De blå sidene
Jeg fikk sjokk da samboeren min fortalte sannheten om hvorfor han var så fjern
Forholdet til samboeren min skrantet, men han sa først at alt var fint.
Bjørn og jeg hadde vært et par i snart tre år, og det hadde vært en fin tid. Men i løpet av vinteren hadde forholdet fått noe anstrengt over seg.
Han virket fjern og svarte bare kort at alt var i orden hvis jeg prøvde å finne ut hva som plaget ham.
Slik situasjonen var, burde jeg selvsagt ha prøvd å løse problemene hjemme i stedet for å kaste øynene mine på en annen mann.
Men jeg følte meg hverken sett eller elsket av Bjørn, og Kristoffer var noe av det flotteste jeg hadde sett på lenge.
Han dukket plutselig opp på kontoret en dag, og da han kastet et blikk på meg, reagerte jeg faktisk fysisk.
Han forsvant inn på sjefens kontor, og jeg satt igjen med lett hjertebank. Da han kom ut igjen, merket jeg at jeg rødmet. Skulle det virkelig så lite til?
– Hei, jeg heter Kristoffer og skal jobbe her som konsulent i et par uker. Hva sier du til at vi spiser lunsj sammen, og så kan du kanskje vise meg litt rundt her?
Hvordan skulle jeg kunne si nei til det?
Kristoffer var sjarmerende og flørtende, men ingenting skjedde mellom oss de første dagene.
Ikke før jobben skulle ut og ta en fredagspils. Solen skinte, det var et nytt år og jeg følte meg mer vel enn på lenge den ettermiddagen.
Jeg hadde på meg en nyinnkjøpt topp, og jeg visste at buksen satt fint siden jeg hadde gått ned et par kilo. Dette, i kombinasjon med en flørtende kjekkas, la jo opp til trøbbel.
Det var blitt sent, de andre hadde akkurat gått hver til sitt, og Kristoffer og jeg skulle også til å si god natt. Plutselig kjente jeg hånden hans på låret mitt. Blikkene våre møttes.
Farlig, farlig. Jeg ønsket bare at han skulle kysse meg, og så var det nettopp det han gjorde. Jeg følte meg beruset og yr, og jeg kunne vel ha gått lenger enn til et kyss. Men vi var nok litt forfjamset begge to og sa bare god natt før vi gikk i hver vår retning.
I ettertid tenkte jeg mye på at noen kunne ha sett oss der vi sto midt på gaten. Tenk om Bjørn ville få greie på dette?
Les også (+): Jeg har ingen skrupler og lyver om alt for å finne drømmemannen
Det var galt
I dagene som fulgte, var tankene mine stadig hos Kristoffer. Selvsagt burde vi ha avsluttet det hele før det kom til noe mer, men lysten var vekket hos oss begge, lysten til å løpe linen ut.
Jeg var jo glad i Bjørn, og jeg ville at vi skulle finne tilbake til det gode forholdet vi hadde hatt før. Men Kristoffer virket som en magnet på meg.
Uken etter at vi hadde kysset hverandre, kom Kristoffer bort til meg og ba meg møte ham i kjellergarasjen i lunsjpausen. Jeg klarte ikke å la være. Jeg gikk dit, og det var helt vanvittig.
Han dro meg med inn i en nødutgang, og der i trappen hadde vi sex. Det var både opphissende og nærmest uvirkelig – og det gikk veldig fort.
– Kan vi ikke møtes igjen et sted der vi kan ta oss litt mer tid? glapp det ut av meg.
– Hjemme hos meg, i morgen kveld? sa Kristoffer.
Jeg nikket. Neste kveld tilbrakte jeg flere timer i Kristoffers leilighet, men da jeg gikk derfra, visste jeg at dette ikke skulle skje igjen.
Ikke fordi det ikke hadde vært bra, men fordi jeg plutselig følte at det var riv ruskende galt. Jeg våknet på en måte opp av «dvalen» og skjønte at det faktisk var hos Bjørn jeg ville være.
Les også (+): Da mamma fortalte det som det var, tok jeg til tårene
Tettere sammen
I flere dager lurte jeg på hva jeg skulle gjøre. Burde jeg fortelle Bjørn om hva jeg hadde gjort, eller ville det bare være å såre ham unødig?
Selv var jeg jo nå blitt sikker på at det var Bjørn jeg ville ha, men hva ville egentlig han? Og hvordan skulle vi greie å rive ned den usynlige muren som gjorde at vi ikke lenger klarte å prate fortrolig med hverandre?
En dag brast det bare for meg:
– Det er noe jeg må fortelle deg, Bjørn, sa jeg.
– Jeg har vært utro.
Hele historien bare rant ut av meg, der jeg sto på kjøkkenet med kaffekannen i hånden. Bjørn stirret på meg, og så dro han pusten dypt inn.
– Det er min feil, sa han.
– Unnskyld, Marie.
Han kunne vel ikke ha sagt noe som gjorde meg mer forvirret. Her innrømmet jeg at jeg hadde vært utro, og så ba han meg om unnskyldning!
Jeg sank ned ved bordet overfor ham, og snart forsto jeg hvordan alt hang sammen.
Sist høst hadde han støtt på denne Eva, som han hadde vært veldig forelsket i flere år tidligere. Hun hadde knust hjertet hans den gang og reist utenlands. Nå fikk jeg vite at Bjørn fortsatt hadde hatt følelser for henne da vi møtte hverandre.
Da de traff hverandre igjen, hadde hun bedt om pent vær, og de hadde begynt å møtes i smug. Uskyldige møter på kafeer, sa han.
Men disse møtene hadde gjort ham usikker på hva han ville. De hadde innledet et forhold, men han hadde tvilt.
Etter en måned var han blitt sikker i sin sak. Det var meg han ville være sammen med. Alt som hadde skjedd, hadde plaget ham enormt, og det var derfor han hadde vært fjern og innesluttet.
Så dette var altså grunnen til den vonde avstanden som hadde oppstått mellom oss!
Tusen følelser slåss om plassen i meg. Sjalusi, skuffelse, dårlig samvittighet og samtidig lettelse gjorde meg helt forvirret.
Eva var jo en person han virkelig hadde elsket! Men jeg hadde jo selv vært utro og hadde egentlig ingenting jeg skulle ha sagt …
Uansett var det godt at vi endelig fikk pratet ut om det vi gikk og bar på, på hver vår kant.
Vi måtte ta et valg også - hver for oss.
Vi valgte å prøve på ny og tilga hverandre. Den dagen ble begynnelsen på en ny fase i forholdet vårt. Hvem kunne ha trodd at utroskapen skulle ende sånn.
Alt dette sveiset oss tettere sammen og fikk etter hvert store konsekvenser. Jeg er nå i niende måned med våre kjærlighetsbarn. Vi er nyforlovet og venter tvillingjenter!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
