De blå sidene
Hun var den mammaen jeg aldri hadde hatt
Livet mitt var vanskelig, jeg skulle bli enslig mor og visste ikke min arme råd.
For meg er ikke en stemningsfull og hyggelig julefeiring en selvfølge. Når jeg ser tilbake på livet mitt og barndommen min, kunne jeg lett ha utviklet et slags hat mot hele julen.
Men heldigvis ble det ikke sånn, og det betyr mye for meg at jeg opplevde et stort og viktig vendepunkt knyttet til julen.
Jeg hadde en vanskelig barndom. Moren min var kronisk syk, og faren min drakk i perioder. Broren min, Eirik, og jeg gikk derfor stille i dørene hjemme og oppholdt oss mye på rommet.
Vi visste heller aldri hvordan julen ble. Som regel orket ikke mamma å ordne noe, og pappa drakk. Eirik og jeg gjorde det beste ut av det. Jeg pyntet litt i stuen, og vi kjøpte småkaker og julekake for pantepenger.
Det er mye jeg har fortrengt fra den tiden, fordi det var så tøft.
Som 18-åring ble jeg gravid og alenemor. Vi hadde vært kjærester i et års tid, men da jeg ble gravid og ville beholde barnet, gjorde han det slutt.
På magisk vis klarte jeg å stable et slags liv på beina for meg selv og det kommende barnet.
For jeg visste at jeg ikke kunne bo hjemme. Jeg fikk leie en kjellerleilighet, og det viste seg at huseierne Bibbi og Frank var helt fantastiske mennesker. Plutselig hadde jeg støtte rundt meg, og Bibbi viste et stort engasjement for både meg og babyen.
Hun var den mammaen jeg aldri hadde hatt, og som jeg drømte om som barn. Deres barn var voksne og etablerte. De bodde på andre kanter av landet, så Bibbi hadde god tid til meg.
Jeg aner ikke hvilken retning livet mitt hadde tatt, hvis jeg ikke hadde hatt Bibbi og Frank.
Da datteren min Thea kom til verden, hadde de hjulpet meg med å få alt på plass, og Bibbi var der for meg hele tiden. Jeg var så utrygg og redd som nybakt mamma i den første tiden, men Bibbi tok vare på meg.
Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Stemningsfull jul
Da Thea ble to år, ble vi invitert til å feire julaften sammen med dem, og det takket jeg ja til. Aldri har jeg opplevd en så koselig og stemningsfull jul.
Bibbi elsket julen og alt som hørte til. Hun bakte, stekte og kokte og visste ikke hvor godt hun kunne gjøre det for alle rundt seg.
Hjemmet deres var vakkert pyntet, og juletreet skinte i kroken av stuen. Jeg husker at jeg ble helt stum av beundring, og den julaften er fortsatt den aller fineste julefeiringen jeg har opplevd.
I min egen leilighet var det ingenting som minnet om jul. Jeg tenkte at Thea var såpass liten at hun ikke ville legge merke til det.
Sannheten var at jeg ikke hadde lært å forberede meg ordentlig til julen. Jeg hadde ingen referanser og heller ikke så mye penger til å handle for.
I et svakt øyeblikk fortalte jeg om fortiden min til Bibbi og la til at jeg drømte om å lage en slik jul som hun gjorde. Det ble mitt vendepunkt, for Bibbi var fast bestemt på at hun skulle lære meg det.
– Det er klart at du skal lage ordentlig jul for lille Thea i årene fremover, sa hun og la til at det som først og fremst krevdes, var god planlegging.
I de seks årene jeg bodde der, lærte Bibbi meg alt det grunnleggende i matlaging og om å lage morsomme bursdagsfeiringer og hvordan hun skapte denne magiske julestemningen.
I en skrivebok samlet jeg alle oppskrifter og gode råd, og den boken har fulgt meg siden, som en verdifull skatt.
Bibbi og jeg bakte og lagde julemiddager hver høst, slik at jeg lærte det ordentlig. Hun viste meg hvordan hun pyntet juletreet sitt og hva hun tenkte rundt dekorasjonen av huset sitt.
Da jeg møtte Tommy og vi ble kjærester, følte jeg meg klar til å starte et ordentlig familieliv. Jeg hadde tilegnet meg såpass mye kunnskap gjennom Bibbi at jeg følte meg mer selvsikker og trygg på meg selv.
Les også (+): Jeg tok med barna og flyttet inn hos min nye kjæreste. Det skulle jeg komme til å angre på
Elsker julen
Det er noen år siden jeg opplevde denne tiden av livet mitt, og mye har endret seg. Tommy og jeg giftet oss, og vi har fått to barn til.
I dag elsker jeg julen. Jeg gleder meg hvert eneste år til å forvandle hjemmet vårt til noe helt spesielt for barna våre.
Vi har skapt mange tradisjoner, som barna elsker. Og på julaften besøker vi alltid gravstedet til foreldrene mine. De gikk bort for et par år siden, med noen måneders mellomrom.
Jeg klandrer ikke foreldrene mine lenger, slik jeg gjorde da jeg var yngre. I mine samtaler med Bibbi har jeg fått en mye større forståelse for hvorfor det ble så vanskelig for dem.
Og at drikkingen til faren min var en sykdom, i likhet med at mamma var kronisk syk. De hadde hverken ork eller kapasitet til å gjøre noe for Eirik og meg, de hadde nok med sin egen livssmerte.
Det jeg derimot kan gjøre selv, er å ta ansvar for mitt eget voksne liv og skape det slik jeg ønsker å ha det. Med god hjelp fra Bibbi har jeg klart det.
For meg betyr det så uendelig mye at jeg kan tilby en helt annerledes julefeiring for mine egne barn.
Vi starter i adventstiden med å bake syv slag, og vi koser oss sammen mens vi fyller kakeboksene.
Vi skriver fortsatt julekort, og vi går på julekonsert. Jeg har fortsatt kontakt med Bibbi og vi treffes et par ganger i året. Hun endret livet mitt på mange måter, og det er jeg veldig takknemlig for.
På julaften har jeg to små barn som våkner forventningsfulle og veldig spente på hva dagen vil bringe, og en tenåring som fortsatt innrømmer at hun elsker alt som hører julen til.
Å dele alt dette skaper gode, verdifulle og minnerike barndomsminner for barna mine, og det er noe jeg er veldig opptatt av.
For er det noe jeg vet, så er det å lengte etter å feire ordentlig jul og alt hva det innebærer som barn. Men heldigvis kan jeg skape akkurat den julen jeg vil, nå som jeg er voksen og har min egen familie.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
