DE BLÅ SIDENE
Jeg har en mannlig venn som jeg ikke har fortalt ektemannen min om
Jeg er så redd for konsekvensene hvis ektemannen min får vite det.
I morgen reiser Olav til Østen og skal være der i over tre måneder. Jeg gruer meg til at han skal være borte så lenge, men han har lovet å sende meg e-post og holde meg oppdatert på hvordan han har det underveis.
Olav er min hemmelige venn. Jeg er gift med Are, og Olav er min 15 år yngre kollega som jeg har fått veldig god kontakt med. Da han begynte å jobbe hos oss for fem år siden, merket jeg umiddelbart at vi hadde en spesiell kjemi.
Vi tenkte likt, vi lo av det samme og jeg oppdaget at vi kunne prate om det meste. Det var noe mellom oss som vi begge merket, og det ble til at vi spiste lunsj sammen og ble enda bedre kjent.
Olav er skilt og har to tenåringsbarn. Vi har snakket mye om skilsmissen hans og også om ekteskapet mitt. Olav er lett å prate med og er engasjert i menneskene rundt seg.
Det som er trist, er at Are aldri ville ha tillatt meg å ha en nær mannlig venn, og det forholder jeg meg til. Derfor har jeg aldri fortalt ham om Olav.
Men burde jeg sagt det? Jeg er så redd for konsekvensene, så det er best å la være.
Are snakker sjelden eller aldri om følelser, og vi har et ganske overfladisk ekteskap. Det ser jeg mye bedre nå som jeg har Olav i livet mitt. Are og Olav kunne aldri ha blitt venner, fordi de er så forskjellige.
Are trives best med hodet nedi bilmotoren eller med andre praktiske gjøremål. Man kan vel si at han viser sin kjærlighet gjennom handling, ikke ord.
Allikevel er det Are jeg elsker, og jeg har ingen planer om å skilles. Vi har levd sammen i hele mitt voksne liv, og vi har også barn og barnebarn som knytter oss sammen. Jeg vil si at jeg lever i et godt ekteskap, til tross for at Are ikke liker å prate om følelser og de dypere spørsmålene om det å leve.
Les også (+) Jeg var 40 år, nyskilt og nedbrutt. Så sa mamma noe som endret alt
Jeg beundrer ham
Jeg er ikke forelsket i Olav, men jeg er fascinert av og glad i ham. Han inspirer meg med sin ærlighet og sin måte å kommunisere på. Han har fått meg til å reflektere på en annen måte og se verden i et nytt perspektiv.
Han har hjulpet meg med å takle mine egne følelser når det gjelder datteren min, som har slitt gjennom mange år. Han har kommet med gode råd, og jeg føler at han støtter meg, uansett hva jeg måtte ha av problemer.
Are aner ingenting om at alle de nye rettene jeg har servert ham er oppskrifter jeg har fått av Olav.
Han vet heller ikke at det er Olav jeg går turer med på søndager når han selv ser på fotballkamper eller er hos en kamerat. For Are orker ikke lange skogsturer, og jeg maser ikke lenger på ham.
Olav innleder av og til et forhold til en kvinne, og han betror meg alt som skjer. Men han har kommet frem til at han ikke vil binde seg foreløpig. Han vil leve ut sine drømmer først, og én av dem er et langt opphold i Østen.
Jeg beundrer Olav for at han setter drømmene sine ut i livet og at han er så uredd. Han har fått meg til å se meg selv i et annet lys, og det er takket være ham at jeg begynte å danse tango for et par år siden.
Olav mente at jeg ville ha godt av å komme meg ut og gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge.
Min egen mentale sperre var at jeg ikke kunne danse fra før og at jeg ville føle meg dum på et tangokurs. Takket være Olavs overbevisning om at jeg måtte tenke annerledes, at jeg skulle gå dit nettopp for å lære, begynte jeg på kurset, og har elsket det fra første sekund.
Are kan fortsatt riste på hodet av mitt dansebehov. Men som han sier: Du får gjøre som du vil, hvis det gjør deg lykkelig.
For noen er det kanskje rart at jeg har en hemmelig venn, og enkelte mener kanskje at det til dels kan sees på som utroskap. Men det vil aldri skje noe fysisk mellom Olav og meg. Det har vi klarlagt for lengst. Han er rett og slett en flott mann som inspirerer meg og som jeg føler meg fortrolig med.
Jeg gleder meg til å følge ham på denne reisen han legger ut på, gjennom e-poster. Og i mitt stille sinn drømmer jeg om at Olavs reise skal bidra til at jeg endelig får med meg Are på ferie til Thailand.
For det er også en drøm jeg har, som jeg ønsker skal bli en realitet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2022, og sist oppdatert 23/08 2022.
