SAMTALE I NATTEN

– Jeg fant meg en ung elsker på Tinder

Ce­ci­lie (56) var lei av halv­gam­le menn og fant seg en yng­re els­ker ved hjelp av Tin­der. Men lenge holdt hun ham hemmelig.

Pluss ikon
ILLUSTRASJONSFOTO: En historie fra virkeligheten.
ILLUSTRASJONSFOTO: En historie fra virkeligheten. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

– Vet du hvem som er min  in­spi­ra­sjon til å stå frem? spør Ce­ci­lie, lent over piz­za­en hun spiser.

– Jo, su­per­mo­del­len Ven­de­la. Da hun et­ter Far­men – som for øv­rig er et TV-pro­gram jeg vir­ke­lig li­ker – gikk ut og for­tal­te om sitt for­hold til den mye yng­re Pet­ter, da tenk­te jeg: «Jeg skal jam­men også ta "en Ven­de­la"».

Hun ler godt. De vak­re, bru­ne øy­ne­ne blir pry­det med to vif­ter med smi­le­ryn­ker.

– Hva leg­ger du i det, «å ta en Ven­de­la»?

– Jeg ble skilt for 15 år si­den, og et­ter det har jeg opp­levd det ene elen­di­ge for­hol­det et­ter det and­re. Alle med menn som har vært eld­re enn meg. Unn­skyld at jeg sier det, men de fles­te menn over 60 er fryk­te­lig gub­be­te. De er så inn­ma­ri satt. Selv om de fles­te fort­set­ter å leke seg som gutt­un­ger med hver­and­re.

Hun fny­ser ved tan­ken.

– Gode els­ke­re har hel­ler ikke men­ne­ne mine vært, sier hun rett frem.

– De fles­te jeg har møtt har slitt med pro­sta­ta­en, og sna­re­re øde­lagt søv­nen min ved å løpe på toa­let­tet to–tre gan­ger hver enes­te natt.

– In­gen unn­tak?

– Uff, jeg ma­ler det svart, gjør jeg ikke? unn­skyl­der hun.

– Jeg ville bare for­kla­re hvor­for jeg var «fed up» av de eld­re ka­re­ne. Iføl­ge min egen vur­de­ring ser jeg fort­satt bra ut. Jeg er også propp­full av ener­gi, de to un­ge­ne mine er voks­ne og har flyt­tet ut, og jeg var klar for et even­tyr!

Hun fikk øns­ket sitt opp­fylt – i rikt monn.

Al­ders­for­skjel­len

Ce­ci­lie star­tet sin «jakt» med å lage en pro­fil på Tin­der, en da­ting-app for smart­te­le­fo­ner.

– Dat­te­ren min had­de møtt en kjekk kar der. Jeg tenk­te at det måt­te være verdt et for­søk, også for meg.

Med Tinder-ap­pen kom­mer du i kon­takt med folk som er
i nær­he­ten av deg.

– Det var spen­nen­de å møte nye, yng­re menn. Samt­li­ge var hyg­ge­li­ge, men in­gen and­re var som ham, Martin.

Øy­ne­ne hennes får brått en varm glød.

– Ja, jeg er for­els­ket, inn­røm­mer hun. – Og det mer enn noen gang. Til å be­gyn­ne med nøl­te jeg med å bli bedre kjent med ham, men det be­røm­te «noe» mel­lom oss – en sterk fy­sisk drag­ning, så vel som en men­tal for­stå­el­se – holdt meg fast.

– Hvor­for nøl­te du?

– Nett­opp det er hva jeg øns­ker å prate om. For Martin er hele 16 år yng­re enn meg. Det er jo så å si bar­ne­rov, sier hun lav­mælt. – I hvert fall iføl­ge en­kel­te mo­ra­lis­ter. Mens han ga blaf­fen i det­te, føl­te jeg
i star­ten sterkt på det. Der­for holdt jeg ham skjult for om­ver­de­nen, for­tel­ler Ce­ci­lie.

Det lik­te han dår­lig.

– Hel­dig­vis duk­ket Ven­de­la og Pet­ter opp som et par, sier hun og pra­ter om dem som de skul­le være nære ven­ner av henne. – Og de gjor­de det mer le­gi­timt for kvin­ner å ha en yng­re mann som kjæ­res­te.

For Martin øns­ket å være mer enn bare els­ke­ren hen­nes.

Valg­te bort barn

I hele to år før kjen­dis­pa­ret Ven­de­la og Pet­ter kom på ba­nen, møt­tes Ce­ci­lie og Martin i all hem­me­lig­het.

– Over tid opp­lev­de han hem­me­lig­hets­krem­me­ri­et som for­ned­ren­de, sier hun.

– Om enn yng­re enn meg, så er han tross alt en vok­sen mann. «Jeg øns­ker å pre­sen­te­re deg for fa­mi­lie og ven­ner», in­sis­ter­te han, trygg på at vi had­de en frem­tid sam­men.

– Had­de ikke han pro­ble­mer med al­ders­for­skjel­len?

– Det er en ær­lig sak at en­kel­te menn li­ker mod­ne kvin­ner. Det gjel­der også for Martin, selv om han tid­li­ge­re kun har vært sam­men med jevn­ald­ren­de. Han falt imid­ler­tid ikke hel­hjer­tet for noen av dem, og for­ble både ugift og barn­løs.

– Hvor­dan stil­ler han seg til at du ikke len­ger kan få barn?

– Det uro­et meg len­ge, men han sier at det be­tyr å dele li­vet med et men­nes­ke han els­ker. Utro­lig nok er det meg han sik­ter til, sier hun og smi­ler mykt.

Hun slår et slag for at man ikke skal tro at kjær­lig­hets­li­vet er over, selv om man pas­se­rer 50-tal­let som ens­lig.

– Først da blomst­ret det for meg, be­kref­ter Ce­ci­lie, som øns­ker å opp­munt­re også and­re til å søke det hun kal­ler «den fro­di­ge lyk­ken». Selv treng­te hun bare litt stør­re mot for å kun­ne nyte den til ful­le.

Les også (+) Alle vet at jeg er barnebarnet til en "tyskertøs"

Kjær­lig­he­ten

– Når Martin og jeg er ale­ne, har ald­ri al­ders­for­skjel­len vært merk­bar. Fra før­s­te stund har vi pas­set sam­men som hånd i hans­ke.

Beg­ge er over mid­dels opp­tatt av mu­sikk og av mat, og de gle­der seg stort over å dele dis­se in­ter­es­se­ne med hver­and­re.

– Vi kok­ke­le­rer ak­kom­pag­nert av både pop og klas­sisk mu­sikk, ler, kys­ser og har det helt vid­un­der­lig, for­tel­ler hun, nes­ten and­pus­ten.

De har ennå hver sin lei­lig­het i sam­me by.

– Slik holdt jeg len­ge denne ro­man­sen vår skjult, selv om døt­re­ne mine var nys­gjer­ri­ge. De to før­s­te årene traff de ald­ri Martin, men la mer­ke til at jeg vir­ket gla­de­re.

– Hvor­for tok det så lang tid å stå frem som par?

– Jeg var redd for å bli ledd av, sier hun ær­lig.

– Martin er nem­lig også vel­dig kjekk. Jeg så for meg at folk kom til å ten­ke: «Hvor­for er han sam­men med en halv­fet, eld­re dame?»

For henne star­tet det som en flørt, et øns­ke om å ha en elsker.

– Først da fø­lel­se­ne for ham blus­set opp, ble jeg sje­nert. Så jeg bra nok ut? Han fan­get det opp, og sa: «Det vik­tig­ste er at du els­ker deg selv.»

Hun ble med ti­den trygg på at også hen­nes ytre var bra nok for ham.

– Martin får meg til å føle meg eks­tra vak­ker, sier hun søtt og fniser som en nyforelsket tenåring.

Om­trent sam­ti­dig som de var kla­re til å «kom­me ut av ska­pet», duk­ket kjen­dis­pa­ret Ven­de­la og Pet­ter opp i me­di­e­ne.

– De gikk i bre­sjen for oss, sier Ce­ci­lie takk­nem­lig.

– Vi bør ha to­le­ran­se for at kjær­lig­het har uli­ke for­mer. Jeg vil hev­de som i ord­ta­ket, som sier at kjær­lig­het kjen­ner in­gen al­der, selv om kre­ver et opp­gjør med ta­bu­er om al­ders­for­skjell «feil vei».

Nå er Martin varmt ak­sep­tert av Cecilies døt­re og ven­ner, og hun av hans nær­mes­te.

– Jeg har til og med blitt ven­nin­ne med mo­ren hans, for­tel­ler hun glad.

Nes­te steg blir å flyt­te sam­men.

– Vi gle­der oss. For­hå­pent­lig får vi man­ge gode år sam­men. Han er min sto­re kjær­lig­het.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.