Jeg blir ikke kvitt svigermor. Hun er med overalt

Svigermor blir med på lasset

Vi har ikke hatt en eneste ferie alene, vi to. Da barna var små, var alt litt annerledes. Det var gode ferier, men gjerne med svigermor og svigerfar på lasset. Da hadde vi det minste noen som avlastet oss.

Nå er barna store. Svigerfar er borte, men svigermor henger seg på.

Hun elsker sommerferien på hytta, gjerne en hel måned av gangen. Hun blir også gjerne med i påsken, julen, vinterferien og høstferien. Min mann sier det er ok, hytta tilhørte hans besteforeldre på morssiden.

Vi har for lengst kjøpt ut hytta i et arveoppgjør. Men for svigermor er den hennes. Hun luker og ordner på tomten, men ellers skal hun serveres, og jeg må til og med vaske klærne hennes!

Hun begynner å bli gammel, så hun orker ikke alt selv, jeg forstår det. Jeg går ut fra at vi må leve med dette til hun ikke vil mer? Noen ganger tenker jeg at vi dør før henne.

Hilsen Sliten

BJØRG SVARER: Jeg kjenner en pappa som ikke fikk feire jul med sin datter fordi «dette kan være bestefars siste jul». Noen ganger feiret han med ekskona, men det ble vanskeligere da han giftet seg på nytt og fikk flere barn.

Hans første datter fikk aldri være med på det som skjedde på hans side av familien. Da bestefar døde, var hun 20 år og stiftet fort egen familie. Jeg nevner dette fordi vi kan bli sittende fast i tradisjoner vi ikke kommer løs fra – slik du gjør i feriene med din svigermor. Man tør kanskje ikke å si noe eller endre mønsteret. Og tiden går.

Svigermoren din elsker hyttelivet. Kan hun dra dit noen uker med andre? Hennes tid er jo hennes egen, hun trenger ikke tenke på ferietid og arbeidsgiver. Men det må kanskje dere? Har hun barnebarn som kan avlaste dere? Eller andre hun er trygg på, og som kan gi henne en god ferie, slik hun ønsker seg?

Det føles brutalt å si at dere må tenke på dere selv, kanskje legge andre ferieplaner. Slik føler vel dere det også. Hvis ikke hadde dere endret dette for lenge siden. Kanskje kommer svigermor selv fra en familie hvor ferier og høytider er en tid da alle møtes og koser seg sammen? For henne er nok dette høyst naturlig, kanskje noe av det hun ser mest frem til.

Gjør forskjell

Jeg har en bror som er syv år eldre enn meg. Da mor og far døde, viste det seg at han hadde forsynt seg friskt. Han hadde til og med fått far til å ta opp mer lån på leiligheten de bodde i.

Da alt skulle gjøres opp, var den belånt til taket, og allesparepengene borte. Det samme var verdier som sølvtøy, malerier og noen antikke møbler.

Jeg fikk skarve 50 000 som ikke dekket begravelsen engang. Broren min reiste til USA og nektet å være med på å betale noe som helst. Jeg har kontaktet en advokat, men regner med at jeg ikke kommer noen vei. Foreldre kan jo gjøre hva de vil med verdiene sine mens de lever, fikk jeg vite. 

Han har altså laget en avtale med mor og far uten at jeg visste om det. De måtte jo ha forstått at dette var urettferdig, men de skjøv vel problemene foran seg.

Han har gode overtalelses-evner, broren min. Han var alltid den foreldrene mine støttet når det skjedde noe. Jeg prøver ikke å være bitter, det gjør bare livet surt for meg. Jeg skriver dette for å si til dere som er eldre og eier noe: Fordel dette før dere er borte!

Ikke skyv alt foran dere og tro at det ordner seg. Jeg tror at de fleste foreldre vil at barna skal være venner og vel forlikte også etter at de selv er døde. Men slikt som dette, skaper bare vondt blod. Jeg har så jeg klarer meg, jeg er ikke avhengig av arv.

Men jeg er lei meg fordi en bror kunne gjøre dette og stikke fra regningen.

Hilsen Sint og lei seg

BJØRG SVARER: For en trist historie! Jeg tror mange skyver dette foran seg og overlater til neste generasjon å ordne opp i stedet for å skrive et testamente mens man fortsatt laver. Din bror har kanskje overbevist dem om at han vil sørge for at du får din del når den tid kommer. Så stikker han fra alt, og vil heller ikke være med på å betale begravelsen. Klart det er dårlig gjort!

Jeg håper at advokaten kan hjelpe deg, for det er jo tydelig at du er blitt forfordelt, og at han har lurt til seg det som var av verdi. Dette skjer i noen familier, og det er veldig trist og urettferdig. Men så må det bevises, da, at han har fått det han har fått.

Godt du ikke var avhengig av disse pengene. For arv er ikke noe man skal regne med. Mye kan skje med den arven man tror man får. Som i ditt tilfelle.

Les også (+) Jeg var 16 år da jeg ble gravid med sommerflørten

Forelskelsesrus

Jeg er 71 år og nyforelsket! Jeg trodde aldri at jeg skulle oppleve dette igjen. Jeg mistet mannen min for ti år siden og hadde belaget meg på en alderdom alene.

Nå har jeg truffet en mann på omtrent samme alder, og vi er helt tussete begge to! Barna våre synes heldigvis at dette er hyggelig og er glad for at jeg har en å dele hverdagen med. Vi kommer ikke til å flytte sammen, men vi er ofte på besøk hos hverandre og har det helt topp.

Min eldste datter ler av oss og mener at vi oppfører oss som noen galninger. Men det gir håp for fremtiden, sier hun, hun er selv 50 og enslig.

Er vi litt gale når vi er forelsket?

Hilsen Lykkelig

BJØRG SVARER: Ja, forelskelse er en slags galskap. Fordi forelskelsen skiller ut lykkehormonet dopamin. Hormonet er del av hjernens «belønningssystem», som får oss til å føle oss glade og opprømte, ja rent ut sagt lykkelige. Og vi får lyst på mer.

Dette hormonet skilles ut ved inntak av rusmidler som alkohol, tobakk og kokain også, så vi snakker om sterke saker. Nå er det også en kjent sak at forelskelser falmer med tiden. Forskerne mener at dette trolig skyldes at vi trenger at «det går over», for kroppen blir ganske sliten av all denne lykken.

Men forelskelsen går gjerne over i andre gode følelser, som kjærlighet og vennskap. Følelser som er mer slitesterkt. Hyggelig å høre fra deg, «Lykkelig»!

Bjørg Larsen Rygh er journalist og forfatter. Gjennom flere tiår har hun svart leserne i Norsk Ukeblad og gitt velmenende råd og hjelp rundt lives mange store og små spørsmål.

Les flere saker: Lesernes historier | Erotiske Noveller