Samtale i natten

Kristian fremsto som drømmemannen, men en kveld ringte en ukjent kvinne på døren

En kom­bi­na­sjon av hans smig­ren­de ve­sen og min sår­bar­het gjor­de meg blind for hvem han egent­lig var. Redningen kom uventet.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN: Illustrasjonsfoto.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN: Illustrasjonsfoto. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Har du sett TV-se­ri­en el­ler hørt podcasten Dirty John? spør Ella (55).

Hun ven­ter ikke på svar, men går vi­de­re, rett på sak:

– Det føl­tes som det hand­let om meg. Den ty­pen, han som kal­ler seg «Dirty John», var vel­dig lik min eks­mann.

Den liv­li­ge da­men tren­ger in­gen spørs­mål for å fort­set­te sam­ta­len.

– I lik­het med John er også min eks utad den kjek­ke, vel­ta­len­de man­nen, en vi kvin­ner fø­ler for­står oss. Han åp­ner ga­lant dø­rer, snu­ser inn par­fy­men din, skjen­ker deg ro­ser og cham­pag­ne og er­klæ­rer sin udø­de­li­ge kjær­lig­het. Sånne ka­rer hand­ler også lyn­kjapt. Min «Dirty John» frid­de et­ter fire uker!

Hun him­ler med de sto­re, grøn­ne øy­ne­ne.

– Og du svar­te ja?

– I lik­het med damen i TV-se­ri­en, som er ba­sert på en his­to­rie fra vir­ke­lig­he­ten, var jeg god­tro­en­de.

Drømmeprinsen hennes vis­te seg etter hvert å være et mons­ter.

Sor­te vin­ger

15 år et­ter brud­det for­tel­ler hun at Kris­ti­an vir­ket som et kupp – i star­ten.

– Jeg var 30 år, gif­te­syk og drøm­te om å få barn, og plut­se­lig sto drøm­me­prin­sen der foran meg.

De møt­tes på en fest hos fel­les kjen­te. Det opp­lev­de hun som trygt.

– Vi hav­net hjem­me hos meg den nat­ten, for­tel­ler hun åpent.

– Nes­te mor­gen vek­ket han meg med hjem­me­la­get fro­kost. Jeg syn­tes det var litt rart at han tok seg sånn til ret­te i kjøk­ke­net mitt, men sam­ti­dig var det sjar­me­ren­de.

Si­den den da­gen kom han sta­dig inn­om.

– Han ring­te på med dei­lig hum­mer og vin, som han ser­ver­te med stor kunst, og han ring­te sta­dig og for­tal­te meg de mest smig­ren­de ord.

– Ble det ikke i over­kant søtt?

– Der og da treng­te jeg det. Sånn sett var jeg et lett of­fer. Rett i for­kant had­de jeg mis­tet mam­ma­en min og var vel­dig sår­bar. Som en ven­nin­ne sa: «Han kom som en en­gel.»

Men den­ne en­ge­len skul­le vise seg å ha sor­te vin­ger ...

En mor­gen våk­net hun av at han be­trak­tet henne. «Du er så vak­ker», sa han med in­der­lig­het i stem­men. «For meg er du drøm­me­kvin­nen, en jeg har lyst til å dele res­ten av li­vet med.» Så hen­tet han frem et etui med en dia­mant­ring.

– Det var even­tyr­lig. Selv­sagt smel­tet jeg! for­tel­ler Ella.

Tre uker se­ne­re var de gift.

– I for­kant kjen­te jeg også på tvil, men jeg be­grav­de uro­en. Jeg øns­ket å være lyk­ke­lig, sier hun.

Den lyk­ken skul­le ikke vare len­ge.

Fan­get

Fa­ren hen­nes var skep­tisk til Kris­ti­an.

– Det er noe glatt ved ham, men­te pap­pa. Også han døde dess­ver­re før vi ble for­eld­re.

Ven­nin­ne­ne hen­nes men­te imid­ler­tid at hun had­de kap­ret ver­dens mest ro­man­tis­ke mann.

– Det trod­de også jeg det før­s­te året, smi­ler hun iro­nisk.

– Had­de du kon­takt med hans fa­mi­lie og ven­ner?

– Kris­ti­an had­de brutt kon­tak­ten både med sto­re­bro­ren og for­eld­re­ne. «På grunn av en ba­ga­tell», som han sa, uten at jeg fikk vite hva det gjaldt. Jeg møt­te dem ald­ri. Det bur­de ha tent en var­sel­lam­pe hos meg, men det er nok noe i det ut­tryk­ket som sier at kjær­lig­het gjør blind ...

Et­ter et van­ske­lig svan­ger­skap fikk ek­te­pa­ret søn­nen Marius.

– In­nen den tid had­de Kris­ti­an på ulikt vis mar­kert at han helst ville ha meg «for seg selv». Også det star­tet med smiger, men han vis­te også ir­ri­ta­sjon over at ven­nin­ne­ne mine stakk inn­om. Til slutt ble det ikke noe hyg­ge­lig hver­ken for dem el­ler meg.

– Had­de dere fel­les ven­ner?

– Vi fikk et par nye ven­ne­par et­ter at vi fikk Marius, men pro­ble­me­ne mel­lom oss økte og gjor­de det van­ske­lig å være ute blant and­re. Ikke minst på grunn av blå­mer­ke­ne.

Les også (+) – Jeg må holde ut på grunn av min to stebarn

Su­per­pap­pa

Utad var Ellas ek­te­mann en stolt pap­pa.

– Han in­sis­ter­te på å kjøre ham til og fra bar­ne­ha­gen og se­ne­re til sko­le, fot­ball- og ten­nis­tre­ning. Jeg tvi­ler på at det hand­let om usel­visk kjær­lig­het. Sna­re­re tror jeg han øns­ket å gå inn i rol­len som «su­per­pap­pa».

Hjem­me kri­ti­ser­te han Ella for det mes­te. Også når søn­nen hør­te på.

– Han drakk sta­dig mer og kun­ne brått bli ra­sen­de over ba­ga­tel­ler. For eks­em­pel om jeg had­de satt tal­ler­ke­ne­ne «feil» inn i opp­vask­ma­ski­nen. Ut­brud­de­ne ble jevn­li­ge og sta­dig mer bru­ta­le.

– Jeg glem­mer ald­ri den før­s­te gan­gen han sleng­te meg over stue­gul­vet. Jeg be­svim­te, og da jeg våk­net, had­de han dratt hjem­me­fra.

– Hvor­for ble du?

– For­di ... Ella le­ter et­ter or­de­ne. – Han sa at det var min skyld at han ble så sint. «Ald­ri før har noen fått meg til å re­age­re sånn», på­sto han. Jeg trod­de ham.

Med åre­ne ble Ella re­du­sert til en skyg­ge av seg selv.

– Mer­ke­lig nok så jeg vel­stelt og pen ut på ut­si­den, men inn­ven­dig var jeg dypt ulyk­ke­lig. Ikke minst med tan­ke på Marius. In­gen barn bør vok­se opp un­der slike kår! Rik­tig nok he­vet ikke Kris­ti­an en hånd mot søn­nen vår, men han led psy­kisk un­der fa­rens an­grep på meg.

Red­nin­gen kom uven­tet.

– En kveld ring­te en ukjent blon­di­ne på dø­ren. Hun ba be­stemt om å få prate med Kris­ti­an. Uten å spør­re mer, slapp jeg henne inn til ham. Hun gikk rett på sak: «Jeg er gra­vid, og det er ditt barn!»

For Ella kom det ikke som noe sjokk. Man­nen hen­nes var ofte ute på byen uten henne, og hun had­de hatt sine mis­tan­ker om at han traff andre kvinner.

– Mens ny­he­ten slo luf­ten ut av Kris­ti­an, ga den meg nye kref­ter, for­tel­ler hun med et smil.

– Jo, til å be­gyn­ne med måp­te jeg, men jeg lot dem krang­le og gikk for å pak­ke en kof­fert til Kris­ti­an. Der­et­ter send­te jeg beg­ge på dør. Der og da vå­get ikke den el­lers så bars­ke Kris­ti­an å si meg imot.

– Hvor­dan re­ager­te Marius?

– Ni år og ves­le­vok­sen la han ar­me­ne rundt meg og sa: «Vi skal få det fint sam­men, mam­ma.» Først da for­sto jeg at han var redd fa­ren sin.

Ella ble skilt og boet for­delt.

– Jeg fikk det vik­tig­ste: for­eld­re­ret­ten. Et­ter eget øns­ke har ikke Marius sett sin far si­den. I dag er han en har­mo­nisk ung mann som tar av­stand fra vold. Det gle­der meg hvor re­spekt­full og god han er, sier hun stolt.

– Men det fin­nes dess­ver­re fle­re menn som Kris­ti­an der ute. Så ikke vær naiv – vær var­som! for­ma­ner hun.

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2020, og sist oppdatert 10/07 2024.

Les også