DE BLÅ SIDENE
Han gikk fra meg da datteren vår ble født. Nå sto han her og trodde han kunne være en del av familien
Asgeir sviktet meg da vår lille datter kom til verden. Nå dukket han plutselig opp igjen og ønsket å være en del av livet vårt som bestefar.
Jeg var bare 18 år da jeg møtte fem år eldre Asgeir og vi ble kjærester.
På den tiden spilte vi begge badminton i samme klubb, og jeg ble avstandsforelsket i ham samme dag han begynte i klubben. Han var høy og mørk og med et smil som smeltet alt i meg. Det gikk noen måneder før jeg skjønte at han også var interessert i meg. Da vi ble kjærester, ble jeg også verdens lykkeligste.
I løpet av det første året drømte vi om en fremtid sammen. Vi bestemte oss for at vi skulle ha to barn og vi skulle etter hvert gifte oss og bygge hus. Men den dagen da jeg virkelig ble gravid, falt alt i grus.
Sviktet totalt
Det fine forholdet vårt endret seg der og da. Asgeir fortalte at han slett ikke følte seg klar til å bli far riktig ennå. Jeg tryglet og ba ham om å bli, i alle fall til babyen ble født. Jeg håpet at det skulle endre noe i ham, å holde sitt eget barn i armene.
Asgeir ble, men det utgjorde ingen forskjell at Iselin kom til verden. Han bedro meg. Han løy mye og var stadig ute med venner eller ble borte i flere døgn uten å gi beskjed. Til slutt flyttet han ut og rett inn til en ny jente og lot meg sitte igjen med en sterk kjærlighetssorg og aleneansvaret for en baby på syv måneder.
Bitterheten vokste i meg, særlig fordi Asgeir sviktet Iselin og så henne kun sporadisk. Det var når det passet for ham, og særlig i de periodene han var singel. For han gikk stadig ut og inn av forhold, uten evne til å slå seg til ro.
Jeg var mye sint på Asgeir i denne perioden, og jeg kranglet med ham så fort jeg så ham. Da veltet jeg ut av meg alt jeg hadde på hjertet ut, uten at jeg tenkte så mye over hva jeg sa og hvordan jeg sa det. Det førte til at Asgeir tok enda mer avstand til Iselin, og at det etter hvert kunne gå flere år uten at han tok kontakt.
Bestefarsrollen
Iselin har klart seg bra her i livet. Hun ble min eneste datter. Asgeir fikk heller ikke flere barn, men giftet seg etter hvert med en kvinne som hadde barn fra før, og ble dermed stefar.
Først da Iselin ble myndig, oppsøkte hun faren sin og tilbrakte tid sammen med ham. Men selv ønsket jeg ikke å forholde meg til ham, til det var bitterheten fremdeles for levende, selv etter så mange år. For jeg syntes det var så skamfullt at han hadde sviktet sin eneste datter. Derfor hadde jeg ikke sett Asgeir på veldig mange år da Iselin og samboeren Ketil fikk sitt første barn.
En dag jeg var innom for å hilse på barnebarnet mitt, dukket brått Asgeir opp, uanmeldt. Han hadde med seg en stor bamse og en pose barneklær. Jeg kjente at jeg stivnet til og fikk det travelt med å gå derfra. Noe i meg syntes at han var frekk som bare kom innom på den måten, og tok seg til rette. Skulle han plutselig være bestefar, nå?
Etter alle årene han hadde sviktet Iselin … Gamle, sinte følelser blusset opp i meg, og jeg sa til Iselin at jeg ikke orket å være i samme rom som faren hennes.
Ble tatt på sengen
Iselin og Ketil fikk etter hvert barn nummer to, og jeg var stadig innom den lille familien. Av og til så jeg Asgeirs bil stå utenfor, men da bare kjørte jeg videre. Kom han mens jeg var der, gikk jeg med en gang.
Men så ble Iselin gravid igjen, med tvillinger. Hun gråt da hun fikk vite det, for hun følte ikke at hun hadde overskudd til å ha fire barn. Men jeg roet henne ned og sa at jeg skulle stille opp så mye som mulig. Det samme lovet Ketils mor. Vi skulle stå sammen og dra lasset, for vi vet alle hvor hektisk og tung småbarnstiden kan være innimellom.
Det var etter at tvillingene kom til verden at Asgeir ringte meg. Jeg ble tatt fullstendig på sengen. Hadde jeg visst at det var han som ringte, hadde jeg vel ikke tatt telefonen, men siden nummeret var ukjent, svarte jeg.
Han ville be om unnskyldning for all den smerte han hadde påført både Iselin og meg. Han sa at tiden var inne for å ta et endelig oppgjør med fortiden, slik at vi kunne legge det bak oss.
Godtok unnskyldningen
Jeg lyttet til det han sa. Han innrømmet at han var hadde vært veldig umoden den gangen Iselin kom til verden, livredd for å bli sittende fast i et A4-liv. Han var ikke klar for å bli pappa da jeg ble gravid. «Det var ikke du som gjorde noe galt, det var jeg som ikke hadde funnet min plass i livet», sa han overbevisende.
Jeg kjente at det gjorde meg godt at han endelig la seg helt flat og beklaget at han aldri hadde vært en god nok og tilstedeværende far for Iselin.
Han sa også at han hadde blitt voksen med årene, og at han så på barnebarna våre som en ny mulighet til å vise at han var i stand til å være en trygg og forutsigbar bestefar.
«Jeg skal ikke svikte barnebarna mine, men jeg hadde satt pris på om vi kunne være under samme tak sammen med dem?» sa han med en spørrende tone. Jeg sa at jeg skulle tenke litt på det. Dette kom så plutselig, og jeg hadde aldri forventet at han skulle ta kontakt på denne måten.
Før jeg la på lovet jeg at jeg skulle ringe ham dagen etter, når hadde jeg fått tid nok til å la denne samtalen synke inn. Årene hadde jo gått, men jeg hadde holdt fast ved alle de negative følelsene fra den gang vi var sammen og han sviktet meg. Kanskje var det på tide å én gang for alle parkere det som skjedde for så lenge siden? Og heller rette fokuset mot Iselin, Ketil og barna?
Jeg ringte Asgeir tilbake og sa at jeg godtok unnskyldningen hans og at jeg skulle øve meg på å forholde meg til hans nærvær hjemme hos Iselin.
Les også (+) Småbarnslivet var kaos og tårer – så gjorde mannen min noe helt spesielt
En ny sjanse
Nå har det gått et par år siden denne samtalen fant sted, og nå opplever jeg et gryende vennskap mellom Asgeir og meg. Det har tatt litt tid, men nå makter vi å omgås i ro og fordragelighet, både som barnevakter og på besøk hos vår datter og våre felles barnebarn. Jeg merker at jeg ler av ham og ser at han fremdeles har mye av den sjarmen jeg en gang falt for.
Jo, jeg har troen på at han ikke kommer til å svikte hverken Iselin eller barna hennes. Han holder avtaler, han stiller opp, og de små barna forguder bestefaren sin. Han har fått en ny sjanse til å vise hvem han er i dag, og den ser vi alle at han tar på dypeste alvor.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 09/02 2021, og sist oppdatert 20/01 2023.
