Samtale i natten
Datteren min tror jeg er en utro drittsekk, for det har moren hennes sagt
Trond kjenner på de gode minnene fra datteren var liten og savner kontakten med henne. Han vet hvorfor hun har vendt ham ryggen, men velger å tie om hvorfor moren hennes og han gikk fra hverandre.
– Jeg savner min datter, slår Trond fast.
Den høye og barske mannen har en sårhet i den dype stemmen. Nå er datteren voksen, men vil ikke ha noe med pappaen å gjøre.
– Hun er min yngste. Da hun kom til verden, var jeg allerede pappa til tre gutter.
Plutselig braker latteren løs.
– Jeg trodde først at det var noe galt med babyen, forteller han om sitt første møte med henne på fødestuen.
– Hun hadde jo ingen tissefant. Slik jeg var vant med fra guttene mine.
«Det er en jente!» måtte jordmoren forklare.
– Mathilde er en nydelig jente. Jeg er veldig stolt av henne. Det er bare så trist at hun tar avstand fra meg.
– Vet du hvorfor?
– Bitterhet. Hun tror jeg forlot moren hennes. Sannheten om hva som skjedde, er en annen.
Skilsmisse
De to eldste sønnene er fra første ekteskap.
– Mammaen deres var mitt livs største kjærlighet, erklærer han.
– Hun var langt over min liga. Jeg var en hengslete kar på 17 år med langt hår. Hun var ett år eldre og elegant med perler i ørene. Selv om jeg er en radikaler når det gjelder tenke- og levesett, har jeg alltid falt for «borgerlige damer».
Han har åpenbart selvironi. Trond ler gjerne på egen bekostning.
– Hvorfor ble ekteskapet oppløst?
– Er det grunn god nok å si at vi vokste fra hverandre? spør han mest seg selv.
– Hun tok den endelige avgjørelsen. Der og da gjorde det fryktelig vondt. Jeg dro til Syden med en kompis og drakk meg dritings. Jeg hadde prøvd å redde oss, men visste at det da var over.
Etter skilsmissen flyttet Trond til en annen kant av landet.
– Jeg måtte langt bort for å få en ny start.
– Hva med barna?
– De ble boende hos mammaen og den nye mannen hun giftet seg med.
Trond sier han unte henne å være lykkelig, men syntes det var tungt bare å se barna av og til.
– De fikk på en måte en ny far i han som bodde sammen med dem.
– Hvordan reagerte du på det?
– Jeg er takknemlig for at han tok seg av ungene mine.
Savnet av barna gjorde ham åpen for å starte det han kaller kull nummer to.
– Dessverre skulle heller ikke det bli den sammensveisede familien jeg håpet å kunne skape.
Den unge
I forkant av den neste etableringen gjorde Trond sitt for å riste av seg kjærlighetssorgen.
– Det ble noen damer, som han uttrykker det.
– Riktignok sies det at vi kan oppleve den store kjærligheten flere ganger, men for meg kunne ingen måle seg med min første, Katrine.
Og så møtte han Rita.
– Hun jobbet i resepsjonen på min nye arbeidsplass. Den vakre jenta hadde en utstråling som traff meg i hjertet.
– La du an på henne?
– Det var snarere tvert om, påstår han.
– Jeg var en 40-årig, skilt tobarnsfar. Hun tyve år yngre med langt bedre muligheter på kjærestefronten. Selv om jeg ble betatt, holdt jeg meg behørig unna.
– Hva skjedde videre?
– Det var ingen tvil om at hun flørtet, deler han.
Fliret røper at det sjarmerte ham.
– Bare med deg?
Igjen ler han godt.
– På den måten, ja, sier han og fraber seg å være innbilsk.
– Det var ikke til å ta feil av. Kort etter, på en firmafest, ba hun om å få bli med meg hjem.
Den natten ble Rita gravid med deres første barn.
Utro
Hun ble boende hos ham. Etter å ha født sønnen kjøpte de seg hus.
– Vi ble aldri gift, men i mine øyne var vi ment å være et par livet ut.
– Fordi dere fikk barn, eller fordi hun var din nye kjærlighet?
– Det ble hun aldri på samme måte som Katrine, men hun var en moden, klok og imponerende kvinne. Jeg hadde stor respekt for Rita.
– Hadde?
– Ja, det som skjedde etter at Eline ble født, skuffet meg veldig.
I dag er også det konflikten med nettopp datteren Eline.
– Jeg elsker alle barna mine, men har nærere kontakt med de to siste. Da jeg flyttet, var de ti og tolv år, og vi ble boende i samme by.
– Ante du at bruddet kunne komme?
– Det var aldri en glødende kjærlighet mellom Rita og meg, men jeg trodde vi hadde nok til å bli hos hverandre. Det overrasket meg å få vite at hun var utro.
Les også (+): Jeg drømte om den store kjærligheten
Savn
En venninne av samboeren hans sladret.
– Da jeg konfronterte Rita, innrømmet hun straks utroskapen. Kaldt ba hun meg flytte. Det var ingen bønn.
Med tanke på barna lot han henne beholde huset.
Etter bruddet viste de likevel et sinne overfor ham.
– Alle mine fire har lagt skylden på meg. Jeg var jo den som flyttet.
– Hvordan har de vist det?
– De eldste har anklaget meg for å ha vært en travel mann på byen. Riktignok har jeg korrigert dem og sagt at det var som singel, men jeg har tiet om forholdet til mødrene.
Trond mener det er riktig av ham.
– Det bør bli mellom mødrene og meg.
Med årene er sønnen og han blitt godt forlikte.
– Vi har mange fine stunder. De eldste har også gitt meg barnebarn, forteller han stolt.
– Datteren min derimot tror fortsatt at jeg er en utro drittsekk, og nå er hun snart tredve! Hun ringer meg for eksempel aldri. Sist vi møttes, hadde kjæresten gått fra henne. «Jeg var utro. Trolig et gen jeg har arvet fra deg», sa hun anklagende.
Han ble sittende taus.
«Skal jeg fortelle sannheten?» grublet jeg.
Trond vil ikke ødelegge det nære forholdet mellom mor og datter.
– Jeg har så mange fine minner om fra den tiden datteren min var liten. Mitt håp er at Eline en dag vil tilgi meg, for ironisk nok aldri å ha vært utro mot moren hennes.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2021.
