altfor gode selvbildet han hadde når det kom til disse tingene. Han trodde at det ikke skulle mer til enn å dunke løs, hvis jeg får være så frimodig og si det.

Etter ett år lurte han på om ikke vi kunne finne tilbake til hverandre.

«Vi hadde det jo så fantastisk. Ingen annen er som deg», sa han.

Jeg sa at det ikke var en vei tilbake, for jeg trodde ikke at det var det.

Jeg hadde da i muntert lag sittet sammen med den gamle venninnen min, som hadde hatt en romanse med ham, og da hun ymtet at han ikke var slik hun var vant til at menn var, forsto jeg hva hun mente.

Etter at han sa at han ville ha meg tilbake, slet jeg med dårlig samvittighet.

Hvordan kunne han evne å forstå hvis ikke jeg tok den store samtalen med ham? Han er faren til mine barn, og jeg var glad i ham og ville ham vel.

Les også (+) Underslaget ødela nesten ekteskapet

Jeg var ærlig med ham

En kveld han hadde kjørt datteren vår hjem til meg, ba jeg ham inn på kaffe. Vi småpratet om livet og retningen det hadde tatt, om små ting, og praten gikk lett, slik det gjorde mellom oss.

«Hvordan går det med kjærligheten, da?» spurte jeg.

Han sa at det gikk dårlig og at han følte seg sliten og lei av å være i korte forhold, og da spurte jeg ham om han opplevde at sexen hadde vært bra.

Han sa ja.

«Men for kvinnene, da?» dristet jeg meg til å spørre.

«Jeg har gjort for dem det som var bra for deg», svarte han.

Da jeg fortalte ham at jeg hadde spilt skuespill, ble han sint og opprørt, og det forstår jeg, men jeg rakk å gi ham en bok om hvordan få det godt i ektesengen, og midt oppi alt følte jeg lettelse fordi jeg endelig hadde vært oppriktig.

Han var sint på meg i flere uker, og jeg trodde at han aldri ville snakke med meg igjen, men så en kveld ringte han meg. Jeg hørte at han hadde drukket et par glass med vin.

«Jeg har lest boken du ga meg», sa han.

«Lot du som alle gangene vi lå sammen?» spurte han.

«Ja, fordi jeg elsket deg og ville gjøre alt for deg», svarte jeg.

Det som skjedde, er absurd, for den kvelden tok min eksmann og jeg den samtalen vi burde ha tatt som unge, og det føltes hverken flaut eller dumt.

«Kom hit nå, så skal jeg vise deg at jeg kan endre meg», sa han.

Jeg var i et forhold, men han var min eksmann og mine barns far, og jeg har alltid elsket ham. Så jeg dro. Og siden det har vi vært sammen. Det trengs ikke å gå i detaljer på hva som er endret i vårt samliv.

Endelig har vi det bra, begge to. Og Petter har tilgitt løgnene mine, og han takker meg i stedet for at jeg endelig torde å være ærlig.

«Jeg er bare en mann, og jeg gjorde så godt jeg kunne, ut fra hva jeg visste», sier han i dag.

Han har lovet meg å ta den store samtalen med sønnen vår når han blir 18 år om noen måneder.

Planen er å gi ham boken jeg sendte med Petter en kveld for to år siden.

Mannen jeg hadde et forhold til, viste seg å være forståelsesfull da jeg fant tilbake til eksmannen min. Jeg er takknemlig fordi han gjorde meg til en tryggere person seksuelt.

Kanskje kan andre lære noe av vår historie. Husk at det ikke er så farlig å snakke om sex. At både kvinnen og mannen kan nyte sengehyggen, er avgjørende for et forhold.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier

Etter at vi hadde elsket, slapp han bomben: Han hadde aldri vært trofast mot en kvinne

Jeg innledet et hemmelig forhold til min søsters eksmann. Men så ringte hun og fortalte sjokkerende nyheter