DE BLÅ SIDENE
Jeg sa det jeg mente den kvelden og trodde jeg hadde mistet henne for alltid
Min venninnes samboer kritiserte henne på en måte som fikk alle til å reagere.
Jeg har sjeldent blitt så glad som da jeg så meldingen min barndomsvenninne Anna sendte meg for et par måneder siden. Det er over to år siden vi snakket sammen sist og da kranglet vi høylytt før hun la på.
I etterkant av det har jeg båret på en sorg og flere ganger tenkt at jeg burde ta kontakt med henne og be om unnskyldning. Men så har jeg kommet frem til det samme hver gang, at jeg ikke har noe å unnskylde meg for.
Anne og jeg vokste opp i samme gate og vi hang sammen som erteris. Vi gikk ut og inn av hverandres hjem, vi var på hytteturer sammen da vi ble eldre og vi delte all verdens hemmeligheter med hverandre.
Da vi ble voksne og begynte på studiene våre i hver vår by, snakket vi mye sammen og passet på at vi var hjemme hos foreldrene våre i de samme helgene. Anna var min aller nærmeste venninne, som jeg trodde jeg skulle beholde livet ut.
Det var etter at vi begge flyttet tilbake til hjembyen vår sammen med hver vår kjæreste at jeg ble kjent med Annas samboer Trond. Han var litt eldre enn henne, og selv om Anna hadde snakket mye positivt om ham, var det noe med personligheten hans jeg reagerte på.
Jeg opplevde ham som autoritær og nedlatende, men lot som ingenting. Trond var den som visste alt og kunne alt, men som var dårlig på å ta imot konstruktiv kritikk fra andre.
Derfor ble jeg bevisst på at jeg aldri kom i en diskusjon med ham og jeg lot ham tro at han hadde rett. For Annas skyld.
Vi ble gravide samtidig og det gjorde at vi var mye sammen mens vi hadde barselpermisjon. Vi gikk turer, utvekslet erfaringer og var stadig på besøk hos hverandre. I en periode hvor samboeren min Thomas måtte jobbe i utlandet ble det til at jeg ofte besøkte Anna og Trond. Og det var da jeg begynte å legge merke til hvordan han pratet til henne.
Stadig snakket han Anna ned, han kunne være spydig og kritisk. Anna på sin side trakk på skuldrene og lot seg ikke merke med det mens jeg var der. Jeg prøvde å si noe om det, men alt hun sa var at Trond var sånn av natur. Hun var tydeligvis blitt vant til hans negative måte å behandle henne på, så hun la knapt merke til det.
Men det bekymret meg. Jeg likte rett og slett ikke at han kommenterte at hun hadde lagt på seg, at han klagde over at hun ikke lagde god nok mat og at han aldri kunne si et positivt ord.
Han kunne latterliggjøre henne foran meg og han kritiserte smaken hennes. En gang tok han frem de nye klærne hennes fra posen og lo mens han fortalte meg hvor dårlig smak hun hadde.
Det var en rekke slike utsagn. Jeg kjente mange ganger på et enormt sinne da jeg dro derfra, fordi jeg måtte anstrenge meg for å holde meg helt rolig og ikke si noe.
Les også (+) Jeg fikk barn med eksen til venninnen min. Så kom hun på besøk
Jeg sprakk fullstendig
Men så kom lørdagskvelden hvor Thomas og jeg hadde invitert dem på middag. Da kommenterte Trond at Anna ikke burde forsyne seg to ganger, fordi hun hadde en vekt hun skulle på dagen etter. Da sprakk jeg, så da rant begeret mitt virkelig over.
Jeg reiste meg opp og satte pekefingeren min mot ham og skjelte ham ut. Jeg snakket høyt og tydelig, jeg kom med det ene eksempelet etter det andre og sa at han ikke behandlet Anna med respekt.
Jeg sa at han virkelig ikke var et menneske jeg ønsket å ha noe med å gjøre. Trond sa ikke et ord. Jeg tror at han kanskje fikk sjokk over at jeg overhøvlet ham på den måten, for det hadde antageligvis ingen gjort før.
Da jeg hadde lirt av meg alt dette, kom tårene. Anna reiste seg opp og gikk ut i gangen. Hun skulle hjem. Trond gikk etter. Men da Anna sto ferdig påkledd, kom det mer fra meg. Jeg spurte henne om hun ikke lenger hadde selvrespekt og om hun ikke var verdig en bedre mann enn Trond.
Det svarte hun ikke på, men hun smalt ytterdøren hardt igjen da de gikk.
Hun ringte meg etter et par dager og da trodde jeg at vi skulle prate ordentlig om dette. For jeg var virkelig bekymret for at hun levde i et slikt forhold.
Men da tok hun Trond i forsvar og sa at jeg ikke burde ha blandet meg oppi deres samliv.
– Jeg er så skuffet over deg, sa hun, og det at hun kunne si de ordene gjorde meg sint.
For hensikten min var jo å stoppe Trond fra å behandle henne dårlig. Men det endte med en voldsom krangel hvor vi snakket i munnen på hverandre, helt til hun plutselig la på.
Les også (+) Jeg trodde at hun var bestevenninnen min. Så feil jeg tok
Tekstmeldingen
I tekstmeldingen jeg hadde fått nå, fortalte hun at hun og Trond har gått fra hverandre, og at jeg hadde helt rett i det jeg hadde sagt. Han behandlet henne ikke pent. Og det ble heller ikke bedre mellom dem etter den kvelden.
Hun lurte på om vi skulle treffes igjen, for å prate ut og få ryddet opp. Og det svarte jeg ja til med en gang.
Nå har vi gått mange og lange turer sammen, bare Anna og jeg. Vi har pratet og pratet.
Hun har innrømmet at hun ikke hadde det bra sammen med Trond, men at han fikk en slags makt over henne og at selvtilliten hennes raste mot bunnen.
Etter utbruddet mitt hadde hun lagt merke til hvordan Trond behandlet henne og hun hadde skrevet ned en rekke utsagn fra ham gjennom flere måneder.
Til slutt hadde hun dratt hjem til foreldrene sine, vist frem skriveboken sin og bedt dem om hjelp. Hun klarte ikke å gå fra Trond uten å vite at noen støttet henne og hjalp henne inn i en ny bolig.
– Du var jo egentlig veldig modig som torde å si ifra, selv om du var sint, sa hun til meg.
Ja, jeg var litt modig, nettopp fordi jeg var litt redd for Trond selv. Men så lenge han var gjest i mitt hus og Thomas var der, følte jeg meg tryggere.
Anna og jeg har ryddet opp i denne tunge tiden. Vi har savnet hverandre, men alt ble så vanskelig som følge av at jeg sa akkurat hva jeg mente til Trond. Samtidig var ikke Anna klar for å gå ifra ham akkurat da. Hun måtte gjennom en prosess for å bli sterk nok til å bryte ut av forholdet.
Jeg ser at Anna har fått gløden tilbake. Hun er mye lettere til sinns og det til tross for at hun er alenemor på fulltid.
Da hun flyttet fra Trond, snudde han ryggen til og sa at han ikke var interessert i å ha samvær med deres felles barn. Bare det sier sitt og bekrefter at jeg gjorde det riktige den gangen. Selv om jeg trodde at vennskapet vårt var over for godt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
