Jeg fikk barn med eksen til venninnen min. Så kom hun på besøk ...

Da jeg var i slutten av tenårene, fikk min aller beste venninne, Elin, sin første ordentlige kjæreste. Svein viste seg å være fantastisk hyggelig og kjekk.

Jeg var sjenert og tilbakeholden og hadde ingen erfaring med kjærlighet. Jeg må innrømme at jeg var misunnelig på alt det venninnen min fikk være en del av. Jeg så på dem når de gikk hånd i hånd, og når de satt tett inntil hverandre og pratet, lo og kysset. Jeg ønsket desperat å være en del av noe så magisk.

Betatt

Siden jeg var bestevenninne med kjæresten hans, var Svein ekstra oppmerksom og grei mot meg. Jeg følte at jeg kunne snakke med ham om alt, og når vi snakket sammen, kilte det i magen. Han gjorde meg oppstemt og glad. Jeg begynte å drømme om at jeg var jenta hans.

Jeg kunne ikke snakke med noen om forelskelsen, for han var Elins hjertevenn. Når hun spurte meg om ikke jeg også skulle finne en kjæreste, svarte jeg unnvikende.

Jeg sa at jeg hadde vært betatt av en, men at det ikke kunne bli noe. Hun nærmeste krevde å få navnet, men jeg sa at jeg ikke hadde lyst til å dele det.

Slo opp

Etter videregående bestemte Elin seg for å studere i Oslo. Svein hadde en god jobb, så han bestemte seg for å bli igjen. På grunn av ham bestemte jeg meg for å utsette egne studer og heller jobbe i en butikk. Jeg sa at jeg ville jobbe og tjene penger for å reise ut i verden.

Elin og Svein fortsatte å være kjærester en stund. Men da hun kom hjem to måneder etter at hun flyttet, gjorde hun det slutt. Hun sa at det ikke nyttet å ha et avstandsforhold, og at hun ville være fri.

Han hadde forsøkt å si at han kunne komme flyttende etter, men hun ville ikke høre på det.

Svein var sønderknust og søkte trøst hos meg. Gjennom meg fikk han vite hvordan Elin hadde det, hva hun gjorde, og hva hun tenkte. Jeg sa han måtte slutte å tenke på henne, for hun fortjente ham ikke. På et vis mente jeg det, for hvordan var det mulig å gi slipp på en så fin fyr?

Havnet i sengen

Jeg elsket stundene med Svein, og det ble etter hvert mange av dem. Han snakket ut om sorgen, og jeg lyttet og sa at jeg forsto.

Jeg gjorde alt for ham og håpet at han en dag ville våkne opp og se min kjærlighet.

Det som skjedde, var at han kom til meg en gang han var på fest, og vi havnet i sengen. Det ble starten på forholdet vårt. Selv om jeg visste at han fortsatt hadde sterke følelser for Elin, ga jeg ham alt.

Les også (+) Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld

Fikk barn

For å gjøre en lang historie kort: Jeg ble gravid, og vi flyttet sammen. Vi ble boende på hjemstedet vårt og hadde det fint. Jeg elsket samboeren min og ønsket å gifte meg. Han var tvilende og forsto ikke hvorfor det var så viktig. Vi bodde jo sammen. Var ikke det nok?

Elin giftet seg sørpå, og vi hadde bare sporadisk kontakt. Hun hadde ingen såre eller sinte følelser overfor meg. Tvert imot, hun sa at hun unte meg det. Hun sa at ingen kan styre følelsene sine, og de ordene gjorde meg glad. Men jeg bar på en slags frykt. Hva om Svein ikke hadde glemt henne?

Skulle skilles

Årene gikk, og vi bodde så langt unna at vi sjelden så hverandre. Som familier hadde vi ingen kontakt. Jeg var helt sikker på at Svein var mitt livs store kjærlighet.

Å ha Elin langt borte ble en slags trygghet. Det passet meg godt at hun ikke lenger hadde familie på hjemstedet, da var det ingen gode grunner for henne til å komme hit.

Men en dag skjedde noe som gjorde meg urolig. Elin fortalte at hun skulle skille seg og spurte om hun få komme til meg noen dager. Hva annet kunne jeg gjøre enn å si ja?

Elin kom, og jeg var nervøs. Jeg så på Svein at han hadde blandede følelser. Han forsøkte å virke upåvirket. Men jeg så at han var rar.

Han ble annerledes

Så skjedde det jeg fryktet aller mest. Mens jeg løp rundt og ordnet alt, fikk Svein og Elin mulighet til å snakke sammen på tomannshånd. Jeg hørte ham le slik jeg ikke hadde hørt ham le på mange år, og jeg så at han var glad og annerledes.

En kveld da vi hadde lagt oss, spurte jeg om han fortsatt hadde følelser for henne. Han ville ikke snakke om det. Jeg følte at katastrofen nærmet seg.

Da Elin dro, følte jeg en lettelse. Men gradvis gikk det opp for meg at besøket hennes hadde satt dype spor. Mannen jeg elsket, ville ikke være nær meg. Jeg spurte om det var på grunn av henne, men fikk ikke noe svar.

Les også (+) Sjefen min prøvde å knekke meg

Han slo opp

Det tok ett år før bomben eksploderte. En kveld kom Svein til meg og sa at han aldri hadde glemt Elin, og at hun hadde det likedan. Å fortsette sammen med meg ble å leve på en løgn. Jeg gråt og påpekte at vi hadde et barn sammen. Han sa bare at ingen styrer følelsene sine. Det var mine ord og min unnskyldning som nå rettferdiggjorde deres kjærlighet.

Jeg ble alene, og jeg måtte forholde meg til at barnets far flyttet til Østlandet for å bo sammen med min beste venninne. Selvfølgelig mistet jeg henne også.

Men heldigvis har min historie en lykkelig slutt. Etter to tunge år fant jeg kjærligheten på nytt.

Nå er jeg sammen med en mann som vil ha meg, og bare meg. Det er en utrolig god følelse. I dette forholdet er det ingen skjeletter i skapet som kan ødelegge lykken vår.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller