Leserne forteller
Det var et sjokk da pappa døde. Så fikk jeg vite om ektepakten
Jeg vet at arv ikke er noe du skal planlegge eller regne med, og derfor forsøker jeg å legge bort det vonde som skjedde meg.
Jeg er et særkullsbarn, en datter pappa fikk før han giftet seg med min bonusmor og fikk tre barn med henne. I alle år mens jeg vokste opp, følte jeg at han var like glad i meg som halvsøsknene mine, men de siste to årene har jeg tvilt litt.
Hvis han elsket meg like høyt, hvorfor gjorde han det han gjorde? Hvordan kunne han underskrive en ektepakt, som raderte meg ut av arven med et pennestrøk?
Pappa var en snill mann, en person alle likte. For meg var han verdens beste pappa. Selv om moren min og han var uenige om mye og aldri fikk et godt forhold, gledet jeg meg til hver gang vi skulle være sammen.
Jeg husker da han møtte Sol, kona. Hun var så mild og snill, hun også, og tok godt vare på meg. Selv om mamma snakket negativt om henne og sa at hun hadde hørt ting om henne, som ikke var bra, ble jeg glad i henne.
De giftet seg, og jeg var brudepike. Så fikk de tre barn. Fordi mamma ikke ville at jeg skulle ha to hjem, bodde jeg hos mamma og var hos pappa annenhver helg. Det var vanlig den gangen at det var sånn.
I årene da min halvsøsken var små, husker jeg at jeg syntes det var slitsomt å være hos pappa og familien hans, for det var så bråkete. Jeg var ikke vant til så mye leven og rot og valgte ham bort, også fordi mamma sa at det var greit.
I ettertid har jeg sett at dette kanskje var sårende for pappa, men da jeg ble voksen, fikk vi igjen god kontakt og snakket ofte sammen.
Når han og jeg kunne møtes alene og snakke, var det gode stunder for meg, jeg trengte å ha faren min for seg selv iblant.
Jeg merket at Sol, etter at hun fikk barn selv, ikke var så opptatt av meg, uten at det opplevdes som sårende. Jeg så jo at hun hadde det veldig travelt.
Les også (+): Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Arven
For to år siden døde pappa brått av hjertestans, og det var et sjokk.
I dagene etterpå søkte jeg hjem til Sol og søsknene mine og vi gråt sammen. Jeg var så inderlig lei meg, og det føltes godt at vi sto sammen i sorgen.
Etter begravelsen begynte mamma å snakke om arven jeg skulle få og hvordan jeg skulle bruke pengene jeg fikk. Pappa eide et hus og en hytte, så hun regnet med at det ville bli en god sum som tilfalt meg.
Hun sa også at jeg burde be om å få et familieklenodium etter besteforeldrene mine, en gammel skuvseng, som pappa hadde sagt at jeg skulle ha en dag.
Lite ble slik mamma gikk ut fra. Jeg ble innkalt til et møte, der jeg ble fortalt at pappa ikke eide noen ting bortsett fra penger han hadde på konto.
Det ble lest opp en ektepakt, som han hadde skrevet under på ti år tilbake i tid. Den sa at Sol hadde særeie på alt.
Jeg fant ingen ord først; jeg satt som lammet og hørte Sol si at det var pappa som hadde ønsket å sikre henne. Han ville at hun skulle kunne fortsette å bo i det som hadde vært hjemmet deres, og at hun skulle ha hytta. Pakten ble skrevet uten at jeg ble informert – ingen hadde noensinne fortalt meg om den.
Hvis pappa og Sol hadde hatt felleseie, kunne jeg som særkullsbarn ha krevd å få min arv da han døde, og dette var det de ville unngå. I prinsippet betydde overdragelsen at Sol eide alt.
Det eneste som jeg kunne få, var noen eiendeler, og det ble ikke skuvsengen, for den hadde pappa gitt til halvsøsteren min allerede.
Da bankkontoen hans ble gjort opp, tilfalt én tredjedeler Sol, mens de tre søsknene mine og jeg delte de resterende to tredjedelene. Det ble noen titusener på meg.
Det som skjedde er fortsatt litt sårt, men samtidig er jeg opptatt av ikke å tenke på det. Mamma sier at jeg burde ha kuttet kontakten med Sol og søsknene mine, men jeg gjør i stedet det jeg kan for å fortsette å ha et godt forhold til dem.
De er familien min, tross alt. Kanskje en dag vil de forstå hva slags situasjon jeg kom i etter pappas død, og kanskje en dag vil de gjøre det godt igjen. I verste fall, når hun dør, arver hennes tre barn alt mens jeg får ingen ting.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
