DE BLÅ SIDENE

Alle andre så at hun var sykelig sjalu. Men jeg trodde jeg kunne forandre henne

Det skri­ves ofte om menn som slår og ut­øver vold for­di de er sy­ke­lig sja­lu. Jeg møt­te en dame som to­talt mang­let kon­troll.

Pluss ikon
Historie fra virkeligheten.
Historie fra virkeligheten. Foto: Illustrasjonsbilde, Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Som ung mann var jeg opp­tatt av at kjæ­res­ten min skul­le være pen og at­trak­tiv. Med skam å mel­de la jeg ikke like mye vekt på de ind­re kva­li­te­te­ne. Li­vet ga meg en læ­re­pen­ge jeg ald­ri kom­mer til å glem­me.

Det var ingen tvil om at Trine var vak­ker. Hun var jen­ta som all­tid gikk kledd i høye støv­let­ter og tran­ge jeans, og som var pent smin­ket og had­de langt, flag­ren­de hår. Jeg ten­te vold­somt på hen­ne.

Da hun så til min kant, var jeg først og fremst stolt. Frem­tiden kun­ne ikke be­seg­les fort nok, for jeg vil­le sikre meg at hun ble hos meg. Liv­redd for at hun skul­le finne en an­nen ung mann, la jeg meg i se­len for å være den hun øns­ket seg.

Voldsom sjalusi

Alarm­klok­ke­ne bur­de ha rin­gt tid­lig i for­hol­det. For hver gang vi had­de vært på en fest sam­men, el­ler var i bu­tik­ken, for den saks skyld, skjed­de rare det ting. Små hen­del­ser ble blåst ut av alle pro­por­sjo­ner. En li­ten, uskyl­dig prat med en dame i kas­sen på den lil­le ko­lo­ni­al­bu­tik­ken kun­ne få hen­ne til å bli så sja­lu at hun klas­ket en mel­ke­kar­tong i dis­ken så den sprakk.

Alle rundt meg så den vold­som­me sja­lu­sien hennes. Selv­føl­ge­lig ble jeg ad­vart, men hun var så pen og sek­su­elt at­trak­tiv at jeg valg­te å se bort fra advarslene. Hun var «hot», rett og slett, og jeg var en mann. Jeg var sik­ker på at jeg kun­ne for­and­re hen­ne og gjø­re hen­ne trygg og for­ut­sig­bar.

Min er­fa­ring er at sjalusi også kan være ond­skap. Jeg flyt­tet sam­men med en dame som så spø­kel­ser på høy­lys dag. Da laget hun et sant hel­ve­te.

Hvis hun had­de sett meg smile til en dame, el­ler hvis jeg dan­set for tett med en an­nen når vi var sam­men på fest, kun­ne hun kaste ting rundt seg og lage et dra­ma som mang­let si­de­styk­ke.

Jeg tror ikke at det fin­nes man­ge som min eks­sam­bo­er Tri­ne. Hel­dig­vis hø­rer slik sja­lu­si til sjel­den­he­te­ne, men li­ke­vel for­tel­ler jeg his­to­ri­en min. Det gjør jeg for å ad­va­re and­re. Hvis du ser teg­ne­ne tid­lig i et for­hold, så kom deg bort, og ikke se deg til­ba­ke!

Klikket for henne

Det hø­rer med til historien at Tri­ne kun­ne være ver­dens mil­des­te og snil­les­te. Hun var så opp­tatt av meg at hun gjor­de alt for meg når det bare var vi to sam­men hjem­me. Vi had­de fan­tas­tisk sex, lo sam­men og had­de det gøy. Hun var vel­dig, vel­dig le­ven­de.

Men så, når jeg trod­de at vi had­de nor­ma­li­sert for­hol­det, og skapt gjen­si­dig til­lit og trygg­het, slo lynet ned fra klar him­mel.

Jeg glem­mer ald­ri da vi var hos sje­fen min i et sel­skap. Jeg var så stolt over å vise frem kjæres­ten min, for hun var den flot­tes­te av alle. Al­les blikk var festet på hen­ne.

Hun had­de alle grun­ner i ver­den til å føle seg selv­sik­ker. Men selv­sik­ker­he­ten var en mas­ke el­ler et slags spill. Jeg dan­set med sje­fens kone, som var en grå mus. Hun ba meg om å få en dans til. Vi dan­set swing, som jeg er god til, og vi lo og had­de det gøy. Sje­fen min syn­tes det var hyg­ge­lig.

Den som klik­ket, var sam­bo­e­ren min. Hun kom bort til oss, rev meg i ar­men og skrek at nå var det nok flørting. For­an kol­le­g­ene mine hyl­te hun at jeg var en ho­re­bukk. Hun sa til sjefen min at hvis han var ved sine ful­le fem, burde han passe på kona si.

Jeg var så lam­slått og sjok­kert at jeg fulg­te hen­ne hjem som en ly­dig hund. Men da­gen et­ter var jeg skamfull. Da vi kom på jobb man­da­gen et­ter, lurte sjefen på hva som hadde skjedd. Jeg unnskyldte henne med at hun hadde fått i seg for mye å drikke. Sjefen sa at sli­ke ting skjer, så det var bare å leg­ge det bak seg.

Kameratkveld på byen

Lenge unn­lot jeg å dra på fes­ter med Trine. Når vi to koste oss hjem­me, og ikke var sammen med and­re, gikk alt bra. Jeg els­ket hen­ne, og hun fort­sat­te å pir­re meg. Jeg ble ald­ri mett av å se på hen­ne.

Hun snak­ket om at vi måt­te gif­te oss, og jeg var ikke mot­vil­lig. Tvert imot be­stem­te vi at det skulle skje neste sommer. Jeg tenk­te at nå måt­te hun for­stå at det ikke var noen and­re. Ka­me­ra­te­ne mine sa at vi måt­te ha en sis­te ka­me­rat­kveld ute på byen, og hun lo og sa at det var greit.

Den kvel­den møtte jeg en jen­te jeg had­de gått på videregående med. Vi ut­veks­let te­le­fon­num­mer for gam­melt venn­skaps skyld, og hun send­te meg en tekst­mel­ding og lur­te på om vi vil­le kom­me på nach­spiel.

Jeg svar­te at det hadde vært hyggelig, men spurte om vi kunne ha det til gode til en an­nen gang, mest for å være høf­lig. Jeg var be­ru­set og dro hjem.

Mor­ge­nen et­ter sto jeg opp og mer­ket at sam­bo­e­ren min var litt av­målt. Hun spurte om jeg had­de hatt det fint i går. Jeg sa at vi had­de hatt det hyg­ge­lig, og at gut­ta had­de fått snak­ket og mimret litt. Hun spurte om vi møtte noen andre, og jeg svarte «egent­lig ikke».

Kan­skje bur­de jeg ha for­stått at hun had­de vært inne på mo­bil­te­le­fo­nen min og lest mel­din­ge­ne. Men tan­ken slo meg ikke, for jeg kun­ne ald­ri ha gjort noe slikt selv. Men hun sa ingen ting da.

Les også (+) Alle vet at jeg er barnebarnet til en "tyskertøs"

Det er ikke gull alt som glitrer

Sam­me kveld disket hun opp med et ro­man­tisk bord for to hjem­me hos oss. Hun var kledd i en sing­let som ikke skjul­te noe, og et vel­dig kort skjørt. Hun sa at i dag skulle vi kose oss med mat først. Vi spis­te, og et­ter­på gikk vi inn på so­ve­rom­met.

Men da jeg var naken, tok hun frem en pisk og slo løs på meg. Jeg var i sjokk og fikk ikke for­svart meg. Pisken kom med så hard kraft at jeg la meg på gul­vet og skrek mens hun fort­sat­te å slå. Et­ter­på så jeg ikke ut. Hun sa at jeg fikk som for­tjent og tram­pet ut.

Yd­my­ket og blodig krab­bet jeg inn på ba­det og ring­te til en ka­me­rat. Han sa at jeg måt­te an­mel­de hen­ne. Det or­ket jeg ikke. I ste­det var jeg bare glad for at hun reis­te fra meg. Hun var al­vor­lig syk av sja­lu­si, så syk at ord ikke kan be­skri­ve det. Bryl­lu­pet ble av­lyst. Jeg fikk høre at hun had­de fun­net seg en ny mann, et nytt of­fer.

Hun som se­ne­re ble kona mi, møt­te jeg noen må­ne­der se­ne­re. Hun er al­min­ne­lig pen, men er trygg på seg selv, og vi har det fan­tas­tisk.

Det er ikke gull, alt som glit­rer. Noen gan­ger er gråstein gjemt un­der gullet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller