De blå sidene
Jeg møtte en kvinne jeg elsket. Men jeg kunne ikke få henne
Jeg hadde et forhold som passet mitt perfekte liv. Så møtte jeg Helle, og alt ble snudd opp ned.
For et menneske som alltid har levd i et godt og ryddig forhold er det lett å fordømme utroskap.
For et år siden dømte jeg andre ut fra egne erfaringer, og syntes alle som ikke hadde grep om livet sitt var tapere. I dag er jeg langt mer forsiktig med å dømme andre.
Janne og jeg hadde bodd sammen i seks år da hun en kveld betrodde meg at hun hadde vært utro. Hun hadde hatt et kort og intenst forhold til en kollega.
Det var over, det var meg hun var glad i og ville ha. Hun var fullstendig klar over at hun tok en sjanse ved å tilstå, men hun følte seg så forsømt av meg at det nærmest hadde vært en desperat handling.
Min første reaksjon var sjokk og sinne. Jeg trodde vi hadde et trygt og bra forhold og hadde stolt fullt og fast på henne.
Janne svarte tørt at hun var lei av å leve med en mann som var gift med jobben. Enten fikk jeg ta hensyn til det, eller så flyttet hun.
Da det verste sjokket hadde lagt seg, innså jeg at Janne hadde rett. I løpet av de tre siste årene hadde jeg startet mitt eget firma og var svært stolt av at jeg hadde greid å bygge opp en blomstrende bedrift.
Jeg var klar over at jeg hadde jobbet gjennomsnittlig 18 timer i døgnet, men det hadde vi jo snakket om da jeg startet.
Janne hadde vært innstilt på at de første årene ville bli beinhard jobbing. Jeg hadde stått på så å si døgnet rundt i den tro at jeg hadde hennes fulle støtte.
Og når sant skal sies, alt slitet hadde jo skaffet oss en lekker bolig, to fine biler, og Jannes klesskap var stappfullt av dyre, elegante klær. Jeg var stolt av Janne, hun var representativ, intelligent og hadde god smak.
Men Janne slynget tilbake at hun var lei av statussymboler, det var meg hun ville ha. Krangelen endte med at jeg lovet å ansette en assistent, slik at jeg kunne tilbringe mer tid med henne.
Les også (+): Jeg forlot familien for en 15 år yngre elsker
Foraktet henne
Jeg tilga Janne, og på en måte forsto jeg hvorfor hun hadde søkt andre enn meg. Men innerst inne foraktet jeg henne.
Jeg syntes det hun hadde gjort var primitivt. I min uendelige selvrettferdighet tenkte jeg at noe slikt kunne jeg aldri ha gjort.
For meg var utroskap utenkelig.
Vårt forhold var fra første stund bygd på fornuft og felles interesser. Så hvorfor skulle hun nå begynne å bråke om nærhet og følelser etter seks års stabilt forhold?
Dessuten var jeg en viril mann som absolutt hadde utseendet med meg. Hva mer kunne hun ønske seg?
Jeg holdt løftet mitt til Janne om å ansette hjelp slik at jeg fikk avlastning, og det var slik Helle kom inn i livet mitt.
Da hun kom til konferanse, slo det meg at hun ikke var representativ nok til å være min sekretær.
Attester og vitnemål var bra nok, men jeg ønsket også en sekretær som sto i stil til det eksklusive interiøret på kontoret mitt.
Likevel, da Helle forlot kontoret mitt etter et halvtimes samtale, var jobben hennes, og jeg satt igjen på kontoret og kjente på det kaos av følelser som denne fremmede jenta hadde satt i gang inni meg.
Slik hadde jeg aldri følt før. Hun var jo ikke elegant nok for meg! Men hun var søt, svært feminin og hadde det varmeste smil jeg hadde sett. Dessuten var hun naturlig, direkte og svært sjarmerende.
Tiden som fulgte var fin, og svært vanskelig.
Jeg ville ikke miste Janne. Hun passet inn i mitt liv, og jeg holdt løftet om å være mer sammen med henne.
Vi gikk i teater, i selskaper, reiste til Syden og begynte å spille bridge sammen med noen andre par. Men det var Helle jeg tenkte på, Helle jeg drømte om å være sammen med.
Jeg var irritert på meg selv fordi jeg var så opptatt av henne. Jeg ønsket full kontroll over livet mitt, og denne forelskelsen kunne jeg ikke kontrollere.
Det ble mye overtid på Helle og meg. Jeg ba henne ofte om å sitte litt ekstra, måtte bare være i nærheten av henne. Følelsene lå formelig utenpå oss begge, men jeg torde ikke ta noe initiativ.
Men den dagen hun fortalte at hun var gravid og skulle gifte seg, mistet jeg beherskelsen. I stedet for å rekke frem hånden og gratulere, dro jeg Helle inntil meg og kysset henne.
Hun gjengjeldte kysset, og vi ble stående og holde rundt hverandre lenge.
Etter arbeidstid inviterte jeg henne ut på en liten, romantisk restaurant. Nå måtte vi snakke sammen. Jeg sa at jeg elsket henne. Det viste seg at Helle gjengjeldte mine følelser.
I flere måneder hadde hun forsøkt å skjule forelskelsen. Hun hadde vært samboer i fem år, var glad i sin Lasse, og var glad for barnet de ventet.
Hun hadde kjent Lasse siden hun var jentunge, og følte seg trygg sammen med ham. Det var for mye som bandt henne til Lasse til at det kunne bli noe mellom oss.
Vi ble enige om å holde våre følelser i sjakk. Men det var som å forsøke å slukke et brennende hus med et glass vann, og tre uker etter våre gjensidige betroelser sa Helle opp jobben.
Les også (+): Stesønnene mine tok alt da Johan døde. De ruinerte meg
Åpnet opp øynene mine
Kjærligheten til Helle åpnet øynene mine. Jeg så klart hvor kynisk og beregnende jeg hadde bygd opp livet mitt.
Karriere og statussymboler hadde vært det viktigste for meg, og samboer hadde jeg valgt etter ytre kriterier.
Jeg elsket ikke Janne, og kunne ikke gi henne den varmen og nærheten hun lengtet etter.
Det ble slutt mellom oss, og i to år har jeg nå bodd alene. Jeg har hatt et par kortvarige forhold, men vil ikke binde meg til noen jeg ikke elsker.
Jeg er fremdeles glad i Helle, det er henne jeg leter etter i kvinnene jeg møter. Hun viste meg kjærligheten. Jeg gir meg ikke før jeg finner den igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
