Jeg er forelsket i min svoger. Nå har det skjedd noe som kan endre absolutt alt

Jeg har alltid vært et moralsk menneske og har aldri kunnet tenke meg å være utro mot mannen jeg er gift med. Nå er jeg i mitt livs største dilemma.

Begjæret jeg føler når jeg møter min svoger, gjør meg svimmel og ør. Helt uten å ville det har jeg forelsket meg hodestups i en mann jeg absolutt ikke burde ha hatt følelser for utover de venn­skapelige.

Geir og jeg har et godt ekteskap, uten de store svingningene. Da jeg traff ham, var jeg nesten 30 år, og alle venninnene mine var vel etablerte med hus, mann og barn. Jeg lengtet etter det samme.

Da jeg endelig traff en jeg mente ville bli en solid ektemann og en god far, slo jeg til. Jeg må erkjenne at jeg ikke var stormende forelsket, men valget føltes riktig og godt.

Familien har alltid vært viktig for Geir og meg. Han har to søstre, som raskt ble mine venninner. Vi tilbrakte mye tid sammen fordi vi har barn på samme alder, og når det var ferie, var vi en stor og lykkelig storfamilie.

Tone, den eldste svigerinnen, er ulik meg, likevel har vi vært gode venner. Mens jeg er av den utadvendte og glade typen, er hun mer alvorlig og stille. Mannen hennes, Endre, er spontan og morsom.

Han og jeg fant tonen umiddelbart den gangen vi ble kjent. Helt siden jeg ble gift med Geir og han med Tone, har Endre og jeg hatt en egen og spesiell kontakt.

I begynnelsen tenkte jeg ikke over det, syntes bare det var morsomt at det var et menneske jeg kunne le og more meg sammen med når vi var på ferie. Mannen min er som søsteren sin; stille og fornuftig.

Slagferdigheten var det Endre og jeg som sørget for. Vi kunne danse etter latinorytmer mens ektefellene våre med et smil om munnen sukket overbærende over oss.

Mens barna var små, hadde jeg mer enn nok med å holde orden på hus og hjem ved siden av jobben som regnskapskonsulent i et stort firma. I de årene tenkte jeg ikke på Endre som noe annet enn en festlig og sjarmerende kar.

Jeg hadde det godt i samlivet med Geir. Det kunne ikke ha falt meg inn bevisst å flørte med en annen mann. Jeg hadde gjort et valg og sto for det.

Jeg har alltid ment at folk kjemper for lite for ekteskapene sine, og var overbevist om at jeg skulle stå løpet ut og holde ekteskapsløftet.

Les også (+): Jeg stolte på ham. Det var et sjokk å oppdage hva han hadde gjort bak min rygg

Fornektet det

I de siste månedene har jeg forsøkt å finne ut hvor lenge det er siden jeg definerte mine egne følelser overfor min svoger. Jeg tror det gikk opp for meg ti år etter at jeg ble kjent med ham.

Vi feiret vår ti års bryllupsdag på en strand i Danmark. Stemningen var praktfull. Det var bare familien rundt oss. Barna løp rundt og lekte. Plutselig følte jeg meg intenst iakttatt. Da jeg så opp, møtte jeg blikket hans.

Han behøvde ikke å si noe som helst. Ord var overflødige. Han så på meg, og øynene hans fortalte meg at han var inderlig forelsket i meg.

Jeg klarte ikke å møte blikket hans, men kjente et sug i magen. Jeg gjengjeldte de følelsene, men fornektet det overfor meg selv. Resten av kvelden unngikk jeg ham.

– Hva er det med deg i kveld? Du virker så rar og stille, sa mannen min da vi la oss.

Jeg mumlet at jeg var sliten, og la meg for å sove. Den natten drømte jeg om Endre.

I drømme ble vår kjærlighet beseglet i intens elskov. Da jeg våknet om morgenen hadde jeg hjerteklapp og verdens dårligste samvittighet. Jeg var overdrevent kjærlig mot Geir, og demonstrerte for alle hvor jeg hørte hjemme.

I flere år var det et dempet forhold mellom Endre og meg. Vi lo og tøyset som før, men holdt avstand. I selskaper, når vi hadde drukket vin, merket jeg alltid blikket hans hvile på meg. Jeg har alltid likt å holde meg i form, og er slank og veltrent, selv om jeg nå har passert 40 år.

Kona hans er blitt rund og god med årene. Jeg tenkte at hans interesse skyldte det mer enn noe annet, og mobiliserte et slags sinne mot ham fordi han ikke så hvilken moderlig og flott kvinne han var gift med. Det hjalp meg videre.

Men små øyeblikk kunne sette meg helt ut. Da jeg i Geirs 40-årslag ble stående tett inntil Endre i matkø, ilte det i hele kroppen. Jeg har aldri følt det slik sammen med Geir.

For ett år siden innså jeg at jeg ikke kunne overse følelsene mine lenger. De var så voldsomme at de formelig spiste meg opp innenfra.

En dag bestemte jeg meg for å snakke ut med ham.

– Vi må slutte med dette spillet, sa jeg litt strengt.

– Hva slags spill snakker du om? Mener du det faktum at vi elsker hverandre, men at vi er for feige til å ta konsekvensen av det? sa han.

Jeg ble helt satt ut. Da jeg kom hjem, gråt jeg. Jeg elsker barna mine og er glad i mannen min. Samtidig er jeg besatt av en annen mann, som er mine barns onkel. For et sammensurium!

Jeg sa til Endre at jeg ville bli i ekteskapet mitt, jeg ville ikke klare å ødelegge livet for familien min. Han sa at han kom til å gå ut av sitt.

– Jeg kan ikke leve på en løgn, selv om jeg så gjerne ville. Nå har jeg forsøkt å slokke brannen inni meg i mer enn 15 år. Det går ikke lenger, sa han.

– Gjør som du vil, men det kan aldri bli oss, sa jeg skjelvende.

Les også (+): Jeg sa ja til å hjelpe søsteren min økonomisk, men hun lurte meg trill rundt

Runddans i løgner

Endre har nå flyttet fra Tone. Hun er sønderknust og har søkt trøst og støtte hos meg. Jeg har vært for feig til å fortelle henne om de umulige følelsene Endre og jeg har for hverandre. Livet er blitt en runddans i løgner, og jeg forakter meg selv.

Men hva skulle jeg ha gjort? Forteller jeg sannheten til Tone, Geir og barna, kommer de til å hate og forakte meg. Hele bygda kommer til å snakke om oss. Bare tanken gjør meg syk.

Det absurde er at jeg sam­tidig lengter så voldsomt etter å ligge i Endres armer at jeg knapt klarer å sove om natten. Jeg er blitt nærmest hyperaktiv for å skjule at jeg bærer på en stor hemmelighet.

Når Tone takker meg fordi jeg er en så varm venninne, blir jeg kvalm av meg selv. Jeg er et falskt menneske og fortjener ikke hennes vennskap.

At kjærlighet kan ramme på den mest ubarmhjertige måten, er min historie et eksempel på.

I noen ville øyeblikk har jeg lyst til å rømme fra alt, for bare å være sammen med Endre. Hjertet mitt er i brann når jeg tenker på ham. Bare han berører meg lett, føles det som om det er en orkan inni meg.

– En kjærlighet som vår er ikke alle forunt. Den rammer sjelden. Jeg mener at vi må forfølge den. Du kan ikke slette ut deg selv fordi du vil verne om og ta vare på alle andre, sier han.

Han er villig til å miste alt, bare han får meg. Han sier at han har båret på en løgn i altfor mange år allerede. Han vil ikke ha på samvittigheten at han har bedratt kona si i tankene i så mange år.

– Å gå er ikke bare egoistisk. Gjør du det, gir du også ektefellen mulighet til å møte kjærligheten og bli elsket, sier Endre.

Jeg forstår hva han prøver å si, og er enig i argumentene hans. Men moralen min holder meg igjen. Inni hodet mitt pågår det en krig, der en stemme sier at jeg ikke må slippe kjærligheten. Den andre sier at jeg ikke kan løpe fra ansvaret jeg har som kone og mor. Hva er riktig? Jeg føler at jeg snart blir gal av å tenke på det.

Endre og jeg har aldri gått over streken. Det lengste vi har gått, er at han har kysset meg lett på munnen. Skulle jeg ha forsøkt å la det gå lenger i håp om at det går over? Tanken frister.

Slik det er nå, blir drømmene så voldsomme og spenningen drar opp følelsene. Kanskje er ikke sex med ham annerledes enn den jeg har med mannen min iblant?

Men sannsynligheten for at jeg ikke klarer å si nei til et liv sammen med ham, er også stor. Følelsene har bygd seg opp gjennom mange år. De er ikke et resultat av eventyrlyst.

Jeg vet ennå ikke utfallet av det følelseskaoset jeg lever i. Endre bor for seg selv. Han sier at han heller vil leve alene enn være falsk i enda flere år. Han venter på meg. Jeg kan ikke annet enn å synes at han er modig.

Det står respekt av hans valg. Han har tatt konsekvensen av følelsene sine. Det er smigrende at han går gjennom et samlivsbrudd fordi han elsker meg så høyt at han ikke klarer å være nær kona si.

Akkurat nå sitter jeg hjemme og skriver. Jeg klarte rett og slett ikke å gå på jobben fordi tankene mine hele tiden kretser rundt mitt eget liv og det valget jeg står overfor. Det er godt å ha fått historien sin ut.

Jeg ser at fornuft og følelser ikke spiller på lag. Spørsmålet er hvilken stemme jeg skal lytte til. Jeg skal kunne leve videre med meg selv etter å ha tatt det endelige valget.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg innledet et hemmelig forhold til min søsters eksmann. Men så ringte hun og fortalte sjokkerende nyheter

Vi hadde en hemmelighet i familien. Så skjedde det en ulykke som forandret alt