Datteren min på 13 fikk en ny venninne, men det var noe som skurret skikkelig

Den 13 år gamle datteren min, Emma, hadde alltid vært en viljesterk jente som helst lekte med guttene da hun var liten.

Etter som hun ble eldre, begynte hun å søke seg mer mot jentene i klassen, men hun hadde ikke så lett for å bli venner med dem. Heldigvis endret det seg da det begynte en ny pike i syvende klasse.

Den nye jenta het Sofie, og den spinkle jenta med tannregulering var så sjenert og usikker at Emma umiddelbart tok henne under sine vinger.

Første gang Emma hadde med seg Sofie hjem, banket jeg på døren til rommet hennes og serverte te og et kakestykke til hver.

Emma, som elsker kaker, tok for seg, men Sofie spiste ingen ting. Hun nærmest hvisket at hun ikke tålte gluten og sukker, og hun kunne bare ha soyamelk i teen.

Slik melk hadde ikke jeg i huset, men jeg tilbød henne en skål med nøtter og rosiner. Da svarte hun at de måtte være økologiske, ellers ville hun bli syk av å spise dem.

– Stakkars liten, det er hardt å være allergiker, tenkte jeg.

Men det viste seg raskt at det ikke handlet om mat-allergi. Snarere var det slik at Sofies foreldre var veganere og overbeviste om at alt annet enn biodynamiske grønnsaker var den rene gift.

Emma kom hjem og fortalte hvordan de filtrerte vannet fra kranen før de drakk det. Alle former for farge- og tilsetningsstoffer var også strengt forbudt hjemme hos Sofie.

Angst for ulykker

I mine ører hørtes det ut som de var temmelig fanatiske, men jeg tok det ikke så alvorlig, jeg var bare glad for at Emma og Sofie var blitt venninner.

De var forskjellige typer, og det viste seg å bli en styrke for vennskapet. Sofie påvirket Emma, slik at hun utviklet sine mer feminine sider, mens Emma påvirket Sofie slik at hun ble litt mer modig.

I starten hadde ikke Sofie tort gå i svømmehallen, for eksempel. Hun hadde hørt om så mange drukningsulykker og om folk som hadde stupt og brukket nakken.

I det hele tatt var hodet til Sofie fullt av angst og uro for alle ulykker som kunne ramme henne.

Etter hvert fikk Emma likevel lokket henne til å overvinne engstelsen og gjøre noe av det hun i utgangspunktet ikke torde. De overnattet i telt i hagen vår, og på en klassetur fikk Emma lokket Sofie opp i berg-og-dal-banen.

I takt med at Sofie oppdaget at verden slett ikke var så farlig, ble hun også mer sikker på seg selv. Hun ble også mindre redd for hva hun spiste. Når hun var hjemme hos oss, sa hun ikke lenger nei takk til kake, og inne på jenterommet gikk det med en del sminke og parfyme.

For nå var begge jentene blitt svært interesserte i guttene. De hadde til og med begynt å ha små stevnemøter på burgerbaren etter skoletid. Her kunne de ta en cola og dele på et beger med pommes frites. Jeg så ikke det som noe problem i det hele tatt.

Men da Sofies foreldre fikk vite at hun og Emma hadde vært der, ga de henne en ordentlig overhaling, og hun fikk husarrest i 14 dager.

Da hun hadde «sonet straffen», møtte de ikke guttene på burgerbaren lenger, men hjemme hos oss.

Det var ganske uskyldig, 13-åringene satt på Emmas rom og lo og skravlet mens de hørte på musikk.

Les også (+): Samboeren min var egoistisk og slem, men jeg var så redd for å bli alene

Luktet røyk

En fredag ettermiddag gikk vennegjengen i stedet hjem til en av guttene. Samme kveld ringte faren til gutten rundt til oss foreldre og fortalte at han var kommet hjem fra jobben og hadde kjent at det luktet sigarettrøyk fra kjellerstuen.

Han hadde også funnet et par sneiper i noen tomme ølbokser. Han hadde tatt en alvorsprat med sønnen, som hadde tilstått at de hadde lekt «Flasketuten peker på» og at de hadde utfordret hverandre til å ta et trekk av sigaretten og en slurk øl.

Det var ikke fordi faren tok det så tungt at han ringte rundt, men han mente at vi andre foreldre burde vite at barna våre nå var kommet i den alderen der slikt var spennende.

Så kanskje vi burde ta en prat med barna våre om blant annet drikking og røyking.

Men Sofies foreldre nøyde seg ikke med det. De nektet henne å se Emma mer, for de var overbevist om at alt var hennes skyld.

Da Emma gråtende fortalte meg om deres reaksjon, hadde jeg mest lyst til å ringe Sofies foreldre og skjelle dem ut. Når det kom til stykket, torde jeg likevel ikke.

Det var det derimot en annen som våget. Etter et par dager ringte det nemlig på døren. Utenfor sto Sofie med en stor sportsbag. Det viste seg at hun hadde stukket hjemmefra etter at hun hadde tatt et oppgjør med foreldrene.

Hun hadde fortalt at hun ikke lenger ville finne seg i at de prøvde å styre livet hennes med all sin angst og sunnhetstyranni, og at de heller ikke kunne forby henne å se venner.

Sofie og Emma kastet seg i armene på hverandre. Da de var forsvunnet inn på Emmas rom, ringte jeg til Sofies foreldre og fortalte dem at hun var hos oss.

Det endte med at Sofie fikk viljen sin, og jentene fikk holde sammen.

I dag er de to blitt 18 år. De er fortsatt svært forskjellige, men når de står og «doller seg opp» foran speilet før de skal ut, er det med samme appetitt på tilværelsen. Og Sofie er ikke lenger redd for å ta for seg av livet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle