Eksmannen splittet familien: – Søstrene mine tror på løgnene hans

– Da mamma døde, som den siste av mine kjære foreldre, var jeg dagen før blitt skilt. Jeg var alene med to døtre og lengtet etter trygghet i tilværelsen. For meg ble den siste bautaen borte, forteller Trine.

Situasjonen skulle tilspisse seg.

– Å miste mamma ble starten på en markant splittelse i familien, og det var min eksmann som skapte uværet. Han var i ferd med å ta fra meg mer enn to søstre. Også vår felles datter ble revet med i dragsuget, forteller hun.

Sjarmør

Vi starter med begynnelsen. Trine var 23 år da hun på et utested møtte ham hun håpet var drømmemannen.

– Også han påsto det var kjærlighet ved første blikk.

– Hva falt du for?

– At han virket snill og god, sjenert. Som jeg lot meg lure!

Året etter ble de foreldre til en datter.

– Ennå hadde vi det nokså bra. Han virket også snill mot min datter som jeg hadde fra et tidligere forhold.

– Var det ingen varsler om uvær?

– Tja, han virket mer egoistisk enn jeg hadde trodd. Det ble mer synlig da vi fikk felles barn. Jeg krevde at han var mer til stede.

– Hvordan?

– Nils var en sjarmør. Hele familien min elsket ham. Om noen trengte hjelp til et eller annet, tilbød han seg: «Jeg trår gjerne til».

Hjemme, derimot, gadd han knapt å løfte en finger.

– Han sluttet med å sjarmere meg etter at vi fikk barn. Det var i denne perioden mistanken om at han manglet empati vokste hos meg.

På tross av det , gikk hun det samme året opp kirkegulvet, for å gi ham sitt ja.

Sladrende søstre

– Da jeg sto der i kirken, frøs jeg på ryggen. «Dette er galskap», tenkte jeg.

– Hvorfor gjennomførte du vielsen?

– Er det ikke bare på film bruden stormer alene nedover kirkegulvet? Jeg ønsket å skape en trygg ramme rundt barna mine og trodde det var å gifte seg.

Etterpå startet krigen for fullt mellom dem.

– Han drakk mye, skrek til meg på grunn av filleting – og slo meg. Det ble bare verre og verre. Jeg ble sykmeldt fra jobben, gikk ned en haug med kilo og var selvsagt ikke den beste mammaen under slike omstendigheter.

Å innse at det gikk ut over barna fikk henne til å søke om skilsmisse.

– Døtrene mine betyr alt for meg! Barna skal ikke lide på grunn av mine dårlige valg, tenkte jeg – og handlet. Heldigvis hadde jeg gode venner som støtte.

– Hvordan reagerte han på at du gikk?

– Han ble rasende. «Ingen forlater meg», skrek han. Det var da han trakk mine søstre inn i krigen.

Dette var like etter at hun mistet moren.

– Han gråt til søstrene mine og klaget over hvor egoistisk jeg var. Han fikk dem på sitt parti.

– Hva vil det si?

– At de begynte å sette ut rykter om meg. De fortalte felles kjente at jeg bare tenkte på meg selv, at jeg hadde tatt datteren fra ham.

– Prøvde du å oppklare det?

– Jeg har aldri hatt et nært forhold til mine eldre søsken, men har jo trodd at blod er tykkere enn vann. Ja, jeg pratet med dem – uten at det hjalp. Selvsagt var det sårt å oppleve.

– «Nils sier at du også har stjålet penger fra ham», anklaget de meg, og delte sladderen med både naboer og øvrig familie.

Begge søstrene mine er enslige og har alltid hatt en forkjærlighet for kjekke Nils. De er også to sladrekjerringer. At jeg gikk fra ham, ga dem mye vann på mølla.

Det skulle bli enda verre enn sladder.

Brøt all kontakt

Først langt inn i praten røper Trine at også foreldrene og søstrene slet og sliter med alkohol.

– Det var en del av oppveksten vår, som jeg har tilgitt mine foreldre, sier hun.

– Også i barndomshjemmet mitt kunne det gå en kule varmt.

Mens Trine tok avstand fra alkohol og også jobber med å hjelpe rusmisbrukere, beskriver hun søstrene som bitre og sjalu på henne.

– Ubevisst tror jeg de misliker at jeg har klart meg bedre enn dem. At det gikk skeis med Nils, tror jeg gledet dem. Kanskje var det derfor de i fellesskap med ham overtalte min yngste datter til å bo hos faren?

– Hvordan klarte de det?

– Blant annet ved å kjøpe en hest til jenta. Klart hun lot seg friste. Selv om vi hadde delt foreldrerett, ble det vanskelig å nekte henne.

De første ti årene etter skilsmissen ble svært utfordrende.

– Jeg bosatte meg nær Nils og min yngste datter. «Jeg er her om du trenger meg», sa jeg til datteren vår.

Med sine egne søstre brøt hun all kontakt.

– Om de en vakker dag ber om tilgivelse, skal jeg vurdere å se dem, sier hun.

Les også (+): Mannen jeg elsket og hadde barn med, var en bedrager og løgner

Endelig lykkelig

I dag har Trine et nært forhold til begge døtrene.

– Også min yngste har innsett at faren mangler empati. Som voksen har hun ingen kontakt med ham.

– Har døtrene dine kontakt med tantene?

– Nei, søstrene mine er ikke hyggelige å være sammen med. «Ikke la bitterheten få grobunn», har jeg alltid påminnet barna og meg selv.

Trine har i dag den familien hun alltid har ønsket seg, sine døtre med ektemenn, fire barnebarn og en kjæreste.

– For en pur glede! Barne­barna er gullende gode, jentene har snille menn og selv fant jeg endelig også en, røper hun.

– Vi kom i prat ute i skogen. Begge elsker nemlig å gå turer.

Sprudlende forteller hun om fire lykkelige år med Trygve, som er skilt uten barn.

– Han er en fantastisk bonuspappa og elsker familien min like høyt som meg.

Neste år skal paret gifte seg.

– Jeg har aldri hatt det bedre enn nå, priser hun seg lykkelig.

– Mist aldri målet om et godt liv av syne.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle