DE BLÅ SIDENE
Det var først da jeg snakket med søsteren hans, at jeg begynte å fatte mistanke
Ola var hengiven, raus og morsom, og jeg ga meg nok en gang hen til kjærligheten. Det var først da jeg fikk søsteren hans på tomannshånd at jeg fikk øynene opp for en ukjent side ved ham.
Jeg trodde jeg hadde funnet den livslange kjærligheten da jeg møtte Ola. Etter to korte ekteskap og skilsmisser var jeg skeptisk i begynnelsen av forholdet vårt, men etter hvert slappet jeg av. Ola var en mann som ville meg alt godt. Han var hengiven, raus og morsom.
Den gangen bodde han i en lånt leilighet. Han forklarte at han hadde vært gjennom en rettssak da han ble skilt fra sin ekskone og tapte så mye penger at han ikke hadde råd til å kjøpe seg noe nytt.
Hun hadde lurt ham opp i stry, og det var så vondt å snakke om det at han ikke orket å fortelle meg detaljer fra dette forholdet.
Jeg trodde ham. Jeg trodde ham også da han fortalte at han hadde tatt en høyere utdanning, men at han ble akutt syk under den siste innspurten før eksamenene, slik at han ble forhindret fra å fullføre den og få papirene.
Ola hadde mange spennende historier. Han hadde blant annet vært på fiske i eksotiske strøk og besteget noen kjente fjelltopper. Jeg satt der full av beundring når han fortalte om alt han hadde vært med på. Men hvis jeg tok opp tråden på et senere tidspunkt, sa han bare at han ikke orket å fortelle mer og at han hadde tankene sine et helt annet sted.
Ola er lett å like. Han kan få ethvert menneske til å føle seg vel ved å gi dem komplimenter og bergta dem med sine gode og morsomme historier. Vi ble derfor bedt i mange selskaper, fordi Ola var flink til å skape god stemning og var en allsidig samtalepartner.
Han flyttet etter hvert inn hos meg, og etter et år fridde han.
– Vi er som skapt for hverandre, sa han, og jeg svarte ja, og etter halvannet år som par, giftet vi oss.
Les også (+) – Den ukjente gutten på trappen sa han var barnebarnet mitt
Avsløringer
Det gikk lang tid før jeg forsto at Ola løy om alt mulig. Han hadde lite familie. Det kom etter hvert frem at han hadde en voksen sønn som han ikke hadde kontakt med, samt en søster i Danmark.
Det var jeg som presset ham til at vi skulle besøke søsteren, og det var helt tilfeldig at jeg fikk en anledning til å snakke med henne i noen minutter på tomannshånd, mens Ola skulle til bakeren.
Jeg spurte om noen barndomsminner Ola hadde fortalt meg om. Som da de bodde på en bondegård, red på hester og hjalp til på gården i noen somre. Nei, det hadde søsteren aldri hørt om og sa at det var nok noe Ola hadde drømt.
Jeg tenkte umiddelbart at det hadde vært en misforståelse, for han hadde vitterlig fortalt meg om dette da vi kom i prat med en gjeng bønder en gang vi var på ferie.
Søsteren visste heller ingenting om rettssaken med ekskona, men kunne fortelle at det var Ola som hadde ødelagt ekteskapet fordi han hadde vært utro. Det hadde ekskona hans ringt og fortalt henne. Jeg satt der og følte meg forvirret, men sa ingenting.
Ola kom tilbake fra bakeren, og vi pratet om vær og vind. Da svogeren hans sa at han skulle kjøpe ny bil, hørte jeg Ola si at han tenkte på det samme.
Det var da jeg ble oppmerksom på en ny side ved ham, som jeg ikke hadde lagt merke til før. Ola hadde stort sett alltid erfart det samme som dem han snakket med. Sannheten var at vi aldri hadde snakket om at han skulle kjøpe seg ny bil.
Jeg bestemte meg for å observere ham fremover, og det jeg har opplevd i de siste månedene har skremt meg såpass mye at jeg vil ut av det to år lange ekteskapet vårt.
Ola lyver om det meste. Jeg kan spørre ham om han har husket ulike ærender som jeg har bedt han om, og han kommer stadig med nye unnskyldninger eller forklaringer på at han ikke har fått gjort dem. Hva har han egentlig gjort mens han har vært borte?
I selskap med andre bløffer han om seg selv og livet sitt. Det vet jeg fordi jeg både har googlet ham og ringt søsteren hans for å sjekke detaljer.
Ola har aldri besteget en fjelltopp. Han har aldri reist så mye som han gir uttrykk for eller tatt den lange utdannelsen han har fortalt meg om. Det er løgn alt sammen.
Les også (+) Før datteren min døde, ringte hun og avslørte en mørk hemmelighet
Skuffet
For noen uker siden ba jeg ham om å dra innom en butikk for å kjøpe noe på salg for meg, men han kom tomhendt hjem.
– Fikk du ikke tak i det? spurte jeg.
Han ristet på hodet og sa at det var utsolgt. Jeg kunne ha trodd på ham, men noe fikk meg til å ringe butikken for å høre, og de kunne bekrefte at de hadde varen i butikken og aldri hadde vært utsolgt.
Ola er fylt med disse små og hverdagslige løgnene, og jeg opplever det som skremmende. Samtidig orker jeg ikke konfrontere ham, for da er jeg redd han bare vil vikle seg inn i enda flere løgner.
Jeg er så skuffet og sliter skikkelig med følelsene mine om dagen. Ola har mange fine sider, men jeg kan ikke leve med alle disse løgnene hans. Jeg vet at jeg må avslutte ekteskapet så fort som mulig.
Det eneste jeg ser når jeg ser på Ola i dag, er en mann som sliter med seg selv og som har lært seg en måte å kompensere for sin lave selvfølelse på.
Han har ordene i sin makt og kan lure hvem som helst til å tro på det han sier, noe som gir ham anerkjennelse og status. Men jeg kan ikke leve med en mann jeg ikke stoler på.
Jeg gruer meg til denne skilsmissen, for Ola aner ikke hva jeg vet om ham, og jeg er redd for reaksjonene hans. Så det eneste jeg ser frem til akkurat nå er å få alt overstått og begynne helt på nytt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
