Leserne forteller

Jeg løy og stjal penger fra mann og barn for skjule sannheten

Det kunne ha endt fryktelig, fryktelig galt.

Pluss ikon
<b>BESATT: </b>Jeg sa til meg selv at den store, store premien måtte komme snart.
BESATT: Jeg sa til meg selv at den store, store premien måtte komme snart. Foto: Illustrasjonsfoto: Getty Images
Først publisert

Så langt tilbake jeg klarer å huske, har jeg følt at jeg har hatt dårlig råd, at livet har vært urettferdig, at jeg alltid har for lite penger og at jeg har jobbet så altfor hardt uten å få noe igjen.

Like lenge har jeg drømt om å vinne en stor sum penger for å få det livet andre har, og som jeg fortjener.

Jeg starter med dette for å forklare hvorfor og hvordan jeg havnet i mitt livs største uføre som voksen, fraskilt tobarnsmor til to tenåringsjenter.

Det kunne ha endt fryktelig, fryktelig galt om ikke de to som jeg elsker mest hadde vært mye klokere enn meg.

Jeg må få sagt at jeg aldri helt har forstått meg på penger og økonomi. Ingen av mine foreldre lærte meg å spare eller være forsiktig og sørge for å ha noen reserver på lur.

Ordet budsjett visste jeg ikke hva betydde før jeg ble gift. I mitt barndomshjem brukte man opp lønnen sin og levde fattig til neste lønning kom hvis det var tomt i kassen.

Mannen jeg giftet meg med, var annerledes. Han kom også fra et hjem uten store verdier, men var fast bestemt på at vi skulle spare for å kjøpe vårt eget hjem.

Jeg drømte om en gang å få eie egen bolig og sa ja til å sette inn en sum av lønnen min hver måned på en konto jeg disponerte.

Det gikk tre år og vi hadde fortsatt ikke råd til å kjøpe noe, og jeg syntes at sparingen gikk altfor sakte og at det tynget å ha så lite til overs.

Jeg hørte om en dame som hadde vunnet masse penger på et pengespill på nettet, og jeg bestemte meg for å sjekke dette ut.

Da jeg vant en liten sum, slo det meg at dette var lettvint. Det plantet seg en tro på at jeg kom til å vinne den store, store gevinsten hvis jeg bare fortsatte.

Selvfølgelig vant jeg ikke, men jeg satset mer og mer, og i det skjulte tok jeg fra sparepengene mannen min og jeg hadde. Jeg hadde ikke begrep om summer før jeg plutselig en dag oppdaget at kontoen var tom.

Les også (+): Jeg sa ja til «gode og onde dager». Det jeg opplever nå er de onde dagene

Desperat etter å vinne

Først røk ekteskapet mitt fordi mannen min oppdaget hva jeg hadde gjort. «Ren galskap», sa han og ville ha skilsmisse.

Jeg tryglet og ba ham om å bli og lovet å skjerpe meg, men det hjalp ikke, han flyttet ut. Jeg ser i dag hvilket tillitsbrudd det var fra min side, og jeg forstår at han ikke klarte å tilgi meg.

På en måte ble jeg enda mer desperat etter å vinne penger, og jeg både tippet og spilte om penger, både på bingo, nettet og danskebåten, i tiden som fulgte.

Jeg brukte også penger jeg ikke hadde, og kreditorene ble etter hvert så pågående at jeg ikke så noen annen mulighet enn å gå inn på to andre kontoer som jeg hadde tilgang til; de som tilhørte mine barn.

Jeg hadde vondt i magen da jeg tømte dem, men jeg lovet meg selv at jeg skulle ordne opp i det.

Da min eldste datter fant ut at også deres sparepenger var borte på grunn av meg, flyttet de til faren for godt, og de sa at de ikke ville ha noe mer med meg å gjøre.

Jeg satt da i en kommunal bolig med gjeld jeg ikke klarte å betjene og barn som foraktet meg.

Livet ble så svart at jeg bare så en utvei; å dø. Jeg svelget en neve med sovetabletter og tenkte at det ville bli en lettelse for alle om jeg ble borte for alltid.

Les også (+) Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld

Skammer meg

I dag skammer jeg meg over hva jeg ville utsette dem for. Det er flaut å tenke på at jeg ikke forsto at de egentlig elsket meg, men at de følte seg sviktet.

Det var feigt av meg å velge en slik vei i stedet for å forsøke å gå løs på jobben med å rydde opp.

Heldigvis ble jeg funnet av en venninne, og da jeg våknet opp på sykehuset, satt jentene mine der. De sa at de var glad i meg og lovet å hjelpe meg med å ordne opp i min kaotiske økonomi.

«Vi er selvfølgelig glad i deg, mamma», sa de.

Mange år er gått siden jeg klarte å snu mitt liv. Jeg ble slått personlig konkurs og kunne ikke eie noe på fem år, men i årene etter det har jeg klart å spare.

Pengene jeg tok fra ungene mine, er tilbake­betalt for lengst, og jeg er stolt av meg selv på en helt annen måte enn før fordi jeg klarer å leve enkelt og billig. Man kan være lykkelig selv om man har dårlig råd.

Jeg har sluttet å tenke at jeg ikke er like heldig som andre. Sannheten er at jeg ikke var like flink som mange andre, og at økonomi er et fag vi alle kan lære oss å forstå.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller