De blå sidene
Jeg ble så sjalu at jeg forfulgte min mann. Så kom en overraskende telefon
Jeg var sikker på at mannen min var utro. Han var borte på jobb og møtte så mange flotte damer.
Jeg har egentlig aldri vært plaget av sjalusi. Jeg tror på frihet under ansvar og at en partner ikke bedrar meg til det motsatte er bevist.
Men da jeg ble arbeidsledig for halvannet år siden og sto helt uten jobb og fremtidsplaner, skjedde det noe med meg.
De første ukene var det deilig å være hjemme. Det føltes som en ferie. Men etter hvert begynte jeg å kjede meg. Jeg søkte på flere jobber, uten hell. Jeg merket at jeg ble mer og mer deprimert, og jeg følte meg både unyttig og lite verdt.
Jeg mistet gnisten, og jeg orket ikke å søke på flere stillinger; jeg fikk jo ikke jobb uansett! Det ble til at jeg snudde døgnet.
Mannen min ble sur og irritert på meg, og forholdet hanglet.
Han forventet at jeg skulle ha middagen på bordet når han kom hjem, og sørge for at hjemmet vårt var rent og ryddig til enhver tid, jeg som likevel bare gikk hjemme.
Men det hadde jeg ikke tiltak til. Alt virket uoverkommelig for meg. Jeg hadde ingen energi, men følte meg mislykket og var mer eller mindre handlingslammet.
Jeg fikk altfor god tid til å gruble over hvor fastlåst jeg følte meg og hvor lite jeg fikk ut av livet.
Jeg tenkte også på alle menneskene mannen min møtte gjennom arbeidsdagen sin. Alle de flotte damene som hadde mye spennende å snakke om!
Jeg skapte fantasier om de kvinnelige kollegaene hans og kjente at sjalusien min vokste. Kunne det være at han bedro meg?
Fantasiene tok helt overhånd. Det var det eneste jeg tenkte på. Sjalusien var voldsom.
Jeg begynte å følge med på alt han foretok seg. Også når han dro og når han kom hjem, i mitt forsøk på å avdekke utroskap.
Jeg gikk så langt at jeg kjørte og sjekket om han dro dit han sa at han skulle etter arbeidstid, men jeg oppdaget ikke noe uvanlig. Jeg sjekket også mobiltelefonen hans, men der fant jeg heller ingenting.
Likevel var jeg hele tiden redd for å miste både ham og hjemmet vårt. For i mitt hode var jeg ingenting verdt, jeg som ikke engang fikk en jobb.
Utad prøvde jeg å late som ingenting. Jeg fortalte ingen om hvor mistenksom jeg var blitt, og at jeg var sikker på at jeg ble bedratt. Jeg gjorde som ingenting, mens følelsene mine var kaotiske og vonde.
Les også (+): At skilsmissen skulle ende på denne måten, hadde jeg aldri trodd
En overraskende telefon
Jeg viklet meg inn i en urealistisk og nedbrytende tankevirksomhet gjennom flere måneder. Jeg bar på en nagende uro, og mange netter lå jeg våken med grubleriene mine.
Men så snudde det - heldigvis!
En tidligere kollega ringte plutselig en dag og tilbød meg jobb. Helt ut av det blå. For meg ble denne jobben redningen.
Alle mine destruktive, depressive og mistenksomme funderinger forsvant som dugg for solen da jeg først kom meg ut i jobb igjen. Da fikk jeg noe helt annet å tenke på.
Og jeg stortrivdes! Jeg ser i ettertid at min sjalusi var helt ubegrunnet, og at den vokste seg stadig større fordi jeg følte meg usikker og lite verd i en utfordrende livssituasjon. Omsider har ekteskapet mitt stabilisert seg igjen.
Jeg har funnet tilbake til tryggheten og roen i meg selv, og jeg har fortalt mannen min om hvordan jeg egentlig hadde det i den perioden.
Han ler av det i dag, men han sier også at han ville ha møtt meg på en annen måte hvis han hadde visst om sjalusien min og hvordan jeg hadde det.
Nå vet jeg at vi begge lærte noe gjennom den vanskelige perioden. Særlig om hvordan tankene våre kan føre oss på ville veier og skape vrangforestillinger i hodet vårt.
Når usikkerheten får grobunn, er det fort gjort å begynne å se spøkelser og tro på egne fantasier.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
