Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld

Mamma var et sjeldent menneske. En uselvisk person som satte andres lykke fremfor sin egen.

Foreldrene mine bodde i en by nær kysten, og pappa var sjømann. Han hadde et alkoholproblem når han var hjemme. Man skulle tro at det farget oppveksten min negativt, men det gjorde det ikke. Det skyldes en mor som i stedet for å bråke om hans svake sider, gjorde det hun kunne for å normalisere det.

Jeg har hørt og lest om hjem der en av foreldrene drikker. Det snakkes om bråk, krangler og redsel. Hos oss var det ikke sånn. Kanskje kunne pappa invitere til høylytte diskusjoner når han var full, men hvis han gjorde det, møtte mor ham med mildhet og forståelse. Hun kunne be ham sette seg ned og sa hun skulle lage et smørbrød til ham.

Jeg husker at jeg spurte henne hvorfor pappa drakk sprit. Hun sa at han var sliten fordi han hadde jobbet så hardt, og at han trengte å slappe av litt.

Kjempet en kamp

Jeg vet i dag at hun kjempet hver eneste dag. Hun kjempet i de periodene pappa ikke var hjemme, fordi hun ikke fikk de pengene han lovet å sende henne. Og hun kjempet når han var hjemme og misbrukte alkohol. Hele mammas liv var en sorg og et slit.

Søsteren min og jeg vokste opp uten egentlig å forstå hvor vanskelig det var for mamma. Vi visste at vi hadde dårlig råd, og at mamma ikke kunne kjøpe kjøttpålegg hele tiden.

Vi visste også at vi ikke kunne få nye klær, slik venninnene våre fikk. Men fordi mamma var så flink til å komme med alternativer, ble det ikke et stort savn.

Hun gikk ut og plukket bær hver høst og laget verdens beste syltetøy. Glass og krukker ble fylt og gjemt bort til dårlige tider.

Før skolestart om høsten hentet hun frem symaskinen og sydde klær til oss. Hadde hun ikke råd til å kjøpe stoff, klippet hun i stykker noe gammelt og laget noe nytt av det.

Prinsesse på ballet

Jeg glemmer ikke da jeg skulle på mitt første ball som 15-åring. Pappa var til sjøs, og mamma hadde ikke penger.

Jeg visste at han stadig «glemte» å sende henne det han skulle, selv om hun sa at det var banken som rotet. Alltid beskyttet hun ham.

Mamma gikk i skapet og hente frem det peneste sengetøyet hun hadde, med nydelige blondekanter på. Hun la det på bordet og begynte å klippe.

Jeg hadde lyst til å rope ut at hun ikke måtte ødelegge det, men gjorde det ikke. For jeg visste at hun gjorde det for min skyld, og jeg hadde lyst til å komme fin på ballet.

Jenta som ble prinsessen på ballet, var meg. Jeg var så fin at alle kommenterte det. Før jeg gikk ut døren hjemme hadde mamma rådet meg til å si at kjolen var sydd hos en designer i Paris – hvis noen spurte.

Jeg gjorde som hun sa. Alle trodde at pappa hadde tatt med kjolen hjem til meg.

Hun var sterk

Jeg vet at noen vil være fristet til å si at mamma var en svak person, som beskyttet vår far og fortsatte å finne seg i at han ikke underholdt henne eller bidro på andre måter. Hun dekket over hans feil og mangler.

Jeg velger å se motsatt på det. Hun var utrolig sterk som holdt ut. Hun la sin ære i å holde familien samlet. Hun la sin ære i å gi oss en god barndom, på tross av alt. Og hun klarte det.

Jeg vet ikke om noe menneske som er sterkere enn min gamle mor. Hun har gått gjennom livet og satt egne behov til side. Hun har levd for å gjøre andre mennesker glad.

Løsningsorientert

Da jeg dro ut i verden, var jeg ikke et redd og følelsesmessig forkvaklet barn, noe jeg kunne ha vært, i lys av vår historie. Nei, jeg hadde lært magien i å være løsningsorientert.

Å være fattig student var et problem for mange på min alder, men ikke for meg. Jeg ble kjent som jenta som klarte å koke suppe på en spiker. Også jeg fant glede og lykke i å plukke bær i skogen, for så å sylte. Selv om jeg hadde dårlig råd, sultet jeg aldri.

Mamma fortsatte å være gift med pappa. Han sluttet å reise ut fordi han ble ufør. Da drakk han hver dag. Hun ble ikke sint på ham da heller. Jeg hørte henne ikke heve røsten eller skjelle ham ut.

Hun sa bare med vennlig stemme at nå måtte han være så snill ikke å drikke mer, for det var ikke bra for ham. Hun tok ham i hånden og overtalte ham til å legge seg. Jeg ser for meg henne, leiende på ham, og hans kropp lent inntil henne fordi han hadde dårlig balanse.

Pappa ble syk

Både søsteren min og jeg fikk barn, og jeg tenkte mye på hva slags besteforeldre de ville få. Jeg så ikke for meg at datteren min skulle løpe rundt en full mann i en stol.

Jeg slapp å bekymre meg lenge, for pappa fikk hjerneblødning og endte opp på et sykehjem.

Hvem var hos ham hver dag og ga ham mat og leste avisen for ham? Jo, mamma. Hvem tilbød seg å ta alle barnebarna på overnatting, slik at vi skulle få fri? Jo, det var henne, det også. Hun, som endelig kunne ha litt tid for seg selv, valgte å være en ressurs for oss.

Når mennesker havner på sykehjem, tar staten mesteparten av vedkommendes pensjon. Så da pappa ble syk, fikk mamma enda dårligere råd. Vi merket ikke noe til det.

Jeg vet hvorfor. Hun unte seg ikke så mye som ett plagg selv, og spinket og sparte for å kunne kjøpe gaver til barna. Når hun var alene, hadde hun bare brød, makrell i tomat og syltetøy. Når barna kom, var kjøleskapet fullt av det de elsket.

Dypt savn

Mennesker som lever og ånder for andre på denne måten, finnes knapt mer. Jeg tenker på min mor med stor glede og et dypt savn.

Hun finnes nemlig ikke mer. Hun døde for to år siden, etter å ha viet sitt liv til andre. Da hun døde, stilte jeg meg spørsmålet: Var hun lykkelig? Hun dekket over og beskyttet, satte andre i fokus fremfor seg selv. Hva skjedde med hennes egne innerste drømmer og ønsker?

Et ordtak sier at det ikke er hvordan man har det, men hvordan man tar det, som er viktig. Jeg vet at dette stemmer. Å være gift med en alkoholiker behøver ikke å bety at barna dine har det uutholdelig.

Les også (+) Datteren min har ikke tid til å være mamma

Heldig

Jeg føler meg heldig, som fikk den oppveksten jeg fikk. Den har lært meg mye om livet, og ikke minst om kjærlighet og omtanke for andre.

Jeg velger å tro at mamma levde et fullverdig liv. Det skyldes at hun fikk bety så mye for oss alle. Uten henne hadde alle vi andre falt sammen.

Det var hun som hadde styrke nok til hele familien.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller