Jeg glemmer aldri synet som møtte meg da jeg låste meg inn i min datters leilighet

Jeg forstår meg ikke på dem, starter Anne (56).

– Min datter Oda lever i et merkelig forhold, et for meg ubegripelig rart et.

Hun lener seg fremover og nærmest hvisker:

– Hun bor med både en mann og en dame, og de deler seng også.

Det er ikke nødvendig å spørre hva hun synes om det.

– Er datteren din åpen om det?

– Ja, og det er også merkelig. Det virker som Oda er stolt av det.

– Har dere pratet om det?

Hun flytter seg litt frem og tilbake på stolen. Det virker som hun nøler med å fortelle det neste.

– Det er min mann og jeg som har kjøpt leiligheten hvor hun bor, begynner hun forklarende.

– Derfor beholdt jeg en nøkkel. Da Oda, som er vårt eneste barn, ikke ringte meg på hele to dager, ja, da dro jeg til leiligheten og låste meg inn.

– Uten å ringe på?

– Dørklokken hadde lenge vært ødelagt, unnskylder hun.

– Jeg var bekymret for datteren min!

– Hadde du en grunn til det?

– Nå synes jeg vi sporer av, men for å svare på det siste først. Oda var 26 år, men hun har alltid trengt min hjelp. Helt siden hun var liten har datteren vår slitt med en konstant uro inni seg. Senere fikk den en diagnose, ADHD, men lot seg ikke kontrollere av piller. Av kjærlighet til henne og uro for at noe kunne ha skjedd med henne, tok jeg meg inn i leiligheten den kvelden, sier hun.

– Synet som møtte meg vil for alltid være etset i minnet!

Anne beskriver at det var mørkt i hallen da hun kom inn. Lengst ned i gangen mot soverommene i den store leiligheten hørte hun lyder.

Sjokket

– Oda?, sa jeg halvhøyt – uten å få svar. Jeg gikk nærmere der lydene kom fra. Da jeg sto utenfor døren var de ikke til å ta feil av – elskov.

– Har hun fått seg kjæreste? lurte jeg. Tanken gjorde meg glad. Hun hadde aldri nevnt en kjæreste for oss. Der føltes selvsagt ubehagelig å stå på utsiden av døren og høre dem.

– Hvorfor gikk du ikke ut igjen?

– Fordi døren til soverommet brått ble åpnet. Foran meg sto en ukjent, naken og hårete mann.

– Kem e du? spurte han og så hardt på meg.

– Mamma! hørte jeg Oda rope. Hun lå naken i sengen – i armene til en eldre dame i «Evas drakt». Om jeg hadde vært en rødmer ville jeg ha blitt sprut rød. Hjertet hamret, pusten snørte seg sammen og munnen kjentes veldig tørr. For en gangs skyld fikk jeg ikke frem ett ord!

– Inn i helvete, hørte jeg den lodne karen glise – før han forsvant inn på nærmeste bad.

– Kom deg ut, mamma! skrek Oda.

– Jeg gjorde som hun ba om. På fortauet utenfor kastet jeg opp.

Samboere

I uken som fulgte hadde Anne ingen kontakt med datteren.

– Hun ringte ikke til meg og jeg lot henne være i fred. Jeg tenkte det var best å vente til hun var klar for en prat. Tross alt er hun jo voksen, sier Anne – som låste seg uanmeldt inn hos 26-åringen.

– Fortalte du mannen din, faren hennes, hva du hadde opplevd?

Anne rister på hodet.

– Det føltes altfor ubehagelig å prate med ham om. Vi har ikke det næreste og beste ekteskapet. Han har alltid vært en svært travel forretningsmann og har sjelden vist interesse for vårt personlige liv. Oda og jeg ble nok tidlig nært knyttet til hverandre fordi han aldri var til stede.

– Hva tenkte du om scenene hos datteren din?

– Jeg ble først og fremst bekymret. Prøvde hun å utagere? Jo da, jeg har levd noen år og hørt om trekanter, men å bli vitne til det hos min egen datter var mildt sagt ubehagelig.

Anne håpet det var en forbigående impuls fra datterens side.

– Hvem var de to andre? lurte jeg selvsagt på. Gjennom årene har jeg erfart mange innspill fra Oda. Hun har vært innblandet i en sekt, okkupert hus som punker og sett lyset som politiker i en periode. Jeg mener det er grunn til å være bekymret for henne.

En uke etter at Anne låste seg inn hos datteren ringte datteren.

– Er du klar for en prat, mamma? spurte hun.

– Jeg var glad for å se henne, men gruet meg til praten. Intuitivt visste jeg at det neste kapittelet i Odas liv ville bli vanskelig for meg å akseptere. Men – hun så veldig godt ut, bedre enn noen gang. Kanskje fordi hun er lykkelig? spurte jeg meg selv.

– For det første – du kan ikke låse deg inn hos meg uten å ha sagt fra, startet Oda bestemt. – Jeg har lenge ønsket at du skal få hilse på Vidar og Marie, som du dessverre fikk et uheldig første møte med. Det beklager jeg, for vi bor sammen. Vi er kjærester– alle tre.

Da begynte Anne å gråte.

Les også (+) – Vi trodde søsteren min bare var sliten. Sannheten var en helt annen

Mistet datteren

Vel ett år etter, er trekantforholdet fremdeles et faktum.

– Det ser ut til å kunne vare, sier Anne og høres resignert ut.

– Er du blitt kjent med de andre to?

– For min datters skyld har jeg gjort en innsats, men synes ikke de er spesielt sympatiske.

Faren til Oda hadde ingen problemer med å akseptere livsførselen.

– Jeg har en mistanke om at han beundrer mannen i forholdet.

– Tenk, to flotte damer! Den nordlendingen er heldig, kommenterte han en gang.

– Menn! sier Anne med et sukk.

Selv finner hun de to uoppdragne og mener de snylter på datteren ved å bo gratis hos henne.

– Hva lever Oda av?

– Hun er fremdeles student. På grunn av ADHD-en og et snev av dysleksi tar studiene sin tid. Vi hjelper henne økonomisk.

– Hvordan er ditt forhold til henne i dag?

– Hun virker gladere enn noensinne. Det prøver jeg å glede meg over, men det føles som jeg har mistet datteren min.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller