En omorganisering på jobben endret alt

Etter å ha blitt skilt fra Glenn ville jeg bare bo alene. Han hadde vært utro flere ganger og hadde virkelig skuffet meg. Jeg hadde vanskelig for å klare å stole på en mann igjen.

Men selv om jeg var nedtrykt etter Glenns oppførsel, satte jeg meg ikke ned for å sture. Jeg var med både i et sangkor og i en lesesirkel, og jeg hadde gode venner som var der for meg.

Sommeren etter skilsmissen ble jeg bestemor, og jeg passet lille Einar nesten hver gang de spurte meg. Han var en stor glede i livet mitt.

Så kom tiden da datteren min, Monica, og svigersønnen min skulle arrangere barnedåp.

Jeg var verdens stolteste bestemor og hadde heklet både dåpskjolen og en lue med lyseblått silkebånd til dåpsbarnet. Monica og mannen hennes ønsket at jeg skulle være fadder.

Men det var et skår i gleden for meg at Glenn kom i dåpen med sin nye samboer, Torild. Hun var slank og elegant kledd. Det stakk i meg at Glenn tilhørte en annen nå. Og de så svært så lykkelige ut. Men jeg tok meg sammen og klarte å skjule hvor såret jeg følte meg innerst inne.

Nye oppgaver

En stund etter barnedåpen skulle det være en omorganisering på kontoret der jeg jobbet. Jeg ble flyttet til en annen avdeling og fikk nye oppgaver.

Vi skulle ta i bruk et nyutviklet datasystem, og jeg skulle få opplæring i dette av en som het Finn. Jeg hadde sett ham i kantinen av og til når vi spiste lunsj, men det var først nå jeg ble bedre kjent med ham.

Finn var høy og kjekk og dyktig i arbeidet sitt. Han var godt likt på jobben, og han var en humørspreder, gjerne med en morsom historie å fortelle.

Om morgenen, før han og jeg begynte på dagens arbeid, tok vi som regel en kopp kaffe og pratet litt om løst og fast. Han fortalte at han hadde en voksen sønn. Han studerte datateknologi som sin far, og Finn var svært stolt av ham.

Finn eide en hytte ved sjøen. Der tilbrakte han helgene så ofte han kunne. Tiden ble brukt til å fiske eller dykke.

Han tok seg god tid til å forklare meg det nye datasystemet, og han ga seg ikke før han visste jeg hadde fått med meg alt. Det satte jeg stor pris på, for det er ikke alltid like lett å lære nye ting.

Jeg var begynt å bli litt begeistret for Finn, men holdt følelsene mine godt skjult. Jeg ville jo ikke dumme meg ut heller.

Jeg tenkte at han sikkert hadde kjæreste. En så kjekk og attraktiv mann kunne da ikke være alene. Jeg tenkte også at han umulig kunne være interessert i meg, så grå og kjedelig som jeg kunne føle meg enkelte dager.

Sommerfesten

Det nærmet seg ferie, og hele kontoret skulle ut på en tur som en avslutning før sommeren. Vi reiste til Finns hytte, der vi sammen laget i stand fest med skalldyr og vin.

Vi dekket på langbord ute på terrassen, og alle var i festhumør og skålte med hverandre.

Hytta lå så flott til på en fjellknaus med utsikt utover sjøen. Jeg tok på meg en ny, blomstrete sommerkjole denne kvelden og hadde vært hos frisør dagen før.

Finn ga meg komplimenter for utseende mitt, og jeg kjente at jeg rødmet lett. Det var lenge siden noen hadde gitt meg så mye positiv oppmerksomhet som Finn gjorde denne kvelden.

Senere ryddet vi vekk stoler og bord, satte på musikk og gjorde terrassen om til dansegulv. En kvinnelig kollega kom bort og hvisket til meg. Hun sa hun trodde Finn hadde hatt et godt øye til meg en god stund. Hun fortalte at han kastet lange blikk etter meg når han trodde jeg ikke så det.

Jeg hadde vanskelig for å tro på henne. Hva kunne vel Finn se i en som meg? Men senere på kvelden, da Finn og jeg satt med hver vår drink og stemningen var blitt mer løssluppen, spurte han om han kunne få invitere meg ut en kveld.

Jeg måtte nesten klype meg i armen for å tro det jeg hørte. Finn inviterte meg virkelig ut på en date. Skulle det likevel bli noe mellom Finn og meg?

Noen dager senere ringte han og sa han hadde billetter til en konsert. Det var en fantastisk opplevelse. Etterpå gikk vi videre til en restaurant. Der spiste vi godt og drakk vin til maten. Vi hadde så mye å prate om. Vi snakket om jobben og hobbyene våre, og det ble aldri noen pinlige pauser, slik jeg hadde fryktet.

Etter en stund tok Finn hånden min i sin og sa han var blitt så glad i meg. Han håpet det kunne bli oss to.

Jeg ble helt varm innvendig og lurte igjen på om jeg drømte. Jeg hadde ønsket meg dette så lenge, og nå skjedde det endelig.

Les også (+) Jeg trodde alt var fint med datteren vår. Helt til helsesøster ringte

Lykkelig

Vi begynte å reise ut til Finns hytte i helgene, og vi hadde det helt fabelaktig sammen. Vi fisket og laget mat, og om kveldene så vi en film eller bare satt og pratet foran peisen.

Det var så godt å få oppleve kjærligheten igjen. Kollegene våre bemerket hvor godt vi så ut begge to. De gledet seg alle over at Finn og jeg var blitt et par.

Jeg ble kjent med Finns sønn, og han var svært hyggelig mot meg. Finn traff også min familie og kom godt overens med dem.

Snart var det sommerferie. Finn og jeg reiste fra regnet i hjembyen og dro på kjærlighetsferie til sol og varme på vakre Seychellene.

Vi har det fortsatt svært fint sammen. Snart skal vi samle begge familiene våre på hytta til et familietreff, så alle kan bli godt kjent med hverandre. Det gleder vi oss veldig til.

Finn og jeg har nemlig planer om å gifte oss, og vi vil fortelle nyheten når alle er samlet på hytta.

Jeg ble sviktet én gang. I starten var jeg nok desillusjonert. Men innerst inne hadde jeg ikke mistet troen på at jeg kunne finne kjærlighet og godhet sammen med en mann igjen.

Det skulle altså vise seg å bli Finn. Han er så solid og trygg, og han gjør meg glad og lykkelig. Jeg kunne ikke fått en bedre ektemann enn ham.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.