Leserne forteller
Jeg sjekket opp en gift mann og ødela ekteskapet hans. Så fikk jeg smake min egen medisin
Jeg innledet et forhold til en gift mann da jeg var ung. Så ble jeg gift selv, og plutselig var rollene snudd.
Å endelig bli voksen kan gjøre vondt. Når du plutselig en dag settes i en situasjon, som gjør at du ser hvordan du selv har oppført deg mot andre, henter det frem følelser du egentlig burde ha hatt da du sto i det. Jeg føler skam.
Dessverre, vil jeg si, vokste jeg opp som den pene og populære jenta, hun som alle guttene var forelsket i og ville ha, og det gjorde noe med meg som ikke var bra.
Jeg ble selvbevisst og skaltet og valtet med venninner og gutter som jeg ville.
Oppførselen ble med meg inn i 20-årene. Jeg husker at mamma advarte meg mot å leke med andres følelser, men det var det jeg gjorde.
Det gikk sport i å gjøre de kjekkeste guttene interessert i meg, og jeg klarte å få dem på kroken stort sett hver gang.
På jobben møtte jeg en veldig flott mann, som var fem år eldre enn meg, gift og hadde barn. Han var hyggelig mot meg, og vi hadde det morsomt sammen.
Jeg gjorde alt jeg hadde hatt suksess med å gjøre før, men kom på en måte ikke i mål, og det gjorde meg enda mer interessert i ham.
Når han trakk seg unna, ble jeg på en måte besatt.
Jeg så at kona hans kom og hentet ham, og at han kysset henne på kinnet og løftet opp barnet de hadde sammen.
«Han er fantastisk», tenkte jeg, og at han hadde en familie og ikke var tilgjengelig, brukte jeg ikke tid på å reflektere over.
Jeg observerte ham i det skjulte og så hva som gjorde ham glad, og da firmafesten endelig ble en realitet, gjorde jeg meg så flott jeg bare kunne.
Med et par glass innenbords var han en annen, mer frimodig, og jeg flørtet hemningsløst og hvisket ham i øret at han var den kjekkeste mannen jeg visste om.
«Hva driver du med?» husker jeg at en venninne og kollega sa, men jeg tok det ikke inn over meg.
Og den kvelden innledet jeg et forhold til gifte Andreas.
Les også (+): Plutselig sto han der, 30 år siden jeg så ham sist. Jeg var på ingen måte forberedt på følelsene
Dårlig samvittighet
Det skal sies at han var vanskeligere å sjekke opp enn noen annen mann jeg hadde møtt.
«Jeg har en familie», sa han, men jeg insisterte på at vi to hadde noe helt spesielt.
«Jeg kjenner i hele meg at vi er ment for hverandre», sa jeg.
Han var ærlig og fortalte kona hva som foregikk, og hun kastet ham ut.
Etter noen uker innså jeg at vi ikke var ment for hverandre, og jeg gjorde det slutt.
Spenningen var borte. Han satt knust tilbake, uten familie – og uten kjæreste. Jeg så at han var dratt i ansiktet og virket veldig sliten.
Det er gått mange år siden da.
Jeg deler historien min fordi jeg på en fest med venninner i går fikk vite at han aldri har etablert seg på nytt fordi han aldri har sluttet å klandre seg selv for det han ødela.
Fordi jeg selv opplevde å bli sviktet for ett år siden, av en mann jeg har barn med, forstår jeg hva jeg forårsaket, og det gjør vondt å tenke på.
For noen mennesker blir det en besettelse å få andre forelsket i seg, og sånn var jeg i mange år. Når det ødelegger familier som i utgangspunktet ikke har store problemer, er det ikke greit.
Å si at den som ble utro ikke kunne ha det så bra likevel, fordi han eller hun ble med på det, holder ikke.
Min mann ble sjekket opp av en dame som er mye yngre enn meg, og hun visste at han var gift og hadde små barn.
Da jeg fikk vite det, føltes sviket så stort at det ble umulig å gå videre. Den andre kvinnen satset ikke på ham likevel, men det er ikke til hjelp for meg i dag.
Midt oppi alt ser jeg at det kanskje var Nemesis som slo til. Mange vil mene at jeg endelig fikk smake min egen medisin.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 23/05 2024.
