Sønnen til venninnen min er min hemmelige elsker

For noen år siden bestilte Sissel (53) spontant en ferieuke på cruise i Karibia. Kort tid etter var hun på vei til Fort Lauderdale hvor skipet med norsk flagg la ut fra.

– Bare de to voksne barna mine visste hva jeg bega meg ut på.

Straks det er sagt, korrigeres det av den livlige damen.

– Jeg visste overhodet ikke «hva jeg bega meg ut på». Det som skjedde om bord på skipet brøt med alt jeg mente å vite om meg selv.

Uventet møte

Hun dro for å hente livsgleden tilbake etter tøffe år med kreft.

– Brystene var fjernet og kroppen kreftfri, men jeg var sliten både fysisk og psykisk. Rekonstruksjon hadde jeg valgt bort. Jeg orket ikke flere operasjoner.

I stedet unte hun seg et cruise.

– Jeg ønsket å være alene blant tusenvis av andre og ta pulsen på livet.

– Og så møtte jeg Martin.

Hennes Julia Roberts-lignende smil blir stort.

– Jeg hadde ingen anelse om at sønnen til en venninne var om bord. Martin var på jobb-cruise. Blant 6000 passasjerer gjenkjente vi hverandre.

– Hvor godt kjente du ham?

– Første gang jeg møtte ham, var Martin 10 år. En smårampete gutt – som også evnet å sjarmere damene på besøk. Moren hans og jeg er ikke nære venner, men møtes av og til.

Hun hadde ikke sett ham på flere år.

– Moren hadde delt at han hadde skapt seg en imponerende karriere. Jeg hadde også hørt at han var gift og at hun var blitt bestemor til en gutt. Mer ante jeg ikke om Martin.

Flørtende

– Hva skjedde mellom dere?

– Vel, sier hun, – først ble det med en lett prat.

Mer forventet hun heller ikke.

– Jeg hadde ingenting imot å sitte alene til middag. Å betrakte folk, nippe til et glass vin og kjenne at maten igjen smakte var en glede stor nok.

Martin derimot la andre planer for dem.

Den første kvelden etter middag gikk hun ut på øverste dekk og nøt den varme brisen.

– Vi var på vei mot Haiti. Jeg var spent på å utforske den vakre øya.

Plutselig hørte hun en stemme si på norsk.

«Så vakker du er».

– Det var Martin. Høy, mørk og flott sto han der dresskledd og rakte meg et glass champagne. Jeg kjente at blodet strømmet til ansiktet. Brått ble jeg uvant nervøs og keitete.

Nesten som jeg ante at noe kom til å skje …

«Hva skal vi skåle for? Oss?» spurte han flørtende.

Jeg rynket nesen.

«For klissete?» spurte han og lo.

«Det er tross alt en dame på din mors alder du prater med», understreket jeg bestemt.

Det fikk ham til å le enda mer. En god latter.

«Han har åpenbart både humor og selvinnsikt», slo det meg lettet.

– Var han blitt singel?

Det pene, hvite smilet slukner.

– Nei, Martin var gift og pappa til en toåring.

Det søte ansiktet forsvinner bak den lange luggen.

– Jeg hadde jo ikke trodd at den 20 år yngre og attraktive mannen kunne bli interessert i en eldre dame uten pupper! forsvarer hun seg.

– Det som skjedde, var totalt uventet!

Ga kjærlighet

Det ble med praten den kvelden.

– Jeg lærte at han er en svært interessant samtalepartner. Vi har mye til felles, blant annet interesse for kunst og reise, bøker, sykling og turer i skog og fjell.

De pratet til langt ut i natten.

– Han brydde seg ikke om å bli borte fra kollegaene. Da skipet ankret opp på Haiti, var det vi to som gikk i land sammen. På neste stopp, Jamaica, var vi nærmest som et ektepar å regne på sightseeing med andre passasjerer. Heldigvis spurte ingen: «Er dere mor og sønn på tur?»

– Det ville ha vært fryktelig pinlig, synes Sissel.

Hun ler – slik hun ofte gjør, men det er ingen tvil om at aldersforskjellen deres plager henne.

– På Jamaica merket vi at det var blitt et bånd mellom oss. Ennå hadde vi ikke delt seng.

De satt i stedet oppe til langt på natt og pratet.

– Vi merket straks at vi kunne prate om alt. Det er en naturlighet mellom oss. Jeg ville ha sagt at vi er ment å være sammen – om det ikke hadde vært for aldersforskjellen.

– Og at han er gift med moren til sin sønn?

– Ja, sukker hun, – det også …

De pratet lite om akkurat det, men hun åpnet seg om sykdommen, kreften.

– Det var da han sa: «Kan jeg få se deg naken? Jeg har lyst til å se hele deg, elske deg».

– Bare tanken på at han skulle se den skamferte kroppen min, fikk meg til å lukke meg. Han merket det og la armene varsomt rundt meg.

«Også den delen av deg trenger kjærlighet, vet du– mer enn noensinne», sa han mykt.

Martin hadde rett.

Les også (+) Jeg kom ikke over tapet av Einar. Det han gjorde etterpå, gjorde meg kvalm

Uakseptabelt

Sissel har aldri før vært «den andre kvinnen».

– Jeg vet det er umoralsk, men å gi slipp på Martin er umulig. Han ga meg lysten på livet tilbake og ble min hemmelige elsker.

Selv ikke å ha bryster føles naturlig med ham. Jeg er ikke i tvil om at han elsker hele meg.

– Er han tre år inn i deres forhold fremdeles gift?

– Ja. Jeg har valgt ikke å spørre mer om det og skyver min dårlige samvittigheten bort.

– Hva hadde skjedd om han var fri?

– Vi to har det himmelsk, men vi lever jo i det skjulte. Vi møtes hos meg og på reiser.

– Er dere redde for å bli oppdaget, for eksempel av moren hans, din venninne?

– Hun ville aldri ha akseptert oss som par. Å leve åpent tror jeg aldri vil bli mulig for Martin og meg. Sannheten er brutal: Sett med andres øyne er jeg for gammel – for ham.

Med visshet om at forholdet en dag vil være over, nyter vi hvert øyeblikk sammen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle