Denne historien har jeg skrevet til deg, mamma. Jeg håper inderlig du leser den

«Jeg skjønner ikke at du orker å bruke så mye tid på moren din», sa en kollega da jeg nevnte at jeg skulle hente moren min etter jobb, og at vi skulle ut og spise middag.

Tidligere den samme uken hadde jeg vært hos henne hver eneste dag. En av dagene dro jeg innom med jordbær og fløte, som er hennes favoritt.

En annen dag kjørte jeg henne til frisøren og støvsuget leiligheten og skiftet på sengen.

Jeg bruker mye tid på moren min. Det er mange som reagerer negativt på at vi har så mye kontakt. Men jeg gjør det av glede og takknemlighet.

For meg er det ikke et offer å bidra til at mamma kan klare seg i leiligheten sin uten hjelp fra andre enn meg.

For det fantes en tid tidligere i livet mitt hvor jeg lovet meg selv at jeg skulle stille opp i hennes alderdom, og det løftet kommer jeg aldri til å bryte.

Det handler om alt mamma har gjort for meg og mine to sønner, slik at vi fikk et fullverdig liv i den største krisen jeg har hatt.

Les også (+): Jeg ville egentlig skille meg. Det som skjedde, endret alt

Mamma støttet meg

Jeg var i begynnelsen 20-årene da jeg var sammen med Stefan. Vi var så forelsket, og jeg flyttet inn i leiligheten han leide. Alt gikk fort mellom oss.

Etter få måneder ble jeg gravid, og jeg trodde jo at det skulle være oss for alltid. Jeg tenkte ikke så langt den gangen, for jeg hadde ingen fast jobb eller utdannelse.

Jeg hadde en rekke strøjobber, mens Stefan jobbet på en fabrikk. Vi hadde dårlig råd, men vi var positivt innstilt til å stifte familie.

Mens jeg gikk gravid, døde faren min brått og uventet av hjerteinfarkt. Det ble en vanskelig tid, også for mamma. Men da Tim kom til verden, ga det oss noe annet å tenke på, som lindret savnet etter faren min.

Det var ikke meningen at jeg skulle bli gravid igjen, men da Tim var ni måneder, oppdaget jeg at jeg var gravid.

Jeg fikk først panikk, men vi bestemte oss for å beholde barnet. Mamma støttet oss, og plutselig hadde vi to små gutter i huset.

Så kom den store krisen. Stefan hadde funnet seg en annen og forlot meg og guttene. Jeg tryglet og ba ham om å bli, om å tenke på guttene våre, men ingenting hjalp.

De var små, jeg hadde knapt penger til mat på bordet, og jeg hadde ingen steder å bo. Stefan sa opp leiligheten og flyttet rett inn til henne.

Jeg kan ikke forklare hvor tøft jeg hadde det på den tiden, men var det én som forsto det, så var det mamma.

Hun ryddet plass til meg og guttene, og vi flyttet inn til henne. Det ble en hektisk, men fin tid.

Mamma har alltid vært en handlekraftig dame. Jeg har alltid vært en urealistisk drømmer. En dag satte mamma seg ned med et prospekt foran seg.

Hun ville kjøpe en tomannsbolig vi kunne bo i alle sammen, og hun ville at jeg skulle ta en utdannelse. På den måten kunne hun hjelpe meg i hverdagslivet.

Mamma tok den kontrollen jeg ikke evnet å ta på den tiden. For meg hadde alt gått fullstendig i oppløsning, og jeg klarte ikke å tenke klart.

Mamma kjøpte tomannsboligen, og slik kom jeg i gang med livet mitt. Jeg søkte meg inn på et studiet og kom inn. Mamma sto ved siden av meg og oppmuntret meg.

– Dette klarer vi sammen, sa hun bestemt.

Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Trygg havn

Hun loset meg gjennom studiet ved siden av sin fulltidsjobb. Og hun hjalp meg med barna og lagde middag til oss.

Hun forsørget oss, og selv om jeg hadde minimalt med penger selv på den tiden, husker jeg tilbake på den perioden med stor glede.

Og det beste var at jeg så at guttene mine hadde det bra. De lekte ute i hagen og koste seg, mens mamma stekte vafler og serverte dem is og jordbær. Hun har hjulpet til med alt fra lekser, bursdagsfeiringer og fritidsaktiviteter, på en effektiv måte.

Da jeg var ferdig utdannet og fikk min første jobb, kunne jeg ikke bli stoltere. Det var så stort å mestre noe, og jeg kjente hele tiden på hvor takknemlig jeg var.

Mamma hadde sørget for oss alle tre, og det var da jeg lovet meg selv at jeg skulle stille opp den dagen hun trengte meg.

Jeg tror at livet mitt hadde sett helt annerledes ut hvis ikke mamma hadde grepet inn. Og jeg tror også at mine to sønner har klart seg så bra som de har, på grunn av mammas tilstedeværelse.

Mamma var den trygge havnen for oss alle, og vi bodde i samme bolig i 14 berikende år. Da fant jeg den store kjærligheten og flyttet sammen med ham. Huset ble solgt, og mamma kjøpte en praktisk leilighet.

Derfor stiller jeg opp for mamma med glede. For meg er det ingen belastning å bruke masse tid på henne, for at hun skal ha en god og trygg alderdom.

Jeg vet at hun kommer til å søke om en omsorgsbolig når hun selv føler at tiden er inne. Og jeg vet at hun aldri vil utnytte meg eller ta meg som en selvfølge.

Hun har lært meg at vi skal stille opp for hverandre og være støttende. Hun har også lært meg at det alltid finnes løsninger på problemer, og at livet har mange kriker og kroker.

Jeg trives sammen med henne. Vi kjenner hverandre godt, og vi har det morsomt sammen. Hun kan le av seg selv og at hun ikke håndterer hverdagen sin så godt lenger.

Med humor og selvinnsikt er hun lett å være sammen med. En gang ble jeg og barna mine sviktet av Stefan, men vi har heldigvis klart oss bra likevel.

Mine barn har vokst opp uten en pappa rundt seg, men jeg kan med hånden på hjertet si at mormor har fylt hans sko på alle måter.

Og inni meg vil jeg alltid tenke at jeg skylder henne alt, og at jeg alltid vil være takknemlig for det hun gjorde for oss den gangen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Mamma var så sjarmerende og hyggelig. Ingen trodde på det jeg sa

Pappa har fått ny kjæreste. Jeg skammer meg