Samtale i natten
Jeg burde ha skjønt at jeg ble rundlurt
Via Facebook møtte enken Elin en svært sjarmerende mann. Hun karakteriserer seg selv som et lett offer.
– Jeg burde aldri ha endret statusen min på Facebook, starter Elin med å si.
– Ordet «enke» er åpenbart for noen kjeltringer synonymt med lettjente penger. I mitt tilfelle viste det seg at de fikk rett.
Det skjedde for noen år siden.
– Via Facebook kom jeg i kontakt med en amerikansk mann. Det vil si, han påsto å være en amerikansk enkemann og kaptein i militæret. Jeg tenkte at «da er han til å stole på», betror damen oss.
Hun karakteriserer seg selv som et lett offer.
– Jeg var enke på tredje året og savnet min kjære Odd, bestekompisen, veldig! Helt siden tenårene hadde det vært oss to. Vi ble aldri forunt å få barn, men det endret aldri vår unike nærhet til hverandre. Om mulig styrket det vår kjærlighet. Vi hadde tross alt hverandre. Tomrommet etter ham var nesten ikke til å leve med.
Niesen hennes foreslo at tanten kunne søke etter en «venn» på nettet.
– Jeg hadde planer om å prøve, men plutselig dukket en venneforespørsel fra denne «enkemannen» opp på Facebook. Jeg ble nysgjerrig, aksepterte ham og slik startet en dialog mellom oss. Det ble fort sånn at jeg gledet meg til å finne en ny melding fra ham.
– Hva skrev han som fikk deg interessert?
– Han ble fort veldig intim, og ikke seksuelt, men lengtende etter meg i formuleringene sine. Blant annet roste han bildene jeg sendte av meg. Han syntes jeg så yngre ut enn alderen min.
Hun rister på hodet og ler – oppgitt over seg selv.
– Vissheten om hvor naiv jeg var, gjør i dag både fysisk og psykisk vondt. Tenk å la seg smigre av den mest opplagte ros! Jeg oppførte meg idiotisk.
Med et stønn hviler hun hodet i hendene. Sint på seg selv.
– Marc, som han kalte seg, ble en trøst i en nokså ensom hverdag. I savnet etter Odd, som jeg fortalte min nye venn alt om, var det godt igjen å bli rost for å ha bakt brød, luket i hagen og andre små ting i hverdagen. Jeg var som en åpen bok overfor ham. Han fikk vite absolutt alt.
Det gjorde det lett for svindleren å skrive de rette ordene til henne.
– Han trykket på akkurat de rette knappene, ja. Selv om jeg hadde lest om svindel på nettet, ringte ingen bjeller hos meg. Selv den pensjonerte læreren i meg, som liker å tro at hun er en menneskekjenner, fattet ingen mistanke. Denne Marc, eller hjernen bak navnet, var langt dyktigere i sitt yrke som svindler.
– Plutselig var sparekontoen min tom.
Les også (+): Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var
Soldat i Syria
Under samtalen bruker Elin ofte ordet «dum» om sin egen oppførsel, irritert på seg selv.
– Tenk at jeg har vært så dum!
Samtidig unnskylder hun å ha latt seg lure, og gjentar – han virket jo så sympatisk.
Svindelen er, på mer enn et økonomisk vis, vanskelig å leve med.
– Jeg skammer meg! Folk sier «det er ikke din skyld, Elin». Men det er jo det!
– Fortell mer om hvordan du ble lurt?
– Ved å være der for meg i hverdagen fikk han min tillit – og alt han trengte å vite om meg. Selv påsto han å være utplassert i et annet land. Derfor var det han som ringte meg de få gangene vi pratet på telefonen, men aldri med kamera på – fordi jeg ikke er komfortabel med det. Kanskje også fordi han hadde sendt meg et bilde? En ti år yngre mann, som var svært kjekk!
Han skrev at det var krevende for psyken å være utplassert.
– «Jeg drømmer om en kone å komme hjem til. I denne jobben er det viktig å ha et slikt lyspunkt der ute – én som holder deg mentalt frisk», var ord som gikk igjen. Jeg ønsket å være den kvinnen for ham. Jeg ble rett og slett veldig forelsket.
– Hva visste du om ham?
– Ikke stort mer enn at han var en barnløs enkemann fra Utah og utplassert i Syria. Vi planla å se hverandre straks han fikk perm. Jeg skulle komme til USA.
– Hva skjedde?
– Sånn sett hadde han flaks, fordi verden ble rammet av pandemien. Det ble umulig å reise.
Det var omtrent på denne tiden bønnene om penger startet.
Les også (+): Når vi hadde det bra, var Morten en drømmemann. Men bak fasaden skjulte det seg noe vemmelig
Forsvant
Soldaten delte med henne at han slet med å betale huslånet i USA.
– Han sto i fare for ikke å ha et hjem neste gang han kom tilbake, skrev han.
Dette syntes Elin var altfor ille og tilbød seg å hjelpe.
– Jeg hadde en god følelse i kroppen når jeg sendte ham penger. Han ble jo så glad! Jeg var overbevist om å få dem tilbake. Vi hadde jo planlagt å gifte oss – etter pandemien.
Etter hvert rant pengene ut fra sparekontoen. Brått var den tom!
– Jeg satt med et gjeldfritt hus og var ennå ikke bekymret. Tross alt var det jeg som hadde foreslått å sende ham penger. Jo da, indirekte hadde han spurt, men ennå så jeg det ikke slik.
– Hva skjedde da bankkontoen var tom?
– Da foreslo han at jeg tok opp et lån. Det fikk meg til å reagere negativt. Først da slo tanken meg – ble jeg utnyttet?
Elin testet ham ved å si at det var uaktuelt å ta opp lån.
– Siden jeg ikke ombestemte meg, forsvant han plutselig. All kontakt opphørte. I starten ble jeg helt desperat. Både fordi han skyldte meg over to millioner kroner, og fordi jeg savnet ham. Mest av alt følte jeg meg forferdelig dum!
Hun oppnådd ingenting ved å anmelde forholdet. Tross alt hadde hun gitt pengene av fri vilje. Hvem han var, eller hvilken bande som sto bak, aner hun fremdeles ikke.
– Det ble en svært dyrekjøpt erfaring. Jeg ble rundlurt. Vær ytterst forsiktig, er mitt råd. Aldri i verden om jeg lar meg lure igjen! Jeg holder meg langt borte fra sosiale medier og har i stedet for en mann skaffet en hund som livspartner, avslutter Elin med et bestemt smil.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
