DE BLÅ SIDENE
Jeg hadde én egenskap som ødela alle forholdene mine
Tre ganger fant jeg den store kjærligheten, for så å miste den igjen. Dessverre var jeg skyld i det selv.
Det føles så utrolig deilig å sitte her ved mitt eget kjøkkenvindu med en kopp kaffe og en bærbar PC, og samtidig føle ro og trygghet. Samboeren min har gått på jobb, og jeg vinket ham lykkelig av gårde. Det var en god og trygg stund.
Jeg er 34 år og har opplevd mye i livet så langt. Barndommen ble tilbrakt på et lite sted, der alle kjente alle. Det fantes ikke et menneske som ikke visste at jeg og søsknene mine hadde tøffe oppvekstvilkår.
Hvor tøft skal det være før barnevernet griper inn? Dette spørsmålet har jeg stilt mange ganger etter at jeg ble voksen. Sett i lys av min historie, griper de inn for sjelden.
For hos oss var det altfor mye bråk og frykt. Mamma og pappa likte å ta seg en real fest, og da ble hjemmet vårt fylt av voksne som skrålte og kranglet. Det var ikke vold inne i bildet, men en ordbruk som ikke hører hjemme noe sted.
Pappa var ekstremt sjalu. Han «klikket» hvis mamma var hyggelig mot andre menn. Hun på sin side, beskyldte ham for utroskap, uten at jeg kan påstå at det var noe i det. De fortsatte å holde sammen, og den dag i dag er de fremdeles et par, utrolig nok. Ting har roet seg med årene.
Engstelig
Jeg husker at jeg ofte var urolig og engstelig. Når mamma og pappa kranglet høylytt, ville jeg helst gjøre meg usynlig. Jeg tok brødrene mine med inn på rommet mitt og satte dem i gang med å pusle, eller jeg leste høyt for dem.
Festene kunne likeså godt foregå en tirsdag kveld som en lørdag. Det var vel kjent i byen at huset vårt nærmest var en slags pub, der voksne kunne feste hardt.
Fordi mamma jobbet deltid i en butikk og pappa drev sitt eget lakkeringsverksted for biler, virket ting kanskje så greit ut at ingen gikk til det skritt å sende inn en bekymringsmelding.
Sjalu
Jeg vokste opp i et hjem hvor jeg fikk mat og hadde rene klær, men de voksne hadde ikke tid eller fokus nok til å gi barna sine kjærlighet. De elsket å feste og omgås likesinnede. Når søndagsmorgenen kom, var de totalt utslitt og sov til langt på dag. Jeg tok meg av søsknene mine.
Heldigvis hadde jeg to gode venninner, og vi fikk en fin tenåringstid, isolert sett. Jeg var interessert i gutter og oppdaget at gutter også likte meg. Det ga en god følelse.
Da jeg var 17 år, fikk jeg min første ordentlige kjæreste. Det var stort, husker jeg.
Jeg var nesten voksen og hadde mange romantiske drømmer om hvordan et kjærlighetsforhold skulle være. At det ikke skulle være som mine foreldres, var helt klart.
Problemet var at jeg omtrent fra første dag følte en sjalusi som jeg ikke hadde herredømme over. Jeg ville vite hva kjæresten min gjorde til enhver tid. Hvis han var hyggelig mot en annen jente, følte jeg straks mistenksomhet og ville vite hva han syntes om henne.
Kjærelighetssorg
I dag ser jeg at jeg var ekstremt usikker, og jeg hadde ingen erfaring fra parforhold. Jeg forgudet Rune og ville være sammen med ham hele tiden. Det ble selvfølgelig slitsomt for ham.
En dag, etter at jeg hadde beskyldt ham for å flørte med en annen, gjorde han det slutt. Jeg gikk inn i mitt livs første kjærlighetssorg.
Jeg sørget og ville ha ham tilbake i ett år. Jeg gjorde mye rart i denne tiden, som å spionere på ham utenfor hans eget hjem. Jeg skammer meg når jeg tenker tilbake på det.
Ny kjærlighet
20 år gammel fant jeg imidlertid kjærligheten på nytt. Da hadde jeg flyttet hjemmefra og bodde i en annen by, hvor jeg jobbet i en kiosk. Mine to beste venninner hadde også flyttet til denne byen, og vi var sammen og hadde det fint.
Å møte Robert var fantastisk. Han var en helstøpt, ung mann som drev aktivt med fotball og var sunn både fysisk og mentalt. Jeg var så stolt over at han ville ha meg.
Men nissen var med på lasset. Jeg var fortsatt sjalu og usikker. Fordi jeg var livredd for å miste ham, så jeg spøkelser på høylys dag.
Jeg beskyldte ham for å flørte med andre og for å ha bedratt meg bak min rygg. Han sa jeg var gal og måtte gjøre noe med sjalusien min. Men jeg klarte ikke å kontrollere den. Det var som om den lå i meg og tvang seg frem.
Trengte hjelp
Bare de som har kjent på en slik voldsom sjalusi selv, vet hva jeg snakker om. Nå, som voksen, ser jeg at jeg arvet mine foreldres usikkerhet i kjærligheten, eller jeg hadde det med meg som en miljøbelastet ting. Seks måneder etter at Robert og jeg flyttet sammen, pakket han sakene sine. Han orket ikke mer drama.
Jeg ble gal da også. Jeg brukte all tid og energi på å finne ut alt om hans bevegelser i tiden som fulgte. At jeg gjorde meg selv vondt, så jeg ikke.
Til slutt innså jeg at det var jeg som var problemet. Det var vondt. Da jeg to år senere møtte en ung mann gjennom jobben min, var jeg bestemt på å tøyle de destruktive følelsene. Jeg tvang meg selv til å holde sjalusien for meg selv. Jeg klarte det en stund.
Så sprakk trollet. Det skjedde etter at kjæresten min hadde møtt ekskjæresten. Jeg skrek og hylte at han egentlig ønsket å få henne tilbake, og at han likeså godt kunne ha slått meg.
Da jeg fikk roet meg, var jeg så lei meg som jeg aldri tidligere hadde vært. Jeg så meg selv og forsto at jeg var blitt helt lik foreldrene mine. Det jeg selv hadde hatet at de gjorde, var en del av min personlighet.
Det tredje forholdet tok også slutt. Han orket ikke å føle seg kontrollert. Før han dro, sa han at jeg trengte hjelp til å få følelseslivet mitt på plass. Jeg var enig.
Tillit
Fordi jeg innså at følelseslivet mitt var kaotisk, tok jeg kontakt med en alternativ behandler som jeg kjente litt fra før. Overfor henne satte jeg ord på alle de irrasjonelle følelsene mine. Hun konstaterte at dette handlet om to ting: Usikkerhet og tillit.
Vi snakket mye om tillit i timene jeg hadde hos henne. Jeg lærte at uten tillit får du ingen relasjon. Alle bånd mellom mennesker er basert på dette fine begrepet. Det handler om gjensidighet. Tillit favner om egen integritet, samtidig som den åpner og gir plass til den andres.
Les også (+) "Far ukjent" sto det på fødselsattesten min. Sannheten var et sjokk
Falt på plass
Det skal sies at jeg bar med meg mye vanskelig fra oppveksten. Det er godt å ha den forklaringen. For jeg var ikke ond, bare redd for å miste. Jeg hadde forkvaklede rollemodeller og ingen erfaring med en sunn kjærlighetsrelasjon.
Men for to år siden, etter å ha fått mitt eget følelsesliv på plass, møtte jeg Roar. Han er to år eldre enn meg og er helt fantastisk. Da falt ting endelig på plass. Fra første stund følte jeg en deilig ro når vi var sammen.
Dette forhold er tuftet på tillit. Jeg stoler på ham, og han på meg. Vi har en gjensidighet i alt. Det føles så ubeskrivelig herlig. Jeg knekte koden til slutt. Neste sommer gifter vi oss.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 16/09 2021.
