DE BLÅ SIDENE
Huset var akkurat solgt, og vi var separert. Så fikk jeg en tekstmelding en sen kveld
Jeg var sønderknust etter Roars svik, men så tok jeg en avgjørelse som datteren min har vanskelig for å forstå.
Datteren min Ingrid ringte meg tidligere i dag og spurte igjen om jeg er helt sikker på det valget jeg nå tar. Og jeg svarte ja med hånden på hjertet.
Ja, jeg vil tilbake til det livet jeg en gang hadde, selv om det helt sikkert blir litt annerledes enn før.
Jeg vet at det som skjer mellom meg og min mann Roar er oppe til diskusjon hos venner og familie. Vi har vært separert i 11 måneder nå, og jeg er rimelig sikker på at de fleste synes at jeg bør gå videre alene. Fordi Roar har bedratt meg og fordi jeg har vært gjennom en av de største krisene i livet mitt i kjølvannet av det.
Jeg møtte Roar for 18 år siden. Den gangen var jeg alenemor til to. Jeg hadde to jobber og slet med å få endene til å møtes. Men jeg var ung, og jeg var arbeidsvillig og sta.
Målet mitt var å klare meg selv, og jeg jobbet hardt for å oppnå alle delmålene jeg hadde satt meg. Da Roar og jeg innledet et forhold, ba han meg om å senke skuldrene og puste ut. Og det var da jeg kjente hvor sliten jeg var.
Roar var den klippen i livet som jeg hadde drømt om, og han møtte meg og barna på en fin og respektfull måte. Jeg tvilte ikke et sekund på at han var mannen i mitt liv og jeg hadde heller ingen betenkeligheter med å satse på en fremtid med ham.
Han var den stabile og rause. Han gjorde det mulig for meg å ta en utdannelse og støttet meg hele veien, gjennom opp- og nedturer under studiene mine.
Les også (+) Jeg kommer til å fortsette å lete etter deg. Det du gjorde mot meg er utilgivelig!
Et sjokk
Roar var en god ektemann, og jeg mente at vi hadde et godt ekteskap på alle måter.
Derfor fikk jeg sjokk da Roar fortalte at han var blitt forelsket i en annen kvinne og ville skilles. Dette er snart ett år siden.
Vi hadde nettopp kommet hjem fra en reise hvor vi hadde gått hånd i hånd langs vannet, danset og kost oss. Jeg forsto ingenting, og jeg følte meg så uendelig forrådt.
Roar prøvde å forklare meg at han hadde prøvd å stå imot følelsene sine, men at han ikke hadde klart det. Han og denne kvinnen hadde hatt et forhold i fire måneder, og han hadde gjort et valg, som han sa.
Jeg prøvde å få ham til å forstå konsekvensene av dette. Jeg sa at disse fire månedene var ingenting opp imot det vi to hadde delt i mange år. Men han var blind av forelskelse, og det endte med at han flyttet rett inn til henne.
Jeg var sønderknust og fikk mye støtte fra alle rundt meg. Livet mitt raknet på alle sider på en gang, for dette gjorde også at huset jeg elsket måtte selges. Jeg lå på kveldene og gråt. Jeg snakket i timevis med Ingrid og venninnene mine. Jeg trengte all den trøst og oppmuntring jeg kunne få.
Alt gikk i en rasende fart etter at prosessen først var satt i gang. Huset var akkurat blitt solgt da Roar tok kontakt en sen kveld. Han sendte meg flere tekstmeldinger. Han ville prate. Og han angret.
Selv hadde jeg nettopp flyttet inn i min nye leilighet og tok én dag av gangen for å stable min nye tilværelse på plass. Jeg var selvsagt rasende på ham og svarte ikke på meldingene. I mange uker lot jeg ham sende meg meldinger og e-poster om angeren sin. Uten å svare.
Jeg leste alt han skrev om og om igjen. Han hadde flyttet ut fra denne andre kvinnen, og han skrev at det han hadde gjort var det største feilsteget han noensinne hadde tatt.
Han skrev om tilgivelse og om det å gjøre menneskelige feil i en forelskelsesrus. Han gikk tilbake i tid, skrev om alt vi hadde gjort sammen og hva det var han savnet ved meg som kvinne og ektefelle.
Etter hvert gikk jeg med på å møte ham. Jeg mente selv at jeg gjorde det kun for å lytte til ham, og så være ferdig med ham for godt. Men slik gikk det ikke.
Les også (+) Mamma kommer til å få sjokk når jeg sier hvem jeg har et forhold til
Jeg har satt noen krav
I de siste månedene har vi møttes regelmessig og pratet hver eneste kveld på telefonen. Vi har kommet hverandre nærmere, og jeg har ransaket meg selv underveis.
Var jeg villig til å tilgi ham den smerten han hadde påført meg? Ville vi noen gang få tilbake et stabilt ekteskap, og ville jeg kunne stole på ham igjen?
Jeg har kommet frem til at alle årene vi har delt betyr mer enn det året vi har vært igjennom nå. Jeg kjenner at jeg virkelig ønsker å få Roar tilbake i hverdagen min. Men jeg har satt noen krav til ham for at jeg skal føle meg trygg.
Han skal ikke ut og reise med jobben slik han gjorde tidligere, i alle fall ikke før det føles greit for meg. Og jeg har fått ham til å love på tro og ære at han skal være helt ærlig mot meg.
Jeg forstår at det er vanskelig for utenforstående å forstå at jeg velger Roar på nytt, etter sviket hans. Ingrid er skeptisk, hun sier at hun ikke orker å se meg såret igjen. Jeg forstår det, og jeg setter pris på at de rundt meg bryr seg om meg og at de viser det.
Men jeg tar sjansen på at Roar har lært av sine erfaringer og at det han viser meg av interesse, kjærlighet og omsorg er ekte.
Jeg har bestemt meg for å tilgi, og det håper jeg at alle rundt meg også vil gjøre. For skal vi klare å få til et godt samliv igjen, så er vi avhengige av at også venner og familie åpner sine hjerter, slik at Roar får tilbake den plassen han hadde tidligere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
