De blå sidene

Etter tre år som «den andre kvinnen», måtte jeg ta et valg

David var gift, men forholdet vårt var fantastisk, men tiden gikk ...

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Først publisert Sist oppdatert

Jeg var 26 år og hadde vært singel i noen måneder da jeg kjøpte meg en liten toromsleilighet. Den trengte oppussing, så jeg brettet opp ermene og satte i gang.

Jeg malte selv, men da jeg fant ut at jeg ville skifte ut vinduskarmene, tok jeg kontakt med et lite håndverksfirma. Slik møtte jeg David. Det var han som kom hjem til meg for å ta mål og bli enig om bestillingen.

Han fortalte meg at han eide firmaet og hadde en håndfull ansatte. – Min kone hjelper meg litt med papirarbeidet, smilte han.

Så han var gift. Ja vel. David var absolutt en kjekk og sjarmerende mann, så jeg merket at jeg ble litt skuffet. For jeg var i grunnen klar for et lite eventyr.

David fortalte at han foretrakk å ta på seg så mye praktisk arbeid han kunne istedenfor å sitte på kontoret. Allerede uken etter kom han med de nye vinduskarmene. Han monterte dem, og jeg var veldig fornøyd med resultatet.

Vi drakk kaffe da han var ferdig, og i det han skulle gå, sa han noe uventet. Hadde jeg noe imot at han kom innom med en flaske vin den kvelden?

Jeg ble først stum, men så hørte jeg meg selv si at han var velkommen. Øynene våre møttes, og det var ingen tvil om hva han hadde i tankene.

Jeg var nervøs hele dagen og lurte på om han virkelig ville dukke opp. Kanskje ville kan ombestemme seg. Men han kom.

Vi åpnet vinflasken han hadde med seg og drakk et glass, før han gikk rett på sak, la armene rundt meg og kysset meg. Vi tilbrakte flere timer i sengen, og han nevnte ikke sin kone med et ord.

Da han gikk, sa han at han skulle ringe.

Jeg behøvde ikke å vente lenge. David ringte neste dag og kom til meg samme kveld. Jeg forsto at han brukte jobben som unnskyldning for å komme og gå som han ville. Han sa nok til sin kone at han måtte jobbe, og jeg antar at hun trodde på ham.

Les også (+): Han var 7 år og svigermor ville ikke ha ham med i begravelsen

Utro

I begynnelsen trodde jeg forholdet vårt ville bli kortvarig. Jeg fortalte mine venner at David var veldig sexy, men at jeg ikke ville bli altfor involvert med en gift mann. Men ukene gikk, og jeg ble bare mer interessert.

Jeg kunne ikke få meg til å kutte ham ut, og han hadde tydeligvis ingen problemer med å være utro. Han fortalte meg rett ut at i løpet av de 14 årene han hadde vært gift, hadde han hatt flere forhold utenfor ekteskapet.

De første månedene møttes vi opptil fire–fem ganger i uken. Ikke bare på kveldstid, men også i lunsjen og når vi hadde mulighet til å komme unna.

Etter seks måneder reiste vi bort en helg. Jeg var forelsket, men den sterkeste følelsen var nok den fysiske tiltrekningen.

Det hendte vi ikke så hverandre på en uke, og da var lengselen nærmest som en fysisk smerte.

Det var noe med måten han rørte meg, og hvisket navnet mitt, som jeg ikke kunne få nok av.

Jeg fantaserte om ham på jobben, og hvis mobilen hans var slått av når jeg ringte ham en kveld, ble jeg helt fra meg. For uansett hvor mange ganger vi hadde ligget med hverandre, var han ikke min.

Les også (+): Da mamma døde, fikk jeg vite sannheten. Alt hun hadde fortalt var bare eventyr

Den andre kvinnen

Ett år gikk. Vi møttes så ofte at jeg prøvde ikke å se hans ekteskap som et problem. De kunne ikke ha det så bra når han kunne holde på sånn. Det andre året ble tøffere.

Nå hadde han ikke like mye tid til meg, og jeg skjønte at interessen hans dabbet av. Men det hadde ikke min.

Jeg følte meg mer og mer sjalu på hans kone, og jeg var redd for at han også var sammen med andre.

– Hvordan skulle jeg ha fått tid til det? sa han og lo da jeg spurte. Men jeg stolte ikke på ham.

Likevel fortsatte jeg å treffe ham. Og nå hadde jeg også begynt å håpe at han ville forlate sin kone for meg. Han fortalte meg at han hadde tenkt på separasjon i flere år, men ikke ønsket å bryte opp familien. De hadde to barn under ti år sammen.

– Og vi har det jo bra slik det er, ikke sant? sa han og strøk meg over ryggen.

Jeg var redd for å kreve for mye, så jeg fortsatte å være tilgjengelig når han ville ha meg. Det var jo sant at vi hadde det fint når vi var sammen.

Mot slutten av vårt andre år fikk forholdet vårt en ny intensitet. Og det var fordi han ble sjalu.

En kollega ba meg ut, og da jeg så hvordan David reagerte på det, fortsatte jeg å treffe min kollega.

Vi hadde et kortvarig forhold. Kanskje hadde vi hatt det uansett, men nå var min viktigste drivkraft å få David til å innse hva han kunne tape.

Og det virket jo for så vidt. Han ville se meg oftere igjen, kanskje fordi han også fikk et kikk av at jeg hadde vært sammen med en annen.

I løpet av det tredje året ble besøkene hans stadig sjeldnere. Venninnene mine prøvde å få meg til å kutte ham ut.

– Er du virkelig forelsket i ham? spurte én av dem.

Nei, det var jeg nok ikke, men jeg hadde vært det, og jeg lurte på hva som hadde skjedd hvis vi hadde fått en reell sjanse.

Jeg syntes det var ergerlig bare å gi opp noe jeg hadde brukt så mye tid og energi på. Og jeg var fortsatt enormt tiltrukket av ham.

– Og hva får deg til å tro at han ville vært trofast? Du stoler jo ikke på at han ikke har andre nå engang?

Det var vanskelig å forsvare seg mot logikken deres. Selv om han en dag ble singel, var en fremtid med ham virkelig noe for meg?

Mot slutten av det tredje året klarte jeg endelig å si til David at det måtte bli slutt. Han tok det ikke spesielt hardt, men mente vi kunne treffes «når vi følte for det». Det sa jeg nei til. Jeg trengte å bryte helt.

De første ukene var jeg på nippet til å ringe ham flere ganger, men jeg klarte å la det være.

Jeg kunne ikke bruke flere år på å være den andre kvinnen. Jeg visste også at selv om David hadde ønsket å satse helt på meg, ville jeg alltid ha lurt på om jeg virkelig var den eneste.

Så jeg gikk videre, og med litt avstand er jeg veldig glad for det. Nå dater jeg igjen og lever livet. Jeg treffer bare single menn, og jeg ser frem til å finne kjærligheten!

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller