Jeg holdt ut med Tormod for barnas skyld. Det kunne fått alvorlige konsekvenser

I dag kom sønnen min, Einar, innom. I forbifarten fortalte han at faren hans skal flytte nordover. Han skal overta sin avdøde onkels gamle hus.

Jeg sa ingenting. Ikke tror at jeg Einar bryr seg så veldig om hvor faren hans bor heller, fordi de kun har sporadisk kontakt.

Men da Einar dro, satte jeg meg ned for å tenke tilbake på livet mitt. Og på valgene jeg tok den gangen jeg var gift med Tormod.

Verdensvant

Jeg møtte Tormod som 30-åring og ble raskt forelsket. Han var verdensvant og visste hvordan han skulle kurtisere en kvinne. Jeg hadde studert i noen år og ellers levd et ganske beskyttet liv.

Han hadde bodd mange år utenlands, snakket flere språk og var kunnskapsrik. At han i det hele tatt ønsket å være sammen med meg, tok jeg som et stort kompliment.

Jeg ønsket meg barn, og allerede etter et års tid ble jeg gravid. Dermed var det Tormod og meg. Vi giftet oss, vi fikk først Einar, og to år senere kom Eirik til verden. Det ble en hektisk småbarnstid, men jeg trivdes i tilværelsen.

Arbeidsulykke

Så ble Tormod utsatt for en arbeidsulykke. Først ble han ble langtidssykmeldt, og senere ble han uføretrygdet.

Etter en stund merket jeg at han hadde drukket da jeg kom hjem fra jobb. Men jeg sa ingenting. Jeg håpet at det ikke skulle gjenta seg. Men etter hvert var det akkurat dette jeg kunne forvente etter en arbeidsdag.

Tormod både kjedet seg og selvmedisinerte seg for smertene. Ubehaget knyttet til drikkingen vokste med tiden. Først forsøkte han å skjule drikkingen, men etter hvert brydde han seg ikke lenger om å gjemme flaskene. Han drakk mer, og han drakk oftere.

Les også (+) Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld

Berørte barna

Når han hadde drukket, kjeftet han på barna for bagateller. Jeg registrerte at de kunne bli skremte av sin egen far. Jeg var på vakt og ville beskytte guttene. Jeg tok dem ofte med meg ut rett etter middagen, og vi tilbrakte mye tid på lekeplassen, mens Tormod sov ut dagens rus på sofaen.

Jeg prøvde å snakke med Tormod om drikkingen, men han forsto ikke problemet. Han hadde full kontroll, og han mente at jeg lagde store problemer ut av ingenting.

Han var også overbevist over at guttene våre ikke la merke til at han drakk, fordi de var så små. Men jeg så at det berørte dem. Ofte forsvant de inn på rommet i stedet å være sammen med faren sin.

Tvilen kom snikende. Hadde jeg valgt riktig?

Satte barna foran

Jeg truet med skilsmisse, men det nyttet ikke. Tormod sa at det var greit at jeg ville skilles. Men da kom han til å gjøre alt i sin makt for å få den daglige omsorgen for barna. Han var så fast bestemt på at de skulle bo hos ham, at jeg la bort tanken på skilsmisse.

I årene som er gått etter at jeg omsider gikk ifra Tormod, har jeg undret meg over hvorfor jeg ikke gikk fra ham tidligere. Svaret jeg har kommet frem til, er at jeg ble værende fordi jeg ville beskytte barna mine.

Det høres sikkert merkelig ut, men det var det eneste som sto i hodet mitt. Hvis jeg ble i ekteskapet, hadde jeg i det minst litt kontroll på tilværelsen og kunne ta med meg barna ut av huset.

Ville ha kontroll

Ved en skilsmisse fryktet jeg at barna skulle bo hos Tormod, eller at vi skulle dele omsorgen, slik at de ble boende hos faren annenhver uke. Det kunne jeg ikke la skje, i hvert fall ikke så lenge de var så små og ikke i stand til å tale sin egen sak.

Jeg visste også at Tormod aldri ville innrømme at han var blitt alkoholiker – hvis jeg hadde meldt min bekymring om dette til noen utenforstående.

Forholdet mellom oss ble avsluttet lenge før vi ble skilt. Vi levde under samme tak, nettopp fordi jeg ville ha denne kontrollen over tilværelsen. Jeg fryktet at guttene våre skulle bli enda mer skadelidende hvis de måtte bo sammen med faren sin på egen hånd.

Alvorlige episoder

Et par alvorlige episoder viste at dette var en reell bekymring. En gang drakk Tormod mens han var hjemme alene. Da fire­åringen kom hjem, hadde han sovnet på sofaen mens gutten tappet i badekaret uten å skru av vannet. Dette førte til store vannskader.

Ved et annet tilfelle gikk seksåringen ut for å sykle. Tormod glemte å påse at han tok på seg hjelm. Det endte med knall og fall og hull i hodet.

Einar og Eirik var 14 og 16 år da jeg bestemte meg for at jeg hadde holdt ut lenge nok. Nå var guttene så store at jeg kunne høre hva de mente om situasjonen.

Vi tre dro sammen på en sydenferie, og der snakket vi mye om saken. Nå visste jeg at tiden var inne.

Dårlig samvittighet

Einar mente jeg burde ha flyttet fra faren deres for lenge siden. Men da jeg fortalte ham grunnen til at jeg ble værende, forsto han det.

Etter skilsmissen ble kontakten mellom Tormod og guttene sporadisk. De var store nok til å ta egne valg. På grunn av drikkingen, orket de ikke så mye kontakt med faren.

Jeg har hatt mye dårlig samvittighet overfor barna for at jeg ble værende i ekteskapet såpass lenge.

Samtidig følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Det var viktig for meg å være så tett på barna mine som mulig, for å skåne dem, følge dem opp og ikke utsette dem for å være hos faren på egen hånd.

Les også (+) Barnevernet tok et uvanlig valg. Det forandret hele livet mitt

Tror de forstår

Barndommen deres kommer aldri tilbake. Men heldigvis har vi snakket såpass mye om alt dette at jeg tror guttene forstår at det lå omsorg og kjærlighet bak når jeg ikke gikk fra Tormod tidligere.

Det er lenge siden vi har snakket om dette nå. Men måten Einar fortalte om at faren skal flytte til en annen landsdel på, vitner om at han synes det er like greit.

Det er ikke alle som er så heldige at de har to foreldre som er der for barna sine, hverken som barn eller voksne.

Dessverre opplever guttene mine akkurat det.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller