SAMTALE I NATTEN
Jeg hadde aldri trodd at det var dette som skulle redde meg fra mannen min
Familien min trodde på det han sa om meg.
I fjor satt jeg alene og gråt på en stusslig hybel da feststemte folk utenfor på gaten sendte nyttårsrakettene til værs. Det skal ikke skje i år, sier Kaja (43) bestemt.
Kort tid i forkant nærmest rømte hun fra ektemannen, men først et tilbakeblikk:
– Min eksmanns maktspill nådde stadig nye høyder. I fem år var vi gift. Han fridde to måneder etter at vi traff hverandre, fordi jeg var gravid. Det skulle bli mitt livs største tabbe å si ja.
– Fikk dere barn?
– Ja, en spedbygd, nydelig datter. Charlotte. Et halvt år senere mistet vi henne. Krybbedød.
Det høres ut som det siste ordet nesten kveler henne.
– Ingenting er verre enn å miste et barn, sier hun stille.
– Jeg vil for alltid savne min Charlotte, og jeg hadde et inderlig ønske om flere barn, men slik ble det ikke. Allerede da innså jeg at «med han der bør du ikke få barn!»
Den utad sjarmerende Rolf, advokaten med høy posisjon i samfunnet, var en mann uten samvittighet, empati eller evne til å legge bånd på sine egne behov – rett og slett et rovdyr.
– Mennesker som ham, både menn og kvinner, er farlige!
Voldelig
Ektemannen begynte å slå henne på bryllupsreisen.
– At jeg var gravid, hindret ham ikke. Den første gangen fiket han til meg i ansiktet. Jeg hadde sagt et eller annet han ikke likte. Det var ingen krangel, og jeg sa ingen stygge ord. Han likte bare ikke hva jeg mente.
– Hvordan reagerte du?
– Jeg ble fullstendig paff – satt ut! «Hva i all verden skjedde?»
Han styrtet ut av hotellrommet.
– Flere timer senere kom han tilbake med en overdådig blomsterbukett. Med tårer i øynene ba han meg tilgi ham. Jeg valgte å tilgi – igjen og igjen og igjen.
Da datteren døde, mente han at det var Kajas skyld.
– «Om du hadde vært en bedre mor og til stede for datteren din, da ville aldri dette ha skjedd!» skrek han mot meg. En verre straff kunne jeg ikke ha fått.
Kaja sank inn i et mørke.
– «Du er deprimert», sa fastlegen og mente det var normalt etter å ha mistet et barn. Han sykmeldte henne. Hun klarte aldri å komme seg tilbake på jobb og ble uføretrygdet.
– Jeg ble gradvis avskåret fra omverden. Rolf tok all energi. Han viste seg å være skruppelløs.
– Reagerte ingen nære venner eller familie?
Et blaff av et smil streifer det vakre ansiktet.
– En skulle tro det, ikke sant? sier hun.
– Vær oppmerksom på at du kan la deg lure av en som Rolf. Med sine talegaver viste det seg at han hadde fått våre nærmeste til å tro at jeg var alvorlig psykisk syk og trengte ro. Det er skremmende å tenke på!
Les også (+): Du tok meg med storm og vi flyttet sammen. Da dukket de skremmende sidene dine opp
Fanget
Hun mener at eksmannens reaksjon på å miste datteren sier en del om hans personlighet.
– Overfor andre gråt han tåredryppende. Han var pappaen som sorgfull fortalte om planene han hadde hatt med tanke på Charlotte. Alene med meg viste han hverken tristhet eller sorg. Den eneste reaksjonen var at han ga meg skylden for dødsfallet.
– Tok du ikke igjen?
– I starten, ja, men han viste seg å være sterkere enn meg. Til slutt var jeg overbevist om at han hadde rett, at det var noe alvorlig galt med meg.
– Jeg kjøpte den sannheten han hadde skapt gjennom å kritisere mine handlinger og fremstille meg som utilstrekkelig – både overfor andre og meg. Som en følge av hersketeknikkene, og at han jevnlig var voldelig, var jeg konstant oppgitt og forvirret. Jeg følte meg som den dårlige personen han påsto at jeg var.
– Var det ingen å betro seg til?
Hun rister på hodet.
– Betro hva? Jeg var mer enn flau over meg selv! En stor klump av skam overfor meg selv og det livet vi levde. Det gjorde at jeg deprimert trakk meg unna andre. Det slo meg ikke engang hva de måtte tenke. Han derimot, skal ha benyttet enhver anledning til å betro både venner og familie at jeg var «utilregnelig». «Noe må ha klikket da Charlotte døde», var visstnok det mest brukte argumentet hans. Jeg var fanget i mitt eget hjem, og fangevokteren var min mann.
Les også (+): Jeg var desperat etter å finne en ny kvinne og kjæreste. Jeg gjorde en kjempetabbe
Ny kjæreste
En blindtarmsbetennelse skulle bli hennes vei ut.
– Etter inngrepet tok en sympatisk lege initiativ til en prat med meg. Hans vennlige vesen fikk meg til å gråte. Deretter buste jeg ut med alt.
Han lyttet vel og lenge, og tillot seg etter hvert å si at «Jeg tror det er en annen som har tatt monopol på sannheten i deres hjem».
– Han skjønte at jeg trengte hjelp. Han satte meg i kontakt med folk som kunne gi meg det.
Kaja dro aldri hjem igjen.
– Å komme seg fri fra Rolf har vært krevende, men det viste seg å være mulig. Ved nyttår i fjor hadde jeg kommet meg vekk, men jeg så meg tilbake og tvilte på meg selv. Nå vet jeg at han ikke fortjener én eneste av mine tanker.
– Hvordan har du det i dag?
– Det tok tid å kutte båndet til ham. Det er jo sårt å innse at den du har vært gift med, aldri var i stand til å føle de ordene han sa, «jeg elsker deg». Den gode siden han av og til viste, var bare et spill for selv å oppnå goder.
Kaja måtte lære å kjenne seg selv på nytt.
– En mindre godtroende Kaja vokste ut av smerten. Jeg er også bevisst på å bevare noe av det naive ved meg. Tross alt er det min personlighet. Men jeg har utvilsomt blitt mer var, sier hun.
– Hva tenker du om å etablere et nytt forhold?
Spørsmålet får henne til å smile lurt. Hun får plutselig et sorgfritt, helt annerledes ansiktsuttrykk enn hun hittil har vist. Kaja ser forelsket ut.
– Jeg har vært så heldig, betror hun.
– Den legen jeg nevnte – vi holdt kontakten. Tålmodig ga han meg tid til å bli leget. Først nylig ble vi kjærester. Han er ekte hjertegod. Det var sammen med ham jeg gikk inn i det nye året.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 05/01 2023, og sist oppdatert 05/01 2023.
