Leserne forteller
Jeg kuttet kontakten med pappa etter det som skjedde. Én dag leste jeg om ham i avisen
Jeg vokste opp uten en pappa. Om noen spurte, sa jeg han var ute og reiste. Men savnet forsvant aldri.
Når en du står nær må sone en fengselsdom, kan det slå ut på mange måter.
Jeg har i mitt voksne liv lest om foreldre til drapsmenn, som fortsetter å elske sitt barn, og som besøker hen jevnlig i fengselet. Og når hen slippes ut, gir de sin uforbeholdne støtte.
Min far fikk ikke besøk av noen da han fikk en ett års fengselsstraff for å ha svindlet mennesker gjennom et firma han jobbet i.
«For meg er den mannen død», husker jeg at moren min sa den gangen.
Jeg var rundt ti år og forsto at det han hadde gjort var både utilgivelig og skambelagt, og fordi jeg ikke visste annet, trodde jeg at han måtte ha gjort noe forferdelig, og at han var en farlig person.
Foreldrene mine var allerede skilt da jeg ble jenta med en pappa i fengsel, og allerede før dette skjedde, hadde jeg begrenset kontakt med ham fordi mamma styrte samværet.
Men jeg husker hvor glad jeg følte meg de gangene han hentet meg og tok meg med på morsomme ting.
Jeg forsto rett og slett ikke hvorfor jeg ikke kunne være mer sammen med ham, men da rettssaken kom og jeg fikk vite at han satt fengslet, aksepterte jeg at jeg ikke kunne se ham mer. At han var i fengsel ble også min store skam.
Når andre barn spurte meg hvor pappa var, sa jeg at han var på reise.
Både mormor og farmor sa at jeg måtte si det. Jeg så pappas foreldre jevnlig; heller ikke de hadde kontakt med ham.
Pappa slapp ut og forsøkte, da jeg ble eldre, å få kontakt med meg igjen, men jeg ville ikke se ham, og det mente også de andre i familien var best.
Etter hvert ga han opp og jeg hørte ikke mer.
Les også (+): Jeg tok et oppgjør med sønnen min. Så en morgen ringte han og ba om en prat
Hvordan var pappaen min?
I flere år plaget det meg lite at jeg ikke hadde kontakt med faren min. Når jeg snakket med venner om at det var sånn, sa jeg det skyldtes ting han hadde gjort mot andre, og at han ikke var til å stole på.
Jeg hadde feiret min egen 30-årsdag og var blitt mamma til en liten gutt.
Så leste jeg om pappaen min, han drev et hjelpeprosjekt og var primus motor for frivillig norskopplæring for innvandrerbarn.
«Jøss!» tenkte jeg og viste moren min artikkelen.
Hva hun sa da, glemmer jeg ikke: «Han har vel tenkt å svindle til seg de pengene!»
At hun ikke levnet ham noen ære, fikk meg til å tenke.
Jeg tok meg i å lure på hvordan pappaen min var. Jeg hadde lest om strafferett mens jeg utdannet meg, og var opptatt av at alle mennesker skulle ha rett til å få begynne på nytt når de hadde gjort opp for seg.
Samboeren min ga meg også støtte da jeg bestemte meg for å ta kontakt med faren min. Målet var å finne ut mer om ham og kjenne på om det var et bånd mellom ham og meg etter alle årene som var gått.
Pappa ble glad, men var også veldig forsiktig da vi møttes første gang.
Jeg satt rolig og lyttet til hans historie. Han hadde svindlet folk og angret veldig.
«Jeg er ikke den unge, dumme mannen jeg én gang var», sa han, og la til at han hadde bestemt seg for å være et godt medmenneske for å gjøre opp for sine feil.
Han drev et firma som hadde alt på stell og gjorde det bra, og han hadde betalt tilbake alt han en gang tok, sa han.
Det hører med til historien at han hadde savnet meg i mer enn 20 år.
Kona hans hadde foreslått å ta kontakt med meg, men han fikk henne til å la være fordi han ikke orket tanken på å bli avvist enda en gang.
Nå er pappa en fantastisk og tilstedeværende bestefar for min sønn. Hva han gjorde, kan ikke forsvares, men det skal heller ikke brukes mot ham resten av livet.
Det er en menneskerett å få starte med blanke ark når du har gjort opp for deg.
Det fineste er at hans gamle foreldre fulgte etter meg, og at de nå har kontakt med sønnen sin. Det er jeg veldig glad for.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 15/07 2024.
