SAMTALE I NATTEN
Berit tok mannens telefon da den ringte. Han innrømte til slutt at det hun hadde hørt, var sant
Berit fikk sjokk da hun avslørte ektemannens store hemmelighet.
Berit (45) kommer småløpende inn på restauranten hvor vi skal hente sushi og ta med til leiligheten hennes.
– Jeg har fortsatt hjemmekontor og trives med det, opplyser hun smilende.
Hun tar en pustepause før hun med dempet stemme føyer til:
– Jeg oppdaget en hemmelighet min mann holdt godt skjult. Den tok pusten fra meg. Avsløringen var både skuffende og sårende, men også en tankevekker.
Den lille treroms leiligheten hennes er lys og koselig. Både gulv og vegger er malt hvite, hvite liljer står i en glassvase på sofabordet, mens putene i den hvite sofaen har alle regnbuens farger.
– Jeg stortrives! Det samme gjør mine to døtre, erklærer Berit og slår ut med armene.
– Velkommen til min ringe bolig. Den første jeg eier helt alene.
Allerede på videregående ble hun sammen med Bjørn, som hun giftet seg med. Kort tid etter fikk de døtrene, som begge i dag er voksne og studerer utenlands.
– Som de fleste andre unge kom gullene mine hjem på grunn av pandemien for noen år siden, forteller hun.
– Også for dem ble det en prøvende tid. Mest av alt på grunn av bomben som gikk av hjemme.
Hun har holdt oss lenge nok på vent.
– Nå må du fortelle hva som skjedde.
Smilet er borte. Berit trekker pusten.
– Jeg trodde han var like kjent for meg som innsiden av bukselommen, sier hun beskrivende om ektemannen.
– Det viste seg å være ufattelig feil. Vi var hjemme begge to da telefonen til Bjørn ringte – mens han satt på do. For å si det rett ut …
Poenget er at Berit svarte– uten å varsle ham.
– «Pappa?» hørte jeg en barnestemme si på den andre enden.
«Du må ha ringt feil, lille venn», svarte jeg med et smil om munnen.
«Neeeei!» sa ungen bestemt – åpenbart en gutt. Han var stor nok til å repetere nummeret, som ganske riktig var Bjørns.
«Hva heter pappaen din?» spurte jeg og kjente hårene reise seg når han bekreftet min manns navn, mine barns pappa.
Les også: (+) Jeg har vært hans elskerinne siden jeg var 22 år. Nå er det nok
Sannheten kom frem
– Uten å si mer til guttungen stormet jeg inn på badet, hvor Bjørn satt med buksen nede, rakte ham telefonen og sa bare to ord: «Sønnen din».
Merkelig nok var stemmen min stødig, nærmest iskald.
– Hvordan reagerte han?
– Jeg gikk resolutt ut av badet, men så at han gapte sjokkert. «Hva i hel …?» sa jeg spørrende til meg selv. Selv uten å ha hatt mistanke om hva Bjørn hadde skjult, ante jeg jo svaret.
– Hva skjedde etterpå?
– Heldigvis var jentene våre ute og gikk tur med Fant. Jakthunden vår som ble boende i huset med Bjørn. Selv den ville ha blitt redd, for da Bjørn kom ut av badet skrek jeg: «Hvem pokker er guttungen som kalte deg pappa?»
Hun husker at han var kritthvit i ansiktet.
– Jeg har aldri tidligere hørt ham stamme. Spakt og stotrende innrømmet han: «Det var Jonas, sønnen min. Han er fem år».
– Hva mer sa han?
– Historien rant ut av ham. Han hadde møtt moren til gutten på byen, blitt med henne hjem og hatt sex, sukker Berit.
– Hadde han aldri innrømmet utroskap?
– Nei. I ettertid har jeg vært forbannet på meg selv for min naivitet. Avsløringen var et slag i hjertet. Min manns utroskap resulterte jo i det store alvoret å sette et barn til verden. En gutt han holdt skjult for familien sin i vel fem år.
Ektemannen hennes påsto ikke å ha hatt mer enn én natt med guttens mor.
– «Hun visste ikke engang etternavnet mitt, Berit. Jeg var så full!» hulket han avslørt.
– Tror du ham?
– Ja, sier hun uten å måtte tenke.
– Hun bor i en by hvor han ofte er på jobb og bor på hotell. Der hadde hun klart å hente ut opplysninger om ham. Slik at hun fikk ringt og fortalt at de ventet barn.
Les også (+) – Vi kjøpte hytte sammen. Det ble mine og dine barn: Et mareritt!
Barnebidrag i det skjulte
– Hvilket ansvar tok han overfor dem?
– Han fulgte henne opp og står oppført som guttens far. I det skjulte betalte han barnebidrag, selv om vi hadde felles økonomi. Han fikk den sønnen han lenge hadde ønsket seg.
Berit mener det var riktig av hennes nå fraseparerte mann å bli kjent med gutten.
– Barn skal ikke lide på grunn av voksnes tankeløse handlinger. Det riktige ville også ha vært å fortelle om gutten til meg.
– Hadde det forandret noe?
Hun tror ikke det.
– Da hemmeligheten ble kjent, innså jeg at vi hadde vokst fra hverandre. Det var ingen god grunn til å redde ekteskapet.
Han var ikke enig med henne.
– Fordi han hadde dårlig samvittighet.
Hun mener de begge har det bedre i dag – bosatt hver for seg.
– Jentene er sinte på faren og sier de aldri noensinne vil møte halvbroren. Jeg har troen på at de i likhet med meg en dag vil tilgi Bjørn.
– At vi gikk fra hverandre, er trolig også det beste for sønnen. Den lille ringte fordi han savnet pappaen sin.
Berit stortrives med å bo alene.
– Jeg har det veldig bra, men merker at jeg er blitt mer skeptisk til andre. Erfaringen gjør at jeg i dag spør meg: «Hvor godt kjenner vi egentlig våre nærmeste?»
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
