Da mannen min sa at han hadde fått barn med en annen kvinne, ble jeg besatt av én tanke

Den kvinnen som har gjort så mye dumt og som har vært så hevngjerrig, er hun virkelig meg?

Noen ganger har jeg forsøkt å se meg og min situasjon fra utsiden, og det er vanskelig å forstå mine egne handlinger. Nå skal jeg fortelle historien min, i håp om å forstå meg selv bedre.

Utroskap påstås å være et vanlig fenomen i norske ekteskap og forhold, men for meg som var gift med Leif, var det utenkelig at vi skulle rammes av noe slikt.

Jeg, som ofte jobber med par i krise, var ekspert på temaet. Var det en ting jeg visste sikkert, så var det at jeg ville ha merket det om mannen min var misfornøyd hjemme.

For det var hva jeg trodde, at fornøyde menn ikke går inn i et forhold til en annen. I dag vet jeg at dette er feil.

Menn søker spenning når livet føles litt kjedelig, og kvinner gjør det samme. Det skjer hele tiden og med hvem som helst. Forelskelse og begeistring oppstår, og så er ting i gang.

Leif og jeg var et flott par som stiftet en fin familie. Vi fikk to barn sammen og hadde balanse i alt. Han tok sin del av husarbeidet og respekterte meg, og jeg elsket ham.

Vi hadde en travel hverdag, men var flinke til å være nær hverandre. Det var hva jeg likte å tenke, i hvert fall. Sett i ettertid, ser jeg at også vi ble en selvfølge for hverandre. Vi glemte å sette av tid til oss to, og jeg var ikke oppmerksom nok på hans behov.

Vi hadde akkurat fulgt vår yngste sønn til Trondheim, hvor han skulle studere, da våre liv tok en helt ny vending. Da vi tok inn på et pensjonat på veien hjem, ble Leif tankefull.

– Hva tenker du på?

Spurte jeg og trodde at han ville si at han tenkte på sønnen vår som flyttet hjemmefra. I stedet sa han ordene jeg aldri glemmer:

– Jeg har en annen!

Ikke bare hadde han møtt en annen. Den andre hadde fått et barn, som han var far til. Forholdet mellom dem hadde vart i nesten to år!

Jeg har bestandig vært et klokt menneske. En snill person som har villet andre vel. I møte med par som har slitt, har jeg presisert hvor viktig det er å forstå begge parter, at mann og kvinne forsøker å sette seg inn i den andres situasjon.

Da jeg forsto hva jeg sto oppe i, så jeg ikke meg selv. Jeg så bare hva Leif hadde gjort mot meg og sønnene våre. Jeg ble fortvilet og rasende.

Galskap

I dag vet jeg at vi alle har «knapper» som i ulik grad utløser irrasjonelle tanker og handlinger.

Da Leif fortalte meg om sin utroskap og gjorde det klart at han ville skilles, trykket han på en knapp som jeg ikke visste at jeg hadde. Den utløste sorg, men også galskap. Jeg ble gal av sjalusi og skam.

Han ville først ikke fortelle meg hvem den andre kvinnen var, så jeg fulgte etter ham uten at han visste det.

Da jeg visste at han hadde dratt derifra, ringte jeg på døren hennes, og da hun åpnet, krevde jeg å få komme inn og se barnet hun hadde fått med min mann.

Jeg så at hun var engstelig, og jeg nøt makten jeg hadde over henne. Hun hadde dårlig samvittighet og visste ikke hva jeg var i stand til, og det føltes flott at det var slik.

– Med hvilken rett har du ødelagt min familie?, spurte jeg henne med iskald stemme.

Hun fant ingen ord, og jeg så at hun var på gråten.

– Dette gjør du aldri igjen!, sa Leif til meg over telefonen.

Jeg sa at jeg gjorde akkurat hva som passet meg, og at dette bare var begynnelsen.

– Det er du som har satt i gang dette, minnet jeg ham om.

Jeg startet en vendetta mot ham jeg elsket.

Venner, familie og barn ble involvert. Jeg ringte den andre kvinnens eksmann og fikk vite alt om henne, og det som var negativt, fortalte jeg Leif.

– Du er gal, slutt å forfølge henne, ba han.

Men jeg ga meg ikke. Jeg fortsatte og fortsatte.

I begynnelsen fikk jeg mye støtte. Alle rundt oss så på ham som den store, stygge ulven, og de mente at det bare var rett og rimelig at jeg gjorde livet vanskelig for ham.

Jeg, som aldri hadde trodd at jeg kunne sette barna våre opp mot faren deres, gjorde det også. De nektet å møte ham, snakke med ham eller ha kontakt overhodet.

Jeg har alltid likt å tro at jeg er et balansert menneske, men det som skjedde i året som fulgte, forteller meg at jeg har andre sider også.

Jeg ble besatt av å hevne meg. Jeg fortalte til og med den nye kvinnen om alle Leifs feil og mangler. Og jeg dro opp til dem og punkterte dekkene på bilen hennes! Jeg sank ned i gjørmen og ble et stakkarslig og usselt menneske.

Jeg, som er terapeut selv, klarte ikke engang å se at barnet var uskyldig oppi det hele. Jeg hatet et lite barn, ønsket det ikke noe godt, følte ingen sympati med det.

Les også (+): Mannen min fant seg en 25 år yngre kvinne, og nå skal de ha barn!

Sykelig besatt

I dag vet jeg at de aller fleste har ulike grader av galskap i oss. Spørsmålet er om disse sidene blir utløst.

Hadde det ikke vært for at vennene mine etter hvert forsto hvor besatt jeg var, ville jeg ikke ha sittet her i dag og reflektert over alt jeg gjorde og satte i gang.

– Du er syk og trenger hjelp. Du må ringe til Leif og si at du har handlet i affekt fordi du sørger så tungt!

Det sa min beste venninne til meg en kveld. Da hadde jeg fortalt henne om dekket jeg stakk hull i.

Hun var så streng og bestemt i stemmen at jeg måtte lytte til henne. Jeg visste at hun hadde rett. Innerst inne følte jeg skam over hva jeg hadde gjort og hvor lavt jeg hadde sunket som menneske.

– Jeg vil ikke være så fæl, men klarer ikke å stoppe, sa jeg, og så kom tårene.

Til og med terapeuter går i kjelleren. Til og med terapeuter føler sykelig sjalusi og blir grenseløst irrasjonelle. I dag vet jeg at det er altfor lett å gi andre råd om hva de skal gjøre og ikke gjøre.

Jeg visste ikke hva som bodde i meg, fordi jeg hadde levd så beskyttet. Jeg visste ingen ting om hva svik kan utløse.

I år er det fem år siden Leif flyttet fra meg. Han bor ikke lenger sammen med den andre kvinnen, og han og jeg er blitt venner igjen.

Vi har snakket om den turbulente tiden og han sier at han har tilgitt meg, men vi blir aldri mer et par. Det vil verken han eller jeg etter alt som har skjedd.

Jeg har funnet tilbake til min gode balanse og er igjen blitt et godt menneske som vil alle andre vel.

De siste årene har jeg oppmuntret mine to barn til å ta vare på sin lillesøster på fem år. Jeg ønsker for både henne og dem at de skal ha en søskenrelasjon.

Faktisk er jeg ikke lenger sint på kvinnen som gjorde det mulig for Leif å bedra meg. Jeg har snakket med henne flere ganger og bedt om unnskyldning for min egen oppførsel overfor henne.

– Det verste er at jeg kunne forstå deg, har hun sagt til meg.

Det gjør godt å være seg selv igjen. Og nå møter jeg par på en helt annen måte enn før. Jeg er blitt en mye bedre rådgiver.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle